I går falt det dom i norgeshistoriens lengste arbeidsrettssak: I over fire uker har de sterke konfliktene utspilt seg i full offentlighet, og for første gang i historien har et søksmål om usaklig oppsigelse i Oljefondet vært til behandling i domstolsapparatet.
Historien startet i april 2004, da Elisabeth Bull Daae, som blant annet har en doktorgrad i matematiske modelleringer, for første gang fikk jobb i Oljefondet. Med årene fikk hun stadig viktigere roller, og etter hvert en lederstilling som «Head of Trading Analytics».
Annonse
Sendte inn to stevninger med en rekke krav
Reisen oppover i systemet har imidlertid ikke vært rosenrød.
I september i fjor sendte Bull Daae, ved sin advokat Sigurd Knudtzon, inn en omfattende stevning til Oslo tingrett. Her ble det blant fremsatt krav om erstatning og oppreisning som følge av brudd på arbeidsmiljøloven og likestillings- og diskrimineringsloven. Dertil ble det anført gjengjeldelse etter varsling.
Én måned senere, i oktober 2022, ble det sendt inn nok en stevning. Her ble det anført at Bull Daae var blitt lønnsdiskriminert på bakgrunn av kjønn de siste ti årene, og det ble krevd erstatning for det økonomiske tapet, alternativt beregnet oppad til mer enn 12 millioner kroner.
Den knusende dommen fra Oslo tingrett gir ikke Bull Daae medhold på ett eneste punkt.
- Nesten utelukkende lagt vekt på Oljefondets redegjørelse
- Vi er uenige i mye av bevisvurderingen, og registrerer at det er mye relevant faktum som kunne ha hatt betydning for den rettslige vurderingen som ikke er tatt med av tingretten; det er nesten utelukkende lagt vekt på Oljefondets faktumredegjørelse, sier Bull Daaes advokat, Sigurd Knudtzon.
- Hvorfor tror du tingretten har gjort det?
- Det ønsker jeg ikke å spekulere i, sier han.
- Håper dommen ikke er uttrykk for gjeldende rett
Knudtzon mener dommen reiser flere prinsipielle spørsmål.
- Dersom dommen er uttrykk for gjeldende rett hva angår likelønnsbestemmelsene i likestillings- og diskrimineringsloven, er det klart at disse ikke vil ha noen fremtidig praktisk betydning. Det vil alltid kunne argumenteres for forskjeller, og at en forskjell i lønn ikke har noen skjønnsbetydning, sier han.
Ved sin vurdering av hvorvidt det forelå brudd på likestillings- og diskrimineringsloven, som knesetter at kvinner og menn i samme virksomhet skal ha lik lønn for samme arbeid eller arbeid av lik verdi, foretar tingretten sammenligninger med tolv menn, hvorav ni har investeringsansvar i fondet.
Tingretten konkluderer med at Bull Daae ikke har utført arbeid av lik verdi hva angår mennene med slikt ansvar. Når det gjelder mennene uten investeringsansvar, mener retten at Oljefondet har sannsynliggjort at lønnen er fastsatt basert på kjønnsnøytrale kriterier.
- Svært svake vurderinger, sier Knudtzon.
Ikke trakasserende meldinger
I tingrettens dom, som er på over 60 sider, blir det tatt stilling til flere ulike anførsler om nedverdigende og kvinnediskriminerende behandling. Blant annet vises det til meldinger sendt til Bull Daae fra en av medarbeiderne:
«Kjøleskapet er nå tomt med unntak for en tom lettmelk med “best før” dato 6. september. Der ønsker jeg meg refills litt oftere, og at det inkluderes skummet melk - gjerne økologisk :)».
Hvorpå Bull Daae samme dag svarer:
«Hei, send gjerne til x, hun tar seg av dette :)».
Bull Daae involverer så HR, og skriver:
«Disse gutta bør ha nådd sin utløpsdato» og «dette skal ingen av de yngre damene få oppleve.».
Verken dette forhold, eller det faktum at Bull Daae ikke fikk noen bursdagslunsj på sin 50-årsdag, eller noe annet forhold, kunne sies å kvalifisere til trakassering, ifølge tingretten.
- Saken burde ha blitt løst mellom partene
Jan Fougner mener saken aldri burde ha blitt brakt inn for retten.
- Denne saken burde ha blitt løst mellom partene. Arbeidstaker fikk to tilbud som økonomisk sett var meget sjenerøse, sier han.
I rettsaken forklarte Nikolai Tangen, sjef i Oljefondet, at Bull Daae hadde skissert fem millioner kroner i bytte mot fratredelse som «bare peanøtter», og at hun «trengte mer penger enn det».
Formelt skal det ha blitt fremsatt tilbud om to årslønner for fratredelse, i tillegg til andre begunstigelser.
- Når arbeidstaker avslår og deretter ikke når frem på noe punkt, blir konsekvensene av å tape nødvendigvis store. Retten uttrykker i en sjeldent tydelig dom at den ikke har vært i tvil om resultatet. Tvert om sier retten at det ikke var god grunn til å gå til sak. Samtidig er dette en trist sak, sier Fougner.
- Helt riktig av oss å gå til søksmål
Knudtzon er ikke enig i at det ikke var god grunn til å gå til sak. At saken er trist, kan han imidlertid erkjenne.
- Det var helt riktig av oss å gå til søksmål. Bare det forhold at Oljefondet kan kritiseres, hvilket erkjennes av tingretten, viser at dette var en sak som burde bli prøvd for domstolen, sier han.
- Samtidig er saken trist: Når terskelen for å vinne frem med rettslige krav er så høy, er det i praksis umulig for arbeidstakere å utøve sin demokratiske rett til å få sin sak prøvd. Dette særlig i vårt tilfelle, der motparten er en så ressurssterk organisasjon, med ubegrensede økonomiske ressurser, som Oljefondet, sier Knudtzon.
- Samtidig er det helt feil at min klient blir pålagt å betale saksomkostninger, sier han.
Bull Daae må ut med 3,4 millioner
Rettssaken har hatt sin pris. Totalt må Bull Daae ut med 3,4 millioner kroner i saksomkostninger. Det inkluderer egne saksomkostninger på 1,5 millioner kroner og 1,9 millioner kroner i saksomkostninger til Oljefondet.
Ved sin vurdering av hvorvidt det var grunnlag for å gjøre bruk av unntaket i tvisteloven § 20-2 (3), om at en part helt eller delvis skal fritas for erstatningsansvar, viser retten til at «det ikke var god grunn til å få saken prøvd», og at «retten ikke har vært i tvil om resultatet.».
Videre fremgår det at «den vinnende part heller ikke kan bebreides for at det kom til sak eller kan sies å ha avslått et rimelig forlikstilbud.».
- Det vil bli ekstremt dyrt, skal han ha sagt til Bull Daae.
- Vurderer å anke
Knudtzon, som forteller at de vurderer å anke dommen, er særlig opptatt av motpartens fremgangsmåte, og stiller spørsmålstegn rundt hvorvidt denne var berettiget.
I retten uttalte Tangen nemlig at han «knapt har sett en sak hvor ett menneske har påført så mange mennesker så mye stress over så lang tid» - en omtale som meddommer Andersen betraktet som «trakasserende».
- Man kan jo stille seg spørsmålet om det var en bevisst strategi å la Tangen få komme med trakasserende uttalelser i retten. Jeg vet heller ikke hva man skal synes om at Tangen går ut i media og beskylder en medarbeider for å lyve, sier Knudtzon.
Fougner ønsker ikke å kommentere dette.
- Når det gjelder enkeltheter fra hovedforhandling eller øvrige uttalelser, er det ikke naturlig å gi en kommentar til disse, sier han.
Oljefondet har startet en
oppsigelsesprosess
Rett etter at rettsforhandlingene ble avsluttet i Oslo
tingrett i begynnelsen av mai, ble det kjent at Oljefondet hadde stengt Bull
Daae ute fra datasystemene. Samtidig ble det gitt beskjed om at beskjed om at hun
ble vurdert avskjediget:
«Situasjonen er helt fastlåst og vi vurderer på dette
grunnlag å avskjedige deg fra ditt arbeidsforhold,», het det av brevet fra Oljefondet.
Advokat Sigurd Knudtzon sendte så en begjæring til
tingretten der han krevde at Bull Daae ble gjeninnsatt i sin stilling, med
tilgang på datasystemene.
Knudtzon sier de ikke vet hva det blir til, da det ikke er kjent når retten skal ta stilling til begjæringen om
gjeninnsettelse.