– Jeg har ikke møtt en eneste kvinne som har takket nei til å bli partner, sier partner i BA-HR, Anne Sofie Bjørkholt.
- Kvinnemangelen omspunnet av myter
Ikke kjør fast debatten om lav kvinneandel til et spørsmål om ekstremt arbeidspress eller mangel på hjemmeværende ektefelle, sier Anne Sofie Bjørkholt.
Bjørkholt er partner i BA-HR og medlem i Advokatforeningens kvinneutvalg. Hun har fulgt partnerdebatten som raste i Dagens Næringsliv og i flere andre medier med stor interesse, og er glad for fokuset på temaet.
– Jeg synes det er flott at denne debatten kommer. Jeg håper den kan bidra til at vi alle blir litt klokere. Men det ville vært synd om debatten kjører seg fast, sier Bjørkholt.
Utgangspunktet for debatten var en kartlegging av kjønnsbalansen på partnernivå i femten europeiske byer gjort av den svenske stiftelsen Brahe Educational Foundation. Mens de største advokatfirmaene i Paris har 21,8 prosent kvinnelige partnere og London har 20,3 prosent, er tallene for Oslo bare 11,4 prosent, ifølge kartleggingen. Oslo ligger helt i bunnsjiktet, bare slått av Frankfurt.
Direktør David Burman i Brahe tror ikke at advokatfirmaene aktivt og bevisst går inn for å diskriminere kvinner, men at kjønns-ubalansen skyldes historiske, sosiologiske, kulturelle og også psykologiske mekanismer.
– Disse unnskylder ikke at diskrimineringen fortsetter, men må tas med i betraktningen i arbeidet for å oppnå varige endringer. Å vifte med tallene er faktisk viktig for å få fokus på problemet, men det vil kreve målrettet engasjement å finne løsninger, sier Burman.
Bjørkholt i BA-HR understreker at jenter ikke er redde for å jobbe hardt.
– Når det ikke er flere kvinner som er partnere, så er årsaken sammensatt, og vi må ta oss tid til å finne ut av dette. Advokatforeningen kan bidra med kunnskap og forskning som belyser de mekanismene som påvirker karriereutviklingen hos den enkelte, sier Bjørkholt.
Kvinneutvalget har en viktig rolle i å adressere temaet og gjennomføre tiltak særlig rettet mot de yngre kvinnelige advokatene, poengterer hun.
– Siden det er så få kvinner oppover i de store advokatfirmaene, trenger man litt ekstra påfyll fra mange kanter for å holde motivasjonen oppe. Men det er lett å la mytene om hvor vanskelig det er, bli en selvoppfyllende profeti. Barseltreffene og seminarene i regi av Kvinneutvalget er enkle og effektive tiltak.
For småbarnsforeldre er uforutsigbarheten det mest stressende i yrket, mener hun.
– Organiseringsansvaret kan ikke bare ligge på den enkelte småbarnsmor og far, men også hos arbeidsgiver. Og da sikter jeg primært til organiseringen av teamet ved løsning av den enkelte sak, og ikke til ulike særordninger for kvinnelige advokater. Denne siden ved advokatvirksomheten er i en rivende utvikling, og vi har mye i vente som vil gjøre veien opp og frem mer tilgjengelig for et bredere spekter av advokat-talenter.
Å få delta i spennende prosesser er inspirerende, minner hun om.
– De fleste av oss tåler fint å ha det hektisk i perioder, så lenge arbeidsgleden er med. Vi må forsøke å dempe tendensen til å tenke at yrkeslivet konkurrerer med «livet». Det er mye god livskvalitet i en spennende karriere. Så si ja takk til begge deler. Det vil man ikke angre på.
Advokatyrket er nok fremdeles litt umodent organisatorisk, påpeker hun.
– Advokatfirmaene har vokst til store bedrifter. Kunnskap må deles dersom virksomheten skal vokse og utvikle seg. Den som fokuserer for mye på timer, kan fort glemme å dele. Det er ikke timene på den enkeltes blokk som drar det store lasset, men evnen til å holde alle hjulene i firmaet i gang. Oppgaven som partner krever mer enn stor produksjonskapasitet, sier hun.
– Forretningsadvokatene håndterer store og komplekse saker på kort tid. Vårt yrke handler derfor mye om å organisere et team, se løsninger, og å bringe forhandlingene fremover. Det er derfor viktigere å jobbe smart enn å være den som jobber aller flest timer. Gode teamledere åpner for fleksibilitet innad i teamet. Alle må ikke være tilgjengelige på kontoret døgnet rundt.
Å slippe frem ansatte advokater gir en win-win-situasjon, mener hun.
– De må få tillit, ansvar og mulighet for direkte klientkontakt. Da får man dyktige og mer fornøyde medarbeidere, og effektiv avlastning fordi man ikke blir alene om å håndtere saken utad. Klientene setter dessuten pris på at tilgjengeligheten blir større når man jobber i «tospann», sier Bjørkholt.
«En grunnleggende premiss for at kvinner skal få anledning til å kombinere familie med partnerambisjoner i større grad enn menn skal få anledning til, er at hardtarbeidende menn må se seg forbigått av mindrearbeidende kvinner. Bare fordi de er kvinner. Er det likestilling?» (Professor Geir Woxholth, DN 21.10.15)
«Mitt inntrykk når jeg er i miljøet er at personlig inntjening er bra både blant kvinner og menn, men mennene skiller seg ut når det kommer til å skaffe nye oppdrag.» (BI-professor Petter Gottschalk til DN 27.10.15)
«Jeg tror ikke kvinnene blir ekskludert og jeg tror ikke det er noe som skjer bevisst, men kvinnene blir ikke like ofte inkludert. Det handler om å få være med på møter med de viktigste klientene og ikke bare jobbe backoffice.» (Generalsekretær Merete Smith til DN 26.10.15.)
«Det er noen som vil holde liv i en tåpelig myte som sier at man jobber hele døgnet i denne bransjen. Sannheten er at det ikke nødvendigvis er noe verre eller hardere å jobbe som partner i et forretningsadvokatfirma enn det jeg vil anta at det er i en del andre krevende jobber.» Managing partner i Wikborg Rein, Susanne Munch Thore til DN 24.10.15)
Flere innlegg fra Dagens Næringsliv Advokatpartnerdebatt her.
Tekst: Henrik Skjevestad
Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo har publisert statistikk over karakterfordelingen for studentene. Tallene viser at menn gjennomgående får de beste karakterene A og B, skriver Universitas.
På eksamen i Rettsøkonomi I som var faget der forskjellene var størst, viser resultatene over fire semestre at 16 prosent av mennene fikk karakteren A, og 30 prosent B. Til sammenligning fikk bare 9 prosent av kvinnene A, og 25 prosent B. Totalt i løpet av fire semestre tok 133 menn og 118 kvinner dette emnet.
Som en kuriositet kan vi nevne at til tross for at flest gutter fikk toppkarakterer, var det i de ti fagene som er kjønnsdifferensiert, også en noe høyere andel gutter som fikk strykkarakteren F. Her var andelen 4 prosent menn, mot 3 prosent kvinner. Andelen studenter med karakteren E var på om lag 6 prosent for begge kjønn. Totaloversikten omfatter 1840 besvarelser, 633 av menn og 1207 av kvinner.