Ingrid Lauvås: – Jeg håper ingen påstår at det ikke er klassejuss i Norge

Ifølge advokat og leder for Advokatforeningens lovutvalg for barnevern, Ingrid Lauvås, er det ikke bare i forbindelse med NAV og BankID klassejuss forekommer.

– Jeg håper ingen påstår at det ikke er klassejuss i Norge. Man må erkjenne problemet. At det er klassejuss er uomtvistet – og det er en stor utfordring slik jeg ser det, sier hun.

– Det er ingen tvil om at det er i strafferetten dette er tydeligst. Det handler om hvordan man møtes av påtalemyndighet, i retten og innimellom også av advokater. Det er mange gjengangere som blir dømt for ting de ikke skulle ha blitt dømt for. De blir tatt i dragsuget.

Avgjøres av ressurser

Klassejuss oppleves kanskje særlig gjennom atmosfæren i retten, mener Lauvås.

– Den avhenger av om de involverte er ressurssterke eller ikke. Man blir behandlet annerledes fordi forventningene er forskjellige. Har du ressurser, vurderes du som mer troverdig enn en person som er ressurssvak.

Når ressurspersoner forklarer seg, er det lettere å godta hva de sier, hevder hun.

– Blir det funnet tjuvgods hos vinningskriminelle narkomane blir de nesten alltid dømt for heleri. Det samme skjer ikke nødvendigvis med ressurssterke. Og tiltalebeslutningen for en gjenganger kan bli ganske lang, alt tas med, mens for resurssterke henlegges det hyppigere, mener Lauvås.

Kvinner og minoritetsbakgrunn

En gjennomgang av straffeutmålingen i 176 voldtektsdommer fra 2011 og 2012 viste at hvite og etnisk norske menn fikk tjue prosent lavere straff i overgrepssaker enn menn med minoritetsbakgrunn.

Gjennomgangen, som i 2017 ble publisert i en vitenskapelig artikkel i journalen Gender, Place & Culture, er gjort av samfunnsøkonom Marit Elisabeth Klemetsen og kjønnsforsker Anne Bitsch, begge ved UiO. Den viste at mens etniske norske menn i snitt fikk 36,5 måneder i straff for voldtekt, fikk menn av annen etnisk opprinnelse 52,8 måneder i straff i snitt.

Lagdommer Rune Bård Hansen uttalte da studien kom at forskernes fokus kunne være misvisende, og at konklusjonene var svakt begrunnet. Overfor VG sa han blant annet at noen av de dømte kunne ha fått lavere straff som følge av ung alder eller politiets saksbehandlingstid.

Bistandsadvokat Hege Salomon uttalte samtidig at hun dessverre ikke var overrasket over at menn med utenlandsk bakgrunn blir hyppigere dømt, men presiserte at hun ikke hadde kunnskap om de analyserte dommene.

Status = troverdighet

Forskning på vitnepsykologi viser blant annet at et pent utseende og høy sosial status gir økt troverdighet.

– Etnisk tilhørighet og alder påvirker troverdigheten. Taleforstyrrelser og pauser tolkes som usikkerhet, og kodes som lav troverdighet. Høy sosial status gir høyere troverdighet. Ser du også snill, pen og attraktiv ut, er det større sannsynlighet for at du vil oppleves troverdig, sa Ellen Wessel, førsteamanuensis ved Politihøgskolen under Forsvarergruppens høstseminar i fjor.

Poenget er at ingen av disse tingene har noe med sannhet eller pålitelighet å gjøre, men det påvirker oss ubevisst, fortsatte Wessel.

Ifølge Ingrid Lauvås er det ikke realistisk å se for seg et rettssystem uten klassejuss.

– Jeg tror ikke det er vond vilje. Vi er bare ikke oppmerksomme nok. Jeg tror heller ikke det er mulig å operere fritt for klassejuss. Så lenge man er bevisst på det kan man hvert fall unngå de største skandalene, mener hun.