– Forventes at man kler seg etter omstendighetene

Advokatbransjen har tradisjonelt vært en velkledd og konservativt antrukken bransje. Internett forteller oss om slips, høye hæler, stive brettekanter og hvite krager, men post covid virker det til at kleskoden er i ferd med å mykne opp.

Akkurat hva advokater har i klesskapet, er myteomspunnet blant studenter og ferske advokatfullmektiger.

På appen Jodel kan man lese spørsmål som «Hva er kleskoden i de fem store? Hilsen livredd trainee», og påstander som «Man blir ledd av med brune sko», «Jeg ville sagt nei til jeans, men ja til chinos» og «Der jeg var trainee brukte i hvert fall alt fra fullmektiger til partnere brune sko.»

Flere Advokatbladet har snakket med i bransjen forteller at det var nettopp antrekket som fikk nervene til å gå i helspenn før første arbeidsdag.

– Sånn som jeg skjønner det, har vi ingen kleskode her. Det er ingen som ber meg om å ta på meg slips. Det er mitt valg, sier advokatfullmektig Even Wiborg Nordsletten.

Rundt bordet i møterommet til BAHR sitter han sammen med partner Anne-Sofie Bjørkholt, advokat Martin Kloster Aasen, advokat Hedvig Hundhammer, og advokatfullmektigene Miriam Berg, Ingrid Flom og Edvard Sandvik for å snakke om firmaets interne kleskode, eller kanskje fravær av kleskode.

– Jeg har aldri tenkt at det er så konservativt at man ikke kan være seg selv. Jeg synes alltid jeg har kunnet gå sånn som jeg selv vil. De fleste justerer seg jo etter rollen sin. Kundene skal kunne stole på deg. Det skal være skikkelig og ordentlig, men vi skal ikke ta på oss noen uniform. Det har aldri vært et krav som jeg har opplevd. Man skal kle seg pent, men jeg har aldri møtt noen forventing om drakt og høye hæler, sier Bjørkholt.

– Ikke unormalt med jeans

BAHR-advokatene er enige om at selv om det er stor takhøyde i firmaet, er det dagens gjøremål som avgjør antrekket.

– Det er ikke en fast kleskode, men det forventes at man kler seg etter omstendighetene, og man tilpasser seg den anledningen man er i. Jeg trives veldig godt i dress av og til, og veldig godt i jeans andre dager, sier Martin Kloster Aasen.

– Det er ikke unormalt at man tar på seg jeans. Jeg går med det, hæler og blazer i klientmøte. Jeg synes jeans er kjempefint. Man trenger ikke å kombinere den med en hettegenser, men kanskje med en jakke, en finere bluse eller et smykke. Det kan jo se minst like bra ut som en dressbukse, legger Hedvig Hundhammer til.

– Ja, så det er jeans her?

– Ja, masse! Litt penere olabukser kanskje, og så har man gjerne en jakke hengende på kontoret. Det må ikke være dressbukse så lenge det man har på seg er helt, pent og rent, svarer Bjørkholt.

Kles-stress før oppstart

En ting er å kle seg opp, noe annet er å kle seg ut, mener hun.

– Man skal være på bølgelengde. Vi har en del offentlige klienter og da ville vi skapt en større avstand om vi var veldig oppkledd.

Hun er samtidig klar over at det er mange unge advokatspirer som er usikre på hva de skal ha på seg når de skal starte i sin første advokatjobb.

– Mange lurer på om det er okay at man handler på Zara eller en av de andre kjedene, og selvfølgelig kan man det. Skal man trives på arbeidsplassen og gjøre en god jobb, må man føle at man har med hele seg selv. Hvis man har kledd seg ut som noe annet enn den man er, er man allerede i oppoverbakke, sier Bjørkholt.

– Er det mange her som var usikre på antrekket før første arbeidsdag?

– Noe av det jeg stresset mest over før jeg startet, var hva jeg skulle ha på meg, sier Ingrid Flom.

– Når man ser profilbildene på nettsiden, ser det veldig stramt ut og det er lett å forvente at det er hverdagen, men det er det jo ikke, legger Edvard Sandvik til.

– Da jeg skulle ta mitt bilde, hadde jeg på hvit skjorte og blazer. Det har jeg aldri brukt siden, fortsetter Flom.

– Jeg husker kjempegodt at jeg var usikker i begynnelse. Heldigvis senker man skuldrene fort, sier Martin Kloster Aasen.

Nei til hull

– Er det noe dere ikke kunne hatt på dere på jobb da?

– Shorts, hullete jeans eller magetopp. Generelt hullete, ødelagte eller møkkete klær går jeg aldri med, svarer Hedvig Hundhammer.

– Jeg er helt enig med deg, sier Bjørkholt.

– Hva med sneakers eller joggesko?

– Det bruker vi mye. Særlig om sommeren. Gjerne svarte eller hvite, svarer partneren.

De andre nikker anerkjennende.

– Men det er klart, de må være rene og ikke veldig slitte, sier Even Wiborg Nordsletten.

Tættis og nesering

– Hvordan stiller BAHR seg til sterke hårfarger, piercinger i ansiktet eller synlige tatoveringer?

– Jeg håper ikke det er et problem, for mine går aldri bort. Det slår meg som helt absurd om jeg skulle gjemme dem, men mindre man har noe støtende tatovert i ansiktet, sier Martin Kloster Aasen.

– Jeg tror vi hadde gått i feil retning om noen skulle begynne å rynke på nesen over tatoveringer, supplerer Hedvig Hundhammer.

– Det er få som har piercinger i ansiktet, men jeg kunne møtt en klient med pynt i nesen for eksempel. Rocke opp den stive advokatrollen litt, sier Ingrid Flom.

Hvis noen hadde hatt piercinger i ansiktet, måtte de bare gått med dem, mener Bjørkholt.

– Jeg ville ikke tenkt at det ødela for jobben eller karrieremulighetene. Det er helt greit. Men det er klart, hvis man velger å kle seg annerledes enn de øvrige, så vil det bli lagt merke til, og kanskje må man overprestere i møte med noen som mener ring i nesa er useriøst, sier hun.

– Vi må vise respekt for kundene våre og for produktet vi leverer. Det er dyrt og viktig for kundene våre når de kommer til oss, og det må vi speile. Vi må kommunisere godt med klientene, og hvis de har en spesiell stil, går ikke vi helt på tvers av den, men vi later ikke som om vi er en maskin. Jeg tror vi bistår best når vi er komfortable med hvordan vi ser ut.

Sjeldent hæler

– Hva er et typisk antrekk i klientmøter?

– En litt kul dressbukse, en jakke over og kanskje en pen t-skjorte. Hæler bruker jeg gjerne hvis buksa er litt for lang, men sjeldent ellers. Jeg kler meg så jeg føler meg fin og ordentlig. Jeg hadde følt meg veldig oppkledd med hvit skjorte og blazer, svarer Hedvig Hundhammer.

– Bluser og skjorter bruker vi lite, det blir mye t-skjorte under jakken. Det skal ikke være sånn at man kjøper klær man ikke ville kjøpt hvis man ikke jobbet her. Det er veldig typisk at nyansatte går strøkent på jobb i starten, men så tones det fort ned, sier Bjørkholt.

– Er det stor forskjell på hva dere ville hatt på dere på jobb og på fritiden?

– Nei, svarer alle samstemt.

Kontorskjørt

– Da jeg gikk siste året på jussen, var det noen som hadde fått jobb i advokatfirma. De var ekstremt opptatt av «dresscode» og jeg husker at de snakket mye om hva man kunne og ikke kunne på ha på seg, forteller Bjørkholt.

Det var særlig mye snakk om drakter og såkalte kontorskjørt, minnes hun.

– Selv startet jeg i staten, hvor det ikke var noen særlig etablert kleskode. Jeg begynte å jobbe i et advokatfirma noen år senere, men jeg fikk meg aldri noe kontorskjørt. Kleskoden blir litt hva du gjør det til.