Elise Johansen har spesialisert seg på internasjonale og nasjonale regler innen hav- og miljørett, deriblant EUs regelutvikling.
Foto: Kari Sandbukt
Ber Norge se til EU i klimapolitikken
- Advokatene kan bidra til å skaffe oversikt, og forstå hvordan reglene henger sammen, hva bedriftene plikter, og orientere seg i den store regel-utviklingen, sier klimarettsekspert Elise Johansen i Wikborg Rein. Hun mener FNs nye klimarapport viser et mulighetsrom politikerne må gripe.
Elise Johansen er specialist counsel i Wikborg Rein, og en av landets ledende jurister innen bærekraft, klima og havrett.
Hun har de siste syv årene jobbet som seniorforsker ved Norsk senter for havrett, er professor ved Norges arktiske universitet, og har bidratt med et kapittel i den nye boken «Klimarett Internasjonal, europeisk og norsk klimarett mot 2030» som lanseres om et par uker.
- Klimaloven er en litt underlig lov i norsk sammenheng, siden den er så kort, kun retter seg mot offentlige myndigheter og er uten sanksjonsbestemmelser, påpeker Johansen til Advokatbladet.
- Selv om loven siden dens vedtagelse har skjerpet utslippsreduksjonene i tråd med sine ambisjoner i EU-samarbeidet, er loven i seg selv langt på nær tilstrekkelig for å få til den endring i adferd som er nødvendig om Norge skal nå sine klimamål.
Da loven trådte i kraft høsten 2018 omtalte professoren i en kronikk i Aftenposten den slik; «Lovens svakhet er at ambisjonsnivået på enkelte punkter er lavere enn det som følger av Norges internasjonale forpliktelser».
- Trenger en offensiv politikk
Hun mener FNs klimarapport som ble lansert - og mye omtalt denne uken med tydelighet er et rop om handling med store bokstaver om hvilke utfordringer vi står overfor, men samtidig også viser et mulighetsrom politikerne må gripe.
- Så langt har ikke klima vært så høyt på agendaen i valgkampen, selv om det har fått noe oppmerksomhet denne uken. Og de politiske partiene har skapt et veldig sort hvitt narrativ, der man enten roper opp om hvor farlig oljeutvinningen er, eller sier at man ikke kan bygge ned oljeutvinningen på grunn av velferdsstaten. Norge sitter på kunnskap og naturressurser som gjør at vi har mulighet til å ta en sentral posisjon i det grønne skiftet. Vi trenger en offensiv politikk som legger til rette for dette gjennom å sørge for at gode rammevilkår for utvikling av nye næringer og teknologier er på plass, sier Johansen.
Ifølge Johansen er EU er et godt eksempel på de som har kommet lengst i utviklingen av det grønne skiftet.
- EU har tatt i bruk et enormt verktøy-apparat som til sammen skal føre til en dreining, og legge til rette for at det investeres i mer bærekraftige aktiviteter, påpeker Johansen, og legger til at dette er et område der utviklingen skjer i et enormt tempo, og det selv for fagpersoner på området er krevende å holde seg oppdatert.
Strengere rapporteringskrav
- Rapporteringskravene i EU er blitt strengere, og kravet til å rapportere på klimarisiko er blitt spisset. Nå skal man rapportere både på risikoen bedriften er utsatt for og risikoen de selv utgjør og detaljnivået er betydelig skjerpet, sier Johansen.
- Hva er det viktigste advokatene kan bidra med i en slik omstilling?
- Kunnskap og kompetanse, både tradisjonell forretningsjuridisk kompetanse som trengs når nye næringer skal utvikles, men også selve den juridiske kompetansen på bærekraftområdet. Jurister kan hjelpe næringslivsaktører til å forberede og posisjonere seg til best mulig å møte nye krav på området bærekraft, klima og miljø.
- Advokatene kan bidra til å skaffe oversikt, og forstå hvordan reglene henger sammen, hva bedriftene plikter, og orientere seg i den store regel-utviklingen. Sånn sett vil advokatene spille en viktig rolle for å tilrettelegge og fasilitere utviklingen.