Høyesterett avsa 13. februar dom om knivstikking i sentrale strøm
Knivstikking i Oslo sentrum var forsettlig drapsforsøk
At knivstikkingen fant sted i Oslo sentrum hvor tilgangen på rask helsehjelp reduserer sannsynligheten for dødelig utfall kunne ikke tas til inntekt for at mannen ikke hadde forsett.
En sen fredag besøkte en mann utestedet City Pub i Christian Krohgs gate. Mannen gikk utenfor for å ta litt luft med en kamerat, og havnet i en krangel med tre andre menn. De tre mennene banket opp fornærmede og en av de tre knivstakk mannen i ryggen.
Tiltalte som knivstakk ble i lagmannsretten dømt for forsøkt på drap jf. straffeloven § 275 jf. § 16, og til fem år og seks måneders fengsel.
Domfelte anket over lagmannsrettens lovanvendelse.
På vegne av sin klient anførte forsvarer, Øystein Ola Storrvik, at hendelsen fant sted i Oslo sentrum, hvor det var kort vei til livreddende helsehjelp. Ifølge Storrvik måtte dette legges vekt på i forsettsvurderingen.
Spørsmålet for Høyesterett (HR-2025-253-A) var om domfelte på tidspunktet da knivstikkingen fant sted forsto at handlingen mest sannsynlig ville føre til døden for fornærmede.
Aktørene i saken:
A ble representert av Øystein Ola Storrvik.
Mot påtalemyndigheten ved statsadvokat Andreas Magne Alfoni Strand.
Dommere: Aage Thor Falkanger, Espen Bergh
dommer Borgar Høgetveit Berg, Are Stenvik, Christian Lund
Spørsmål om nærhet til helsehjelp var av betydning
Høyesterett mente at handlingens kontekst kan være relevant i vurderingen dersom den påvirker hvor farlig handlingen er:
«For eksempel vil selv en moderat stikkskade kunne være livsfarlig om
fornærmede befinner seg utendørs og langt fra folk en kald vinternatt. Den motsatte
ytterligheten vil man kunne stå overfor dersom handlingen foretas inne på et velutstyrt
traumesenter med god kapasitet.»
Selv om nærhet til helsehjelp prinsipielt er relevant, pekte Høyesterett på at selv i sentrale strøk er det mange faktorer som påvirker hvor raskt man får hjelp. Disse omstendighetene vil normalt ikke gjerningspersonen ha kunnskap om eller kunne resonere seg frem til.
Av den grunn mente retten at ved alvorlige stikkskader, hvor døden vil inntre raskt uten medisinsk behandling, vil nærheten til helsehjelp bare unntaksvis kunne påvirke gjerningspersonens forsett:
«Med mindre gjerningspersonen har hatt spesielle grunner til å tro at
fornærmede vil få rask medisinsk behandling og sannsynligvis bli reddet, kan man som
regel – ved alvorlige stikkskader der døden vil inntre uten rask medisinsk behandling –
utelukke at nærheten til helsehjelp har påvirket forsettet med hensyn til dødsfølgen. Det
gjelder selv om rimelig tvil her som ellers skal komme tiltalte til gode.»
Lagmannsrettens vurdering ga utrykk for feil rettsanvendelse
I dommen fra lagmannsretten hadde forsvareren, i likhet med for Høyesterett, argumentert med at det måtte tas hensyn til at knivstikkingen skjedde i Oslo sentrum, hvor det er god tilgang på rask helsehjelp. Til dette uttalte lagmannsretten at:
«Rettspraksis gir ingen støtte for et slikt
synspunkt. Det vil også innebære en ulik subsumering av likeartede handlinger –
avhengig av hvor i landet knivstikk blir foretatt og legedekning der.»
Høyesterett mente at dette var en feilaktig lovtolkning. Likevel mente retten at selv om uttalelsen ga uttrykk for en feil lovforståelse, hadde den ikke betydning for dommens resultat.
Høyesterett konkluderte med at domfelte hadde handlet forsettlig. Det forelå ikke omstendigheter som tilsa at han hadde bedre forutsetninger enn folk flest til å vite om muligheten for helsehjelp ville påvirke utfallet.
Anken ble dermed forkastet.
Dommen kan leses i sin helhet her.
