Justis- og beredskapsdepartementet sendte tidligere i år ut et høringsnotat om innføring av en permanent rekonstruksjonslov som skal erstatte gjeldsforhandlingsreglene og reglene i den midlertidige rekonstruksjonsloven, som ble innført for å avhjelpe økonomiske problemer under koronapandemien.
Formålet med reglene var å redusere risikoen for unødige konkurser i virksomheter som før koronapandemien hadde sunn drift, men som ble rammet av en akutt inntektssvikt etter utbruddet. Nå vil departementet videreføre reglene.
Annonse
«Samlet sett åpner forslaget for større fleksibilitet i gjennomføringen av
rekonstruksjonsforhandlingene. Departementet antar at det kan bidra til å redusere
kostnadene og øke sjansene for en vellykket rekonstruksjon», skriver departementet i høringsnotatet.
Departementet foreslår å videreføre den midlertidige rekonstruksjonsloven i ytterligere to år for å sikre et godt og grundig lovarbeid, før den nye loven etter planen vil innføres.
Rekonstruksjonsloven
Justis- og beredskapsdepartementet foreslo den 15. april 2020 å endre reglene for gjeldsforhandlinger for å hjelpe ellers levedyktige bedrifter gjennom koronakrisen.
Loven var ment som en midlertidig erstatning for konkurslovens regler om gjeldsforhandlinger.
Målet med reglene er at bedriftene skal komme frem til en frivillig eller tvungen løsning med kreditorene, på et tidligere tidspunkt, for å unngå at konkurs blir eneste mulighet.
Den midlertidige loven foreslås å videreføres frem til 2025.
Det støttes av Advokatforeningen som tirsdag leverte sin høringsuttalelse til forslaget.
Vidtrekkende konsekvenser
I høringsuttalelsen understrekes det at selv om høringsnotatet i stor grad viderefører eksisterende regler fra rekonstruksjonsloven, inneholder det også forslag til en rekke nye konsepter innen norsk insolvens- og restruktureringsrett.
Noen av disse konseptene medfører, i følge Advokatforeningen, store utfordringer.
«Blant annet kan nevnes introduksjonen av
klassedeling, gjennomtvingelse og en to-sporet prosess dels med og dels uten
rekonstruktør. Disse reglene er svært komplekse og kan få vidtrekkende
konsekvenser i praksis», følger det av høringsuttalelsen.
Videre oppfordrer foreningen til at det settes av nok tid og ressurser i arbeidet fremover.
«Advokatforeningen mener at reglene som foreslås i høringsnotatet er en god
start for å legge til rette for en første runde med innspill fra dem som skal
praktisere reglene og som skal delta i slike prosesser. Like fullt er det
Advokatforeningens syn at det gjenstår et betydelig arbeid for å få på plass
tilstrekkelig gjennomarbeidede og pedagogiske regler som sikrer forutsigbarhet
og en enhetlig praksis, og som fungerer godt i praksis».
– Fungerer ikke i praksis
Advokatforeningen mener at ordningen slik den er foreslått, hvor det skal kunne gjennomføres rekonstruksjoner uten oppnevnt rekonstruktør, ikke vil fungere i praksis.
Dette er restrukturering
En restruktureringsprosess kan bestå av en rekke ulike tiltak som iverksettes for å gi en virksomhet en ny struktur og dermed et forbedret forretningsgrunnlag.
Det er bedrifter med økonomiske problemer som forsøkes restrukturert.
En slik restrukturering kan for eksempel innebære nedbemanning, kutting av kostnader, forhandlinger med leverandører om betalingsutsettelse og/eller nedskriving av gjeld, salg av deler av virksomheten, refinansiering av lån eller tilførsel av egenkapital.
Kilde: Advokatforeningen
De anser at en slik ordning må utredes bedre for å sikre at kreditorene har tillit til prosessen.
«Advokatforeningen utelukker ikke at man kan identifisere modeller i Norge som fungerer uten at det oppnevnes en rekonstruktør. Dette må imidlertid utredes vesentlig bedre enn i høringsnotatet, for å sikre ivaretakelse av hensynet til at kreditorene skal kunne ha tillit til prosessen», følger det av høringsuttalelsen.
Et spørsmål i den forbindelse er om tilsynsfunksjonen bør tillegges andre en domstolen.
«Ettersom domstolene har en forholdsvis tilbaketrukket rolle i rekonstruksjonsprosesser i Norge i dag, bør det vurderes om en eventuell tilsynsfunksjon eller et ansvar for at prosessen gjennomføres på en ordentlig og transparent måte, skal tillegges andre enn domstolen», skriver Advokatforeningen.
Bør lære av EU
Videre oppfordrer Advokatforeningen til å lære av erfaringer fra EU-land som har implementert EUs direktiv om rekonstruksjon og insolvens, og at regelverket tilpasses deretter.
Direktivet pålegger medlemslandene å etablere regler som gir virksomheter som sliter økonomisk tilgang til de riktige verktøyene for å iverksette en redningsplan.
«Advokatforeningen mener at det i det videre lovarbeidet bør settes av tilstrekkelig tid og ressurser til at departementet kan innhente informasjon om hvilke løsninger ulike EU-land har valgt, og om hvilke løsninger som har fungert godt og mindre godt i praksis», følger det.
– Har fungert greit
I forbindelse med innføringen av reglene i 2020, uttalte daværende leder av Advokatforeningens lovutvalg for konkurs, akkord, panterett, tvangsfullbyrdelse og inkasso, Håvard Wiker, at de nye reglene var svært etterlengtet.
- Eksisterende regler for gjeldsforhandling har dessverre vært for lite benyttet. Det skyldes nok i stor grad at reglene har vært litt for lite fleksible eller tilpasset dagens behov. Fjerning av minstekrav til dividende, justering av flertallskravet, åpning for pantesikring av finansiering og mulighet for konvertering av gjeld tror jeg vil øke sannsynligheten for at vi får flere vellykkede restruktureringer i regi av domstolene, sa Håvard Wiker.
Det har vist seg å være et steg i riktig retning, i følge Advokatforeningen.
«Advokatforeningen mener at denne loven, til tross for hastverket og de svært spesielle omstendighetene den ble gitt under (pandemiutbruddet våren 2020), har fungert noenlunde greit i praksis. Å gjeninnføre de midlertidig opphevede gjeldsforhandlingsreglene, vil etter Advokatforeningens syn representere et vesentlig skritt tilbake», heter det i høringsuttalelsen.
Lovutvalget for konkurs, akkord, panterett, tvangsfullbyrdelse og inkasso
Leder Frank C. Aase – Brækhus Advokatfirma
Ole Magnus Karlsen – Advokatfirmaet Berggren
Reidar Myhre – Advokatfirmaet Thommessen
Stine Dalenhag Snertingdalen – Kvale Advokatfirma
John Aksel Stav – Bjerkan Stav Advokatfirma
Ellen Synnøve Schult Ulriksen – Advokatfirmaet Haavind
