Frykter for kontroll-utvalgs uavhengighet

Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll, det såkalte KK-utvalget, er et uavhengig kontrollorgan som har i oppgave å "kontrollere at politiets bruk av kommunikasjonskontroll, romavlytting og dataavlesing skjer innenfor rammen av lov og instrukser, og at tvangsmiddelbruken begrenses mest mulig".

Les utvalgets mandat her.

Utvalget består av tre medlemmer som alle har andre jobber: Lagdommer Therese Steen (leder), advokat Trine Buttingsrud Mathiesen, og professor Asbjørn Strandbakken ved UiB. De tre er oppnevnt i perioden 2017-2021.

Kontroversielle metoder

KK-utvalget har fått mer å gjøre etter at regjeringen i juni 2016, med KrFs stemmer, sikret flertall for å gi politiet økt adgang til dataavlesning, samt å bruke andre såkalte "skjulte tvangsmidler" i  større grad enn tidligere.

Spesielt innføringen av dataavlesning som tillatt metode, skapte stor debatt. Partiet Venstre vedtok på sitt landsmøte i april i fjor at det ville fjerne politiets adgang til å benytte denne metoden.

"Dataavlesning er en svært inngripende metode. Dette gjelder ikke bare terrorisme, men mange former for kriminalitet der politiet kan hacke seg inn på datamaskiner og lese alt som er der, sa stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn" på landsmøtet, ifølge NTB.

Men nå sitter Venstre i regjering, og regjeringen har vedtatt å øke utvalgets budsjett fra 700.000 kroner til seks millioner kroner. I en forskriftsendring foreslår Justisdepartementet at det etableres et fast sekretariat som legges til Statens sivilrettsforvaltning, samt at "sekretariatets leder ansettes av Statens sivilrettsforvaltning i samråd med utvalgets leder, samt at sekretaritatet skal "bistå utvalget i deres kontrollfunksjon".

Dette mener Advokatforeningen er en dårlig idé.

- Må sikre reell uavhengighet

"Advokatforeningen er kritisk til forslagene. Begrunnelsen er prinsipielle betraktninger om sikring av kontrollorganets reelle uavhengighet", skriver Advokatforeningen i sin høringsuttalelse til den foreslåtte forskriftsendringen.

"Organisasjonsmessig plassering er etter Advokatforeningens syn av betydning for uavhengigheten. Sekretariatet til utvalget vil i realiteten forestå en god del av det daglige løpende granskingsarbeidet, ettersom de faste medlemmene av utvalget primært har andre jobber. (...) Sekretariatet vil følgelig også spille en vesentlig betydning for den reelle graden av kontroll utvalget kan utføre", skriver Advokatforeningen i sin høringsuttalelse.

"Om nødvendig hardhendt"

Sekretariatet for kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll bryter markant med de øvrige oppgavene sivilrettsforvaltningen ivaretar, påpeker Advokatforeningen.

"Ingen andre oppgaver Sivilrettsforvaltningen er tillagt krever en uredd, og om nødvendig hardhendt, kontroll av maktinstitusjoner som politi og påtalemyndighet", skriver foreningen, og understreker at sekretariatet for KK-utvalget må opparbeidse seg "arbeidsmetoder og en kultur for uavhengighet som ikke kan sammenliknes med et vanlig direktorat med praktiske gjøremål."

"Det er alle kontrollorganers lodd at det må organiseres for seg selv, og at det er begrenset med andre mennesker å diskutere med. Den strenge taushetsplikten setter naturlige grenser. Det er virkelighetsfjernt å la størrelsen på det juridiske miljøet, eller endog hensynet til at andre kan steppe inn ved sykdom og ferier, ha noen vekt ved den organisasjonsmessige plasseringen", skriver foreningen.

Vil ha jurister i sekretariatet

Fra 2009 til 2017 ble sekretariatsfunksjonen til KK-utvalget ivaretatt av en deltidsansatt person.

«Med utvidet kontrollområde der det forventes rask saksbehandling, er det vanskelig å se for seg et forsvarlig arbeid uten at det etableres et sekretariat i egnede, sikre lokaler (jf. at de fleste dokumentene er gradert strengt fortrolig) med heltidsansatte jurister hvorav en også er sekretariatsleder, dataekspert minst i halv stilling, arkivleder osv. Utvalget som sådan kan fortsatt være basert på sidegjøremål slik at den brede kompetansen og kontrollen utenfra beholdes", heter det i høringsbrevet fra Justis- og beredskapsdepartementet.

Advokatforeningen understreker at kontrollutvalget har en svært viktig kontrollfunksjon, selv om tvangsmiddelbruken er kontrollert av domstolen. De påpeker at utvalget kan ta opp saker etter eget tiltak eller begjæring, og dermed kan kreve fullt innsyn. I tillegg kan de kreve tjenestemenns forklaring i form av avhør uavhengig av taushetsplikten.

Derfor mener foreningen det er viktig at utvalget utvikler arbeidsmetoder og en kultur som sikrer uavhengighet på en annen måte enn i et "vanlig direktorat med praktiske gjøremål", og at det dermed bør organiseres for seg selv.

Ser til EOS-utvalget og Sivilombudsmannen

I likhet med departementet, påpeker Advokatforeningen at graden av overvåkning etter endringer i straffeprosessloven sannsynligvis vil øke vesentlig de neste årene. De foreslår at kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll får en mer selvstendig organisatorisk plassering, nettopp for å sikre uavhengighet og integritet – helt uten bindinger til sivilrettsforvaltningen eller andre direktorater.

Foreningen mener det vil være mer gunstig om kontrollutvalgets sekretariat deler lokaler med andre organer med en sterk uavhengighetskultur, slik som EOS-utvalget og Sivilombudsmannen.

[su_box title="Ekspertorgan" box_color="#35a6e8" title_color="#fefefd" radius="1"]

[caption id="attachment_11736" align="alignright" width="300"] Schjødt-advokat Halvard Helle. Foto: Robert Eik[/caption]

I høringsuttalelsen uttaler Advokatforeningen seg som ekspertorgan.

Uttalelsen er forelagt lovutvalget for strafferett og straffeprosess. Det består av Halvard Helle (leder), Ann Helen Aarø, Anders Brosveet, Thomas Horn, René Ibsen, Nicolai V. Skjerdal, Frode Sulland, Inger Marie Sunde og Lars Christian Sunde.

[/su_box]