– Takler du en korona-krise, håndterer du sikkert en annen krise også

Tre milliarder kroner i inntektsbortfall som følge av pandemien - som er bransjens eget estimat, ifølge Advokatforeningens undersøkelse i slutten av mars - høres skremmende ut. En omsetningsnedgang på femten prosent er kjipt, men levelig, og et lavt tall, sammenlignet med mange andre bransjer.

Advokatbransjen har resultatmarginer på helt opp mot femti prosent både for store og små, så den samlede bunnlinjen blir etter alle solemerker pen også i år. En permitteringsgrad på åtte prosent (22 hvis man inkluderer varsel om permittering) er selvsagt også fæle tall, men langt unna mange andre bransjer.

Men en gruppe tåler ikke sammenligningen. De minste. Advokatene som driver for seg selv, en del innenfor strafferett og de som jobber på rettshjelpsatser. Her er langt flere på felgen. Gapet mellom de store og de små vokser seg stadig større. Noen kan hente seg inn igjen når vi er tilbake til normalen og klientene er tilbake i manesjen, mens andre må kanskje ha hjelp selv for å kunne hjelpe andre. Kriminaliteten – levebrødet til strafferettsadvokatene - forsvinner ikke under krisen, men i søken etter mer robuste forretningsmodeller forsvinner kanskje noen av dem i stedet?

Begrenset verdiskapning

Pandemiens effekter sammenlignes også med finanskrisen. Enorme verdier forsvant, aksjemarkedene stupte og det var restruktureringer i større grad enn børsnoteringer. Det var kanskje ansettelsesstopp, men ikke inntektsstopp. Det var brems, men ikke full stans. Det var krisepakker da også, og usikkerhet, men den favnet ikke like bredt.

Nå har nesten alt stått stille. Under tidligere kriser har enten nye markeder vokst frem, eller så har oppgang i det ene (konkurser og insolvens) erstattet nedgang i noe annet (emisjoner og børsnoteringer). Men når myndighetene fryser alt av unødvendig aktivitet, utsetter alt som kan utsettes og ber folk om å være hjemme og skolere sine egne barn, da begrenses verdiskapningen. Og de ringvirkningene rammer naturligvis også advokatbransjen.

Alle advokater kan ikke representere NorgesGruppen, Netflix og Vinmonopolet, og de andre som klarer seg godt gjennom krisen.

Riper i lakken og flaue retretter

Og der noen advokatfirmaer permitterer, forsøker andre seg med andre alternativer. Det er lett å la seg begeistre av Selmers kostnadsfrie korona-tjeneste, Thommessens koronabibliotek eller SANDS’ «corona task force». Dette er nye måter å gjøre seg attraktiv på, nye veier å sysselsette folk på og å bygge fremtidige relasjoner på. Det gir ikke umiddelbar klingende mynt i kassen, kanskje ikke på sikt heller. Men tiltakene viser endringsvilje og -hurtighet, og at man er kapabel til å snu seg rundt. Nybrottsarbeid og små stunt som gir tilbake til samfunnet er en kombinasjon stappfull av karma.

I en ideell verden gjorde alle som Wiersholm, som sikkert ikke er alene i bransjen når de sier at «målet er å komme gjennom denne perioden uten permitteringer». For det sender et signal hvis man i år etter år har hatt hundrevis av millioner kroner på bunnlinjen, og så går rett til permittering når de administrativt ansatte går arbeidsledige noen måneder.

Vi har allerede sett tilsvarende i idretten, og det har endt med dype riper i lakken og flaue retretter.

Hvem permitterte og hvem gjorde det ikke

En trygghet gjennom krisen vil garantert sende firmaene til topps på omdømmelister, som for eksempel hvor studentene ønsker å jobbe. For takler du en korona-krise, da håndterer du sikkert en annen krise også, og da heier du kanskje også på en mamma- eller pappaperm. For er det noe advokater og advokatfirmaer kan, er det å sammenligne seg med andre.

Det er ikke bare hva man selv gjør, men hva de andre gjør. Og et eventuelt overskudd i 2020 kan ikke smake like godt hvis man har permittert en rekke ansatte. For all del; det finnes helt klart tilfeller der man har kommet frem til løsninger som passer alle parter, men sett utenfra, så er det hvem permitterte og hvem gjorde det ikke. Også her vil sammenligningene komme.

Trolig vil det komme et knippe enda sterkere og mer sammensveisede gjenger ut på den andre siden. Gapet blir trolig større mellom de største og de litt mindre, kanskje vil de som permitterte sakke akterut sammenlignet med de som klarte å la være. Klientene kommer tilbake når hverdagen kommer tilbake. Men det gjør sammenligningene også. De som klarer å forene best practice før og under krisen vil være hvasse i etterkant.

Ser man forbi krisen er jeg sikker på at det vil komme gode innovative løsninger og tjenester ut av den. I tillegg vil kanskje en del firmaer ønske å jobbe frem litt mer robuste modeller så de slipper å permittere i fremtiden, mens noen helt sikkert vil få nye perspektiver på jusen – eller livet – og ta mer dramatiske valg.