- Veldig betenkelig at regjeringen foreslår å gjøre reguleringsregimet fra pandemien permanent

I juni 2020 fikk smittevernloven en ny midlertidig § 4-3 a. Bestemmelsen ble tatt inn med virkning fra 1. juli 2020 etter forslag fra departementet, og har blant annet fungert som hjemmel for covid-19-forskriften. Under pandemien ble det også tatt inn flere andre midlertidige forskriftshjemler i smittevernloven.

Felles for disse midlertidige bestemmelsene er at de har blitt forlenget flere ganger, og at de skal opphøre den 1. juli 2023.

Ønsker å gjøre fullmaktene permanente

Men nå ønsker Helse- og omsorgsdepartementet, som har «vurdert at det ikke vil sikre tilstrekkelig god beredskap å la de midlertidige bestemmelsene utløpe 1. juli 2023», å gjøre fullmaktene permanente.

I februar sendte departementet ut et forslag til endringer i smittevernloven på høring. Høringsfristen ble satt til den 11. april 2023, og det er varslet at en lovproposisjon vi bli fremlagt før 1. juli.

I sitt høringsnotat foreslår departementet en ny § 4-3a i smittevernloven som gjør det mulig, ved alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom, å gi forskrifter om isolering, smittekarantene og andre begrensninger i bevegelsesfrihet på visse vilkår.

Departementet presiserer at regjeringen har satt i gang et større arbeid med å evaluere helseberedskapen og smittevernet i Norge, og at det etter hvert vil bli foretatt en helhetlig revisjon av lovverket knyttet til smittevern og helseberedskap.

Disse forslagene innebærer ligger «noe frem i tid», da de ifølge departementet innebærer mye arbeid.

På denne bakgrunn vil det, etter departementets syn, være «uheldig å stå uten nødvendig lovhjemmel dersom covid-19 eller andre allmennfarlige smittsomme sykdommer igjen skulle medføre behov for raskt å innføre kontaktreduserende tiltak».

- Veldig betenkelig

I anledning høringsnotatet har det kommet en rekke høringssvar. I media har det også blitt debattert. Den 31. mai skrev Harald Stanghelle en kommentar i Aftenposten – «Long covid for rettsstaten», der han stiller spørsmålstegn ved de dramatiske virkemidlene som nå er på vei til å bli permanent nedfelt i norsk lov.

Jussprofessor Hans Petter Graver ved Det juridiske fakultet i Oslo har tidligere gitt uttrykk for at rettsstaten vil kunne komme styrket ut av covid 19-pandemien, dersom vi tar med oss kunnskapen og forsøker å bygge den inn i institusjonene. Så langt er han ikke imponert.

- Jeg synes det er veldig betenkelig at regjeringen på denne måten foreslår å gjøre reguleringsregimet fra koronapandemien permanent, sier han til Advokatbladet.

- Disse reguleringene ble utarbeidet under et betydelig tidspress, og uten regulær demokratisk behandling. Reguleringene var inngripende, og helt i ytterkanten av det som kan forsvares ut fra Grunnloven og menneskerettighetene. I visse tilfeller var de også over grensen, sier Graver.

- Demokratiet og rettsstaten blir undergravet

- Regjeringen synes med sitt forslag å forutsette at en ny pandemi er rett rundt hjørnet, og at den vil kreve samme type tiltak som den forrige. Dette vet man ingenting om, og det er uansett ikke særlig sannsynlig, sier professoren.

Graver mener man nå risikerer å åpne opp for en normalordning der individrettigheter blir satt til side.

- Når det på tynt grunnlag forsøkes å gjøre pandemiens reguleringsregime til et permanent innslag i lovgivningen, uten å gå veien om de demokratiske kanalene, er det klart at demokratiet og rettsstaten blir undergravet, sier han.

- Dessuten er det ikke foretatt noen evaluering av effektene av reguleringen for å begrense pandemien, og om det i det hele tatt var nødvendig å bruke blant annet straffsanksjonerte pålegg. Å skulle bygge videre på dette, synes underlig, sier professoren.

«Grensen må settes ved lovgivning om frihetsberøvelse»

Også Jørgen Heier i Advokatfirmaet Campbell & Co er skeptisk.

«Det kan med økende styrke diskuteres hvorvidt meteren, munnbind, nedstenginger og restriksjoner på bevegelse og mellommenneskelig samvær var vitenskapelig begrunnet eller egentlig virket mot spredning av koronaviruset», fremgår det av hans høringssvar.

Heier fremhever at Stortinget har gitt helsebyråkratene et betydelig spillerom de seneste årene, men at grensen må settes ved lovgivning om frihetsberøvelse:

«Man snublet på hoppekanten allerede ved at de mest inngripende tiltak Norge har hatt i fredstid, ble saksbehandlet på post it-lapper på bakrommet i departement, og ikke i statsråd. Det er på tide at folket utøver den lovgivende makt gjennom Stortinget over smittevernstaten – og ikke omvendt», skriver han.

- Hjemmelen som foreslås er vid og ubestemt

Graver mener den foreslåtte hjemmelen, ny § 4-3 a, både er for vid og ubestemt.

- Når det er snakk om så vidt inngripende tiltak, bør reglene være så konkrete som mulig, og de bør fastsettes av Stortinget som ordinær lov, sier Graver.

Han mener at dersom forvaltningen skal ha en generell fullmakt, bør betingelsene for å anvende den, og rammene for det nærmere innholdet, i langt større grad konkretiseres i loven.

Vid delegasjonsadgang

Heier stiller spørsmålstegn ved delegasjonsadgangen:

«I motsetning til «Kongen i statsråd», medfører formuleringen «Kongen» at den myndighet som gis, kan delegeres – i praksis til departementet. Utarbeidelse av forskrifter innebærer utarbeidelse av generelle regler av lovs rang, og isolasjon og karantene er frihetsberøvelse – intet mindre.».

«Forslaget legger følgelig opp til at byråkrater skal gis permanent, egenhendig lovgivningskompetanse med hensyn til det mest tyngende av inngrep overfor borgerne», skriver han i høringssvaret sitt.

- Tilfredsstiller ikke engang minstekravene til rettssikkerhet

I forslaget fremgår det av bestemmelsens annet ledd at det i forskrift kan fastsettes «andre begrensninger i bevegelsesfriheten» for personer som omfattes av første ledd.

«Andre begrensninger i bevegelsesfriheten» vil, ifølge departementet, være tiltak som er «mindre inngripende for den enkelte» enn hva for eksempel isolering og smittekarantene vil kunne være.

Graver er ikke enig.

- Departementet går her svært langt, og forslår en ubestemt fullmakt til å treffe tiltak overfor individer, sier han.

- I høringsbrevet fremstilles dette som «mindre inngripende». Dette er direkte villedende. «Andre begrensninger i bevegelsesfriheten» for enkeltindivider er fullstendig ubestemt, og tilfredsstiller ikke engang minstekravene til rettssikkerhet, fortsetter han.

Legeforeningen mener fullmaktene er for vide

Den norske legeforening, som overordnet støtter at det vedtas en permanent forskriftshjemmel som gjelder for alle allmennfarlige smittsomme sykdommer, støtter Graver:

«Det er avgjørende at forskriftshjemmelen utformes på en måte som gir nødvendige, men ikke for vide, fullmakter. Legeforeningen mener omfanget av annet ledd, som åpner opp for «andre begrensninger i bevegelsesfriheten» og «nærmere krav til undersøkelser», er for vidt. Ytterligere inngripende tiltak må spesifiseres i bestemmelsen», heter det av deres høringssvar.

Departementet vurderte bruk av annen paragraf

I sitt forslag skriver departementet at en mulig løsning kunne ha vært å «la de midlertidige bestemmelsene utløpe 1. juli 2023», og i stedet ta i bruk smittevernloven § 7-12.

Denne såkalte nødbestemmelsen gir Kongen særlig myndighet til å gi bestemmelser av lovgivningsmessig innhold, og kan komme til anvendelse i en nødsituasjon der det ikke er andre fullmakter som kan anvendes.

Men å legge opp til en planlagt bruk av smittevernloven § 7-12 vil, etter departementets vurdering, ikke være noen god løsning. Dette fordi «bestemmelsen gir Kongen vide fullmakter som til dels gjør unntak fra grunnleggende demokratiske prosesser. Dette gjør bestemmelsen mindre egnet til å ivareta det aktuelle formålet.».

«Uforståelig»

Advokat Kjersti Patricia Amundsen, som også har fremmet sitt eget høringssvar, forstår seg ikke på departementes begrunnelse for ikke å ta i bruk § 7-12.

«Det er uforståelig hvordan departementet kan mene at det gir en bedre demokratisk prosess at Stortinget fratas den kontrollmulighet de ellers har etter § 7-12, slik resultatet blir dersom forslaget til en ny bestemmelse i § 4-3a vedtas i sin nåværende form», skriver hun.

Den kontrollmuligheten Amundsen viser til, ligger i at § 7-12, ved sin henvisning til beredskapsloven, hjemler at «såfremt bestemmelsene ikke er opphevet innen 30 dager etter at de er meddelt Stortinget, skal de snarest mulig legges fram som lovforslag».

Med andre ord skal avvikende forskrifter oversendes Stortinget for behandling ved anvendelse av § 7-12. Amundsen mener derfor at Helsedirektoratet ved å kunne forankre forskrifter i ny § 4-3a, fratar Stortinget muligheten til å gripe inn.

Rettssikkerhetsproblem

Da Advokatforeningen, i kjølvannet av koronautbruddet i 2020, gjennomført en undersøkelse for å kartlegge advokatenes rettssikkerhetserfaringer, viste den at to av tre advokater mente rettssikkerheten var blitt «særlig utfordret» det året.

Her fremgikk det blant annet at én av tre mente manglende kompetanse i forvaltningen utgjorde et rettssikkerhetsproblem.

Og som Stanghelle skriver i sin kommentar i Aftenposten, finnes det en rekke eksempler på kommuner som gikk svært langt i å begrense borgernes frihet under pandemien. Dette til tross for at assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad tidligere har uttalt at det ble gjort «svært grundige forholdsmessighetsvurderinger» i norske kommuner.

Som «det mest graverende» eksempelet, fremhever Stanghelle beslutningen fattet av byrådet i Bergen i november 2020, da det ble innførte forbud mot å samle mer enn fem personer til private sammenkomster i eget hjem.

Eget høringssvar fra Bergen kommune

Byrådet i Bergen har kommet med et eget høringssvar.

Her skriver de at «Bergen kommune er enig i at isolering, smittekarantene og andre begrensninger i bevegelsesfrihet var viktig for å hindre smittespredning i samfunnet under koronapandemien». Det fremheves at «slike tiltak igjen vil kunne bli nødvendig i fremtiden.».

Men:

«Pandemien har lært oss, og koronarapportene har dokumentert, at følgene av disse restriktive tiltakene var store.»

På denne bakgrunn mener Bergen kommune at «eventuelle endringer i smittevernloven bør avventes til en helhetlig revisjon av regelverket om helseberedskap og smittevern. Det vurderes som lite sannsynlig at det vil bli behov for slike bestemmelser i tiden fra 1. juli 2023 til en helhetlig revisjon kan være gjennomført.».

I høringsnotatet fremgår det at regjeringen tar sikte på å fremme en lovproposisjon for Stortinget før 1. juli 2023. Selv om dette innebærer at forslaget i høringsnotatet ikke blir vedtatt før de midlertidige bestemmelsene utløper, vil «Stortinget få muligheten til å vedta forslaget raskt dersom en smittesituasjon skulle kreve det.». Lovproposisjonen er ikke å finne på Stortingets oversikt over saker som ventes fra regjeringen.

Advokatforeningen har ikke sendt inn høringssvar til lovforslaget.