«Jeg har deltatt på digitalt rettsmøte i Gulating og det gikk aldeles ikke. Dommeren falt ut hvert femte minutt. Vi må være sikret at de tekniske løsningene fungere før det tas i bruk slik at ikke våre klienter skal betale for testtid for domstolene, eller vi må bruke vår tid på dette istedenfor produktivt arbeide.»
Slik åpner advokat Solveig Løhaugen en e-post til kretsleder Eirik Ramsland i Vest-Agder. Overfor Advokatbladet utdyper hun opplevelsen av det digitale møtet med Gulating.
Annonse
- Det var et planmøte, men ble gjennomført i en digital rettssal. Vi var tre advokater som satt på hvert vårt sted, samt dommeren. Sistnevnte falt ut mange ganger i løpet av møtet, og tok til slutt en beslutning om å gjennomføre resten av møtet på vanlig måte over telefon, forteller Løhaugen.
- Akkurat for dette planmøtets vedkommende gikk dette greit, men når en elektronisk løsning har denne type problemer vil det være uforsvarlig å gjennomføre en hovedforhandling.
Solveig Løhaugen mener man må ofre smitterisiko i enkelte saker for å garantere rettssikkerhet og forsvarlig gjennomføring.Foto: Privat
- Må begrense bruken av digitale rettsmøter
Denne uken ble det kjent at brorparten av aktørene i en voldssak i Sarpsborg ble koronasyke etter å ha vært i retten - til tross for at smittetiltakene ble fulgt i en sal på 150 kvadratmeter.
- Mitt utgangspunkt er at vi har et samfunn hvor vi må veie mange hensyn opp mot hverandre. Hensynet til å begrense smitte er ikke det eneste hensynet som må tillegges vekt, sier Løhaugen som er partner i advokatfirmaet Wigemyr & Co i Kristiansand.
Hun understreker at hun selvsagt er opptatt av at alle smittevernstiltak blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte.
- Man kan eksempelvis vurdere ytterligere tiltak, slik som pleksiglass foran dommerbordet og partene. Et enkelttilfelle i Sarpsborg må ikke definere hvordan rettspleien legges opp i tiden fremover.
- Jeg håper virkelig at man finner løsninger der partene kan møtes fysisk og være til stede i en rettssal, og at bruken av digitale rettsmøter begrenses i størst mulig grad. Det er mange ting man kan løse ved å ha møter elektronisk, men de fleste rettsmøter skiller seg ut. Jeg har vanskeligheter med å se at tilliten til domstolene og rettssikkerheten kan ivaretas ved gjennomføring av hovedforhandlinger digitalt.
Ifølge Løhaugen blir advokatene også utsatt for press for å akseptere skriftlig behandling av ankesaker i planmøte.
«Når vi vet at det er nesten umulig å få inn en anke til Høyesterett synes jeg det er svært betenkelig at ikke parter skal få kunne møte lagmannsretten og avgi sin partsforklaring. Selv om saken i stor grad handler om rettsanvendelse, er det viktig for parter å kjenne at dommeren har hørt på dem, før retten tar avgjørelser av svært stor betydning», skriver hun i e-posten.
Samtidig hevder Løhaugen at det burde være fullt mulig å gjennomføre flere hovedforhandlinger med tilstedeværelse i en faktisk rettssal så lenge smitterestriksjonene blir fulgt.
«Det er jo god plass i norske rettsaler, og det er vanskelig å forstå hvorfor nettløsninger har alt fokus istedenfor fysiske tilpasninger i et rettslokale.»
- Tilstedeværelse viktig for tilliten
Kristiansand-advokaten mener rettssikkerhet og hensynet til tilliten til domstolene må få overgå risikoen for koronasmitte i enkelte tilfeller.
«Vi må selvfølgelig som advokater være villige til å lære nye ting og ta i bruk ny teknologi, men jeg håper Advokatforeningen nå er en tydelig stemme for at dette ikke passer til alt, og at rettssikkerhet i mange tilfeller må trumfe korona», heter det videre i e-posten.
Til Advokatbladet sier Løhaugen at hun forstår hvorfor dommeren ønsket advokatenes syn på skriftlig behandling av anken.
- Han fulgte bare føringene han har fått av Domstoladministrasjonen for å bremse restansene. Jeg mener likevel at hensynet til allmennhetens tillit til domstolen og rettssikkerheten må veie veldig tungt, sier hun.
Men:
- Man må ta utgangspunkt i at man møtes i en rettssal fordi partene har en konflikt som noen andre skal løse på en måte som oppleves forsvarlig og trygg. Hensynet til at partene skal se hverandre, se dommeren og få mulighet til å få tilleggsinformasjonen man får ved å være til stede - det trenger man for å få til en god behandling, og for at partene skal ha tillit til avgjørelsene som fattes.
