– For tidlig å si om rettsstaten Norge fortjener rettssikkerhetsprisen

I løpet av den første måneden etter korona-nedstengningen ble det gjort så mange vedtak og innført så mange forskrifter og lovendringer at det nesten er umulig å få oversikt. Bare fredag 27. mars ble tre nye lover, deriblant koronaloven, og fire endringslover kunngjort, samt 41 forskrifter og fire vedtak.

Frem til 8. desember har regjeringen sendt ut 43 høringer om koronasituasjonen. 35 av disse har Advokatforeningens ulike lovutvalg svart på.

Med pandemien fulgte en slags unntakstilstand med korte høringsfrister, helt ned til under ett døgn. Ifølge Utredningsinstruksen heter det at høringsfrister ikke skal være kortere enn seks uker. Men det var før Covid-19.

Vinne freden

– Nå er krigen snart over. Den har gått ganske bra uten store tap underveis, men nå gjelder det å vinne freden. Da må man tilbake til det normale. Man må ikke ta med seg unntakstilstanden, men så raskt som mulig forsøke å gjenetablere situasjonen slik den var forut for pandemien, sier Halvard Helle, partner i Schjødt.

Mens koronakaoset herjet i vår, ledet han Advokatforeningens lovutvalg for strafferett og straffeprosess gjennom ti høringsrunder – innimellom kun med noen timers frist.

– Noen ganger burde regjeringen ha tatt seg bedre tid og holdt hodet kaldt. Jeg tenker særlig på at det fra visse hold var en villighet til å gjøre om antall meddommere i lagmannsretten nærmest med et pennestrøk. Hovedgrunnen til at det ikke ble noe av, var at avstandskravet i retten ble redusert fra to til én meter. Uten dette kravet kunne man nå ha risikert at dommersammensetningen i lagmannsretten, som har vært gjenstand for årelang politisk debatt, hadde blitt endret nærmest over natten, basert på sviktende faktiske forutsetninger. Det ville vært veldig uheldig, sier han.

Digitale kvantesprang

Nå er Helle opptatt av at vi må få med oss det beste fra pandemien, men samtidig komme oss videre.

– Det er klart at man kan trekke noen lærdommer av det som har skjedd. De siste ni månedene har retts-Norge gjort kvantesprang når det gjelder digitalisering. Utfordringen blir å ta med seg det beste fra dette på vei tilbake til normalen.

– Hva er «det beste av dette», slik du ser det?

– Betydningen av muntlighetsprinsippet og umiddelbar bevisføring må vi holde fast ved. Det er veldig viktig at det ikke går tapt. Jeg ser heller ikke bort fra at enkelte vitner i fremtiden kan bli med på video fremfor telefon, så lenge man sørger for at rettssakens sentrale aktører befinner seg i retten.

– I noen sakstyper kan man vurdere økt bruk av digitale løsninger, men det må egne seg. Fortrinnsvis i de sivile sakene, ikke straffesakene. For noen uker siden hadde jeg en sivil forføyningssak i Nord-Norge. I februar hadde det betydd to døgn borte fra kontoret med reising og fravær. Nå ble den løst digitalt uten at noe gikk tapt.

Bekymret for de siktede

Betydningen av å kunne møtes fysisk er blitt synlig for alle rettens aktører, men det er i kriser vi omstiller oss, mener Forsvarergruppens leder Marius Dietrichson.

– I 2009 ble det besluttet at det skulle tas lydopptak av forhandlingene i tingrett og lagmannsrett, og i alle år har domstolene meldt tilbake at de ikke klarer å gjennomføre dette. Da pandemien inntraff gikk det derimot ikke mer enn par uker før man klarte å gjennomføre digitale hovedforhandlinger med den største selvfølge. Vi ble tvunget til å ta noen grep. Det som ble sett på som umulig i over ti år, ble plutselig gjort i en håndvending, sier Dietrichson.

Straffeadvokatene ble slått hardt ut da smitten traff Norge, men deres største bekymring har hele tiden vært for de siktede, understreker han.

– Pandemien og nedstengningen har rammet alle yrkesgrupper. Her er ikke vi advokater i noen særstilling. Det er derimot de som er siktet eller fornærmet i en sak. Ta for eksempel den siktede som får utsatt saken sin som følge av pandemien, men likevel må forbli i varetekt under koronatiltak, som gjør fengslingsvilkårene strengere enn vanlig. Det er først og fremst denne gruppen vi jobber for.

Vernet meddommerordningen

Både Helle og Dietrichson mener Advokatforeningen har spilt en viktig rolle i det hurtige lovgivningsarbeidet som fulgte nedstengningen.

– Både fra sentralt holdt og i alle lovutvalg er det blitt jobbet bredt. I arbeidet med høringsuttalelsen til selve koronaloven ble det gjort et ekstremt viktig arbeid, som jeg tror har hatt stor betydning. Jeg hører til dem som kanskje synes det var litt tidlig å dele ut rettssikkerhetsprisen til den norske rettsstaten allerede etter første smittebølge. Jeg tror man burde ha ventet til både den andre og tredje smittebølgen hadde rullet over samfunnet før noen gullmedaljer ble delt ut. Det er fremdeles for tidlig å si om rettstaten Norge har fortjent rettssikkerhetsprisen, mener Helle.

Begge er enige om at arbeidet for å verne om meddommerordningen var spesielt viktig. I korte trekk foreslo Domstoladministrasjonen å droppe meddommere i tingretten, samt at antall meddommere i lagmannsretten skulle kuttes fra fem til tre.

– Det er et av de store, sentrale landemerkene. Hadde endringen blitt gjennomført, er det ikke gitt at den hadde blitt reversert når pandemien kom under kontroll. Hvis man da hadde hatt et straffesakregime uten meddommere som fungerte tilfredsstillende etter statens syn, hadde man brått blitt et av de få landene i den vestlige rettstradisjon uten meddommere involvert, tror Dietrichson.

Mener innsatte kompenseres for lite

De to strafferettsadvokatene mener det er lett å se faktiske og rettslige konsekvenser av pandemien, særlig for innsatte.

– Å sørge for at regelverket er såpass robust at de innsattes rettigheter tas godt vare på, er veldig viktig. Innsatte som fikk avbrutt soningen mot sin vilje som følge av smittesituasjonen i fengslene, fikk ikke redusert soningstid som følge av avbruddet, eksemplifiserer Helle.

Dietrichson tilføyer:

– Igjen har det blitt slik at soningsfanger kommer dårligst ut i de avveiningene samfunnet går inn i når krisetiltak må gjøres. Det er lite kompensasjon som gis. Et eksempel tok Halvard her. Et annet er at man blir isolert under soningen som følge av koronatiltak. Også det mener vi bør kompenseres, men det skjer ikke.

– Vi er selvfølgelig nødt til å forholde oss til at smittesituasjonen har gjort det tvingende nødvendig å ta visse grep. I noen tilfeller hvor det har gått for langt, har det blitt justert underveis. Et eksempel er da Høyesterett på vårparten åpnet for skriftlig ankebehandling i alvorlige straffesaker. Den gikk heldigvis raskt over til digital behandling istedenfor, sier Helle.