Justis- og beredskapsminister Monica Mæland.
Foto: Torbjørn Tandberg
Vil ha ny lov om skriftlighet og fjernmøter i domstolene ut året
- Formålet er å gjøre det enklere for domstolene å avvikle saker i den situasjonen som har oppstått.
Forslag om fjernmøter og fjernavhør
- Retten kan beslutte at rettsmøter helt eller delvis skal holdes som fjernmøter, og at avhør skal gjennomføres som fjernavhør, når det er nødvendig og ubetenkelig.
- I straffesaker bør det særlig legges vekt på sakens karakter og siktedes rettigheter, og siktede skal sikres adgang til fortrolig kommunikasjon med sin forsvarer under møtet.
- Retten kan beslutte at tolking skal gjennomføres som fjerntolking når det er forsvarlig.
- Før retten treffer beslutning om fjernmøter og fjernavhør, skal partene gis anledning til å uttale seg. Beslutning om fjernmøte, fjernavhør eller fjerntolking etter første ledd kan ikke ankes.
Fredag presenterte regjeringen en proposisjon med en midlertidig lov om tilpasninger i prosessregelverket for deler av justissektoren.
– Vi så raskt at utbruddet av covid-19 fikk konsekvenser for arbeidet til domstolene. Regjeringen var derfor tidlig ute med flere midlertidige tiltak for å hindre at for mange saker ble utsatt. Det er viktig å videreføre disse reglene for at domstolene kan holde hjulene i gang, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland i en melding.
Departementet foreslår at den midlertidige loven skal gjelde ut 2020. Dersom konsekvensene av utbruddet av covid-19 vedvarer, vil Stortinget kunne forlenge lovens varighet i et nytt lovvedtak.
Regjeringen opplyser at det også vil kunne være aktuelt å oppheve loven dersom det ikke lenger er behov for den.
Fraviker flere lover
Forslaget etterfølger forskriften som ble vedtatt for én måned siden.
Forslag om skriftlig behandling av fengslingsforlengelser mv.
- Når det er forsvarlig, kan retten behandle en sak skriftlig dersom fjernmøte eller fjernavhør ikke lar seg gjennomføre eller er uforholdsmessig byrdefullt.
- Saker etter første ledd bokstav a og c kan også behandles skriftlig når siktede eller utlendingen har samtykket i dette og skriftlig behandling er forsvarlig.
- Tilsvarende gjelder ved samtykke fra partene i sak om besøksforbud etter straffeprosessloven § 222 a. Dersom siktede eller utlendingen anfører vesentlig nye forhold, kan saker etter første ledd bokstav a kun behandles skriftlig når det er gitt samtykke.
- Før retten treffer beslutning om skriftlig behandling, skal partene gis anledning til å uttale seg. Beslutning om skriftlig behandling etter denne paragrafen kan ikke ankes.
«Forslaget til midlertidig lov utfyller, supplerer og fraviker enkelte prosessregler i blant annet tvisteloven, straffeprosessloven og domstolloven. Formålet med den midlertidige loven er å gjøre det enklere for domstolene og andre aktører i justissektoren å avvikle saker i den situasjonen som har oppstått etter utbruddet av covid-19.»
«Etter lovforslaget utvides domstolenes adgang til å holde fjernmøte og gjennomføre fjernavhør, og det åpnes for mer bruk av skriftlig behandling av straffesaker og straffeprosessuelle tvangsmidler. Videre foreslås det midlertidige løsninger for signering og avsigelse av rettslige avgjørelser. Det foreslås også en regel om at utleveringsbegjæringer skal anses mottatt ved elektronisk oversendelse, og at rettsanmodninger kan mottas elektronisk fra stater utenfor EU og Schengen».
Regjeringen foreslår at fjernmøte kan besluttes for hele eller deler av et rettsmøte og kan brukes i kombinasjon med skriftlig behandling.
Kritisk
Frode Sulland sa onsdag til Advokatbladet at han er bekymret for det han mener er et generelt press mot muntlighetsprinsippet.
- Generelt er jeg nå svært bekymret for det presset som er i enkelte domstoler for å gjennomføre saker fullt ut på videolink, eller med ulike former for mellomløsninger ved hjelp av video og telefon. Særlig i straffesakene, hvor muntlighet og kontradiksjon er helt grunnleggende prinsipper, vil dette bare være dårlige erstatninger for den prosess som er vedtatt i loven, sa Sulland til Advokatbladet.
Sorenskriver i Sør-Trøndelag tingrett og Fosen tingrett, Leif Otto Østerbø sa tidligere i uken til Advokatbladet at det er verdt å være oppmerksom på om tiltaltes rettssikkerhet blir godt nok ivaretatt i digitale rettsmøter.
- Det er absolutt grunn til å være oppmerksom på temaet, og det vil avhenge av sakens alvor, av bevisbildet, og den tiltaltes innstilling. Dersom tiltalte ønsker å møte fysisk, har vi så langt fått til dette. Da har tiltalte sittet i et eget møterom i tinghuset sammen med sin advokat, eller i retten sammen med administrator, sa Østerbø.
Også advokat Solveig Løhagen i Kristiansand er kritisk til bruk av digitale rettsmøter.
- Et enkelttilfelle i Sarpsborg må ikke definere hvordan rettspleien legges opp i tiden fremover.
- Gir fleksibilitet
«Det er ikke krav om at noen av deltakerne må være til stede på samme sted, og retten kan beslutte hvilke deltakere som skal delta ved fjernmøteutstyr. Dette gir fleksibilitet til for eksempel å beslutte at noen fagdommere eller meddommere skal delta fra rettens lokaler, mens øvrige deltar gjennom fjernmøteløsninger. En løsning der dommerne og advokater sitter i samme rom, mens andre deltar gjennom fjernmøteløsninger, kan også tenkes», heter det i lovforslaget.
Advokatforeningen var i likhet med Dommerforeningen og en rekke andre høringsinstanser kritisk til forslaget om at en beslutning om at forhandlingene skal gjennomføres som fjernmøte eller fjernavhør, ikke kan brukes som ankegrunn.
«Advokatforeningen kan ikke se at en slik bestemmelse kan forsvares. Tvert imot vil det være nødvendig at ankedomstolen kan vurdere om en beslutning om fjernmøte eller fjernavhør er uforsvarlig gjennomført både for å sikre rettsenhet og for å sørge for en forsvarlig saksbehandling», skrev foreningen.
Departementet sluttet seg til høringsinstansenes syn på dette punktet, og videreførte ikke dette forslaget.
