Mener reglene for foretaksstraff og korrupsjon er uklare

Rettsutviklingen og utviklingen i hvordan virksomheter organiseres på, gjør at det er behov for en helhetlig evaluering av reglene om foretaksstraff fra 1991, mener Justisdepartementet.

Dessuten ba Stortinget i et anmodningsvedtak i mars i fjor regjeringen om å fremme forslag om lovendringer med sikte på en tydeligere og mer effektiv korrupsjonslovgivning. Vedtaket hadde bakgrunn i et privat lovforslag om å innføre en ny særskilt bestemmelse om foretaksstraff for korrupsjon i straffeloven § 389.

– Jeg skal være litt forsiktig med å være bastant nå på hva som bør endres. Men mandatet legger opp til en bred evaluering av en rekke sider ved foretaksansvaret og korrupsjonslovgivningen, sier Knut Høivik.

Uklare regler

Han peker blant annet på at dagens lovgivning åpner for et bredt hensiktsmessighetsskjønn.

– Vilkårene for foretaksstraff er nokså vide. Dersom vilkårene er oppfylt, skal en domstol i tillegg foreta en vurdering om det er hensiktsmessig å straffe foretaket. Fordi bestemmelsen er så vid, og ansvaret til sist beror på en bred hensiktsmessighetsvurdering, vil grensene for hva som skal til for å bli dømt, kunne være uklare. Dette skaper uklarhet både for selskapene, domstolen og påtalemyndigheten som kan være utilfredsstillende på strafferettens område, sier Høivik.

Denne svakheten er også nylig påpekt av OECD Working Group on Bribery, i en evaluering av Norges implementering av OECD-konvensjonen om bekjempelse av bestikkelser av utenlandske offentlige tjenestemenn.

– Et annet særtrekk som skal evalueres, er at det er gjort et generelt unntak for skyldkravet. Det er ikke et nødvendig vilkår at skyldkravet er oppfylt. Graden av skyld er begrenset til å være et element i den brede hensiktsmessighetsvurderingen. Dette er blitt kritisert fra flere hold, og utredningen vil evaluere om denne rettstilstanden bør opprettholdes, også i lys av EMK.

– Andre spørsmål som skal evalueres er blant annet hvor langt kan og bør morselskapet være ansvarlig for lovbrudd i datterselskapet? Og hvor langt skal selskapet være ansvarlig for agenter som opptrer på vegne av et selskap, uten å være ansatt i selskapet?

Og hvilken betydning bør internt forebyggingsarbeid i selskapene ha for straffansvaret, typisk i korrupsjonssaker? Og dersom korrupsjon skjer, selv om man har antikorrupsjonsprogrammer i selskapet; hvilken betydning skal dette ha for ansvaret? Spørsmålet er om betydningen av forebyggingsarbeid bør gjøres klarere, forteller Høivik.

– Utredningen vil også se på behovet for nærmere retningslinjer for utmåling av bøtestraffer, og andre reaksjonsformer enn bøtestraff og prosessuelle rettigheter, sier Høivik.

En stor ære

Når det gjelder korrupsjon skal Høivik særlig se om det er behov for lovendringer for å sikre gjennomføringen av Norges internasjonale forpliktelser.

– Norge ligger veldig langt fremme, men har samtidig et forbedringspotensial på noen områder. OECD Working Group on Bribery har blant annet påpekt at vi bør vurdere å gi mer konkrete retningslinjer for hvor bøtenivået skal ligge.

Høivik skal i lys av evalueringen av reglene om foretaksstraff se om det er behov for en særskilt hjemmel for foretaksstraff for korrupsjon.

Advokaten ser frem til å gå i gang med rapporten.

– Mitt inntrykk er at dette er en evaluering både myndigheter og næringslivet ser behovet for og hilser velkommen.

Høivik, som nylig forlot sin stilling som Schjødt-partner, og nå er vice president i Equinors juridiske avdeling, har fått frist til januar 2020 med å levere rapporten.