Per Racin Fosmark er lagdommer i Borgarting lagmannsrett.
Han har over 25 års erfaring som advokat og møterett for Høyesterett.
Han er også leder av Reklamasjonsnemnda for eiendomsmeglingstjenester, og er redaktør av Lovdatas sivile flaggsaker.
Fosmark er redaktør for Advokatbladets fagsider Ju§nytt.
Fredag 1. juli trer en rekke nye lover og lovendringer i kraft - og enda flere er ventet. En av dem det har vært knyttet mest spenning til, er åpenhetsloven (LOV-2021-06-18-99) om virksomheters åpenhet og arbeid med menneskerettigheter.
Loven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester, og sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (§ 1). Åpenhetsloven er altså spisset mot menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, og består av 15 paragrafer.
Annonse
Rammer 8000 norske virksomheter
Loven omfatter større norske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge og i utlandet, og større utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge, og som er skattepliktige her.
Det antas at over 8000 norske virksomheter defineres som store etter kriteriene i loven.
For å oppnå lovens formål, pålegges virksomhetene å utføre aktsomhetsvurderinger for å kunne stanse, forebygge eller begrense negative konsekvenser på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold som virksomhetene enten har forårsaket, bidratt til eller som er direkte knyttet til virksomhetenes forretningsvirksomhet, produkter eller tjenester gjennom leverandørkjeder eller forretningspartnere.
Aktsomhetsvurderingen består av seks trinn:
(1) Forankre ansvarlighet i virksomhetens retningslinjer og styringssystemer. (2) Kartlegge og vurdere faktiske og potensielle negative konsekvenser ut fra egen virksomhet, leverandørkjede og forretningsforbindelser. (3) Iverksette egnede tiltak for å stanse, forebygge eller begrense negativ påvirkning/skade. (4) Følge med på gjennomføring og resultater av tiltak. (5) Kommunisere med berørte interessenter og rettighetshavere om hvordan negative konsekvenser er håndtert. (6) Sørge for eller samarbeide om gjenoppretting og erstatning der dette er påkrevd.
Virksomhetene pålegges å offentliggjøre redegjørelser for aktsomhetsvurderingene sine, og ved forespørsel fra allmennheten gi informasjon om hvordan de arbeider for å håndtere negative konsekvenser på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
Plikten til å offentliggjøre redegjørelser inntrer først 30. juni 2023.
I fjor høst pågikk en debatt blant advokater og andre i DN om åpenhetsloven. Tre advokater i CMS Kluge skrev at de tvilte på at den jevne forbruker vil ha forutsetninger til å vurdere godheten i selskapenes vurderinger av underleverandørenes håndtering av menneskerettigheter og arbeidsforhold.
Ny lov erstatter bestemmelser i personopplysningsforskriften
Kredittopplysningsloven (LOV-2019-12-20-109) om behandling av opplysninger i kredittopplysningsvirksomhet skal legge til rette for et velfungerende kredittopplysningsmarked og ivareta personvernhensyn på dette området.
Personopplysningsloven supplerer loven når det gjelder behandling av personopplysninger.
Loven erstatter bestemmelser i personopplysningsforskriften samt Datatilsynets konsesjoner gitt til kredittopplysningsforetakene. Loven er omfattende og består av 31 paragrafer. Se Prop. 139 L (2018-2019).
Arbeids- og inkluderingsdepartementet
LOV-2022-04-08-19 om endringer i arbeidsmiljøloven (søksmålsrett for fagforeninger om ulovlig innleie). Fagforeninger som har medlemmer i en virksomhet som har leid inn arbeidstagere fra bemanningsforetak, kan igjen reise søksmål i eget navn om lovligheten av slik innleie, jf. arbeidsmiljøloven §17-1 nytt femte ledd. Femte ledd ble under Solberg-regjeringen opphevet 1. juli 2015.
LOV-2022-03-18-10 om endringer i arbeidsmiljøloven (midlertidig ansettelse). Den generelle adgangen til midlertidig ansettelse i arbeidsmiljøloven § 14-9 andre ledd bokstav f oppheves.
LOV-2021-12-17-146 om endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (samleproposisjon høsten 2021), hele loven i kraft.
Justis- og beredskapsdepartementet
LOV-2022-04-08-21 om endringer i utlendingsloven (om tilgang til å sammenligne opplysninger i Eurodac sentralregister for rettshåndhevelsesformål). Endringene inkorporerer i norsk rett Eurodac II-forordningen om sammenligning av fingeravtrykksopplysninger for rettshåndhevelsesformål gjennom henvisning i utlendingsloven § 101 første ledd.
I utlendingsloven § 98 andre ledd tas det inn et nytt unntak fra taushetsplikt slik at fingeravtrykksopplysninger for rettsanvendelsesformål etter Eurodac II-forordningen kan oversendes annet land som deltar i Dublin-samarbeidet.
LOV-2022-04-08-22 om endringer i straffeloven mv. (klargjøring av inndragningsregler m.m.). Endringene klargjør og presiserer enkelte av de gjeldende inndragningsreglene, herunder virkeområdet for utvidet inndragning i straffeloven § 68.
Videre er det foretatt en presisering av godtrovurderingen for omsetningserververe i straffeloven § 72 første ledd. Det betones at temaet for aktsomhetsvurderingen er om erververen forstod eller burde ha forstått at det mottatte var utbytte av en eller annen straffbar handling, og at det ikke er nødvendig at erververen kjenner til eller har mistanke om den konkrete straffbare handlingen som har gitt utbyttet.
Det rettes opp en inkurie i skadeserstatningsloven § 3-3, slik at straffeloven § 253 (tvangsekteskap) og § 299 (voldtekt av barn under 14 år) kommer inn i oppregningen av bestemmelser i straffeloven som gir rett til oppreisningserstatning.
Særlig om aktiv saksstyring
LOV-2021-06-18-117 om endringer i straffeprosessloven mv. (aktiv saksstyring). Se Prop. 146 L (2020-2021). Det er gjort en rekke viktige lovendringer i kapittel 21 om forberedelse til hovedforhandling og kapittel 22 om hovedforhandling for tingrett. Disse kapitlene gjelder også ved ankeforhandling ved lagmannsrett, jf. § 327. Her er det kun mulig å nevne noen få av endringene.
Det er i straffeprosessloven tilføyd ny § 271 a som på et overordnet plan gir uttrykk for lovens krav til rettens saksstyring og veiledning, jf. også § 265 tredje ledd om oppfordring til forsvarer om å inngi et utvidet tilsvar og § 274 b om pålegg til påtalemyndigheten om skriftlig redegjørelse. Bestemmelsen bygger på tvisteloven §§ 11-5 og 11-6.
Straffeprosessloven ny § 274 gir generell hjemmel til å holde rettsmøter under saksforberedelsen, for eksempel til behandling av prosessuelle spørsmål. I dag holdes møter under saksforberedelsen oftest som uformelle møter, og den nye bestemmelsen er ikke til hinder for det fortsatt.
Ny § 262 medfører at relevante skriftlige bevis som skal føres, alltid skal oversendes til retten. Og ny § 274 a fastsetter at retten prinsipielt har tilgang til alle sakens dokumenter på ethvert trinn av saken, det vil si både under saksforberedelsen, under hovedforhandlingen, under domskonferansen og når dommen skrives.
Paragrafen åpner for at retten kan gis tilgang til utvalgte enkeltdokumenter, for eksempel politiforklaringer fra tiltalte og vitner som er varslet i bevisoppgavene, og som det er aktuelt å lese opp eller bruke til konfrontasjon.
Ny § 274 c gir hjemmel til å oppfordre påtalemyndigheten og forsvareren til å inngi sluttinnlegg.
Ny § 273 bestemmer at avgjørelser om saksbehandlingen under saksforberedelsen, herunder spørsmål om bevisføring og bevisavskjæring, som hovedregel treffes på grunnlag av skriftlig behandling.
Straffeprosessloven § 292 er endret og omredigert, og utvider adgangen til bevisavskjæring. Lagmannsrettens adgang til å bygge på ubestridte deler av tingrettens dom er ikke lenger avhengig av at disse delene blir lest opp eller gjennomgått under ankeforhandlingen, jf. § 331 tredje ledd nytt andre punktum.
Øvrige endringer:
LOV-2022-02-18-5 om endringer i forsikringsavtaleloven mv. (forsikringsdistribusjon mv.). EØS-regler som svarer til deler av Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2016/97 om forsikringsdistribusjon (forsikringsdistribusjonsdirektivet), IDD, gjennomføres i norsk rett.
Forsikringsavtaleloven er omstrukturert, og det er nye regler om blant annet erstatning, bevisbyrde og såkalt digitalt førstevalg.
Helse- og omsorgsdepartementet
LOV-2022-05-20-29 om endringer i helsepersonelloven, pasient- og brukerrettighetsloven mv. (administrative reaksjoner, tilsynsmyndighetens saksbehandling av henvendelser om pliktbrudd m.m.).
LOV-2022-04-01-18 om endringer i helsepersonelloven og pasient- og brukerrettighetsloven (regulering av kosmetiske inngrep, injeksjoner og behandling), ny § 4 a om kompetansekrav i helsepersonelloven og ny § 4-5 a om alderskrav i pasient og brukerrettighetsloven.
LOV-2022-05-06-27 om endringer i rettshjelploven og husleieloven (Husleietvistutvalgets geografiske virkeområde, faglig uavhengighet, innhenting av taushetsbelagt informasjon fra Folkeregisteret mv.). Det er blant annet gjort tilpasninger i rettshjelploven og husleieloven etter at Husleietvistutvalget (HTU) fra 1. september 2021 er landsdekkende.
I husleieloven § 12-5 andre ledd er HTUs daglige uavhengighet lovfestet, slik at departementet ikke kan instruere HTU i faglige spørsmål.
Finansdepartementet
LOV-2020-03-20-3 om endring i lov om Statens pensjonskasse, LOV-2020-03-20-4 om endring i lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet, og LOV-2020-03-20-5 om endring i lov om pensjonsordning for sykepleiere.
LOV-2022-05-23-31 om endringer i finansforetaksloven og verdipapirfondloven (obligasjoner med fortrinnsrett). Loven gjennomfører OMF-direktivet ((EU) 2019/2162) i norsk rett, og trer i kraft 8. juli.
«Obligasjoner med fortrinnsrett» går ut på at det utstedes obligasjoner der obligasjonseierne har fortrinnsrett til dekning i en sikkerhetsmasse som består av pantesikrede lån som må oppfylle visse kvalitetskrav for å inngå i sikkerhetsmassen. Investorbeskyttelsen forbedres.
