TILSYNSRÅDET
– Noen advokatforetak tok seg den frihet å omtale folk som advokater når de ikke var advokater
I årsrapporten for 2021 kom Tilsynsrådet med enkelte uttalelser som falt Advokatforeningen og mange i advokatbransjen tungt for brystet.
Publisert
Sist oppdatert
På Advokatforeningens kretsledermøte i november inviterte foreningen til en paneldebatt om hvordan advokatbransjen ser ut sett fra Tilsynsrådets ståsted.
Styreleder Trine Buttingsrud Mathiesen og assisterende direktør Dag Eriksen debatterte med Wikborg Rein-advokat og hovedstyremedlem Kaare A. Shetelig. Også dommer Ruth-Louise Osborg, som er leder av Disiplinærnemnden, satt i panelet.
Debattleder Baard Amundsen, som er kommunikasjonssjef i Advokatforeningen, innledet med å gå gjennom noen av uttalelsene som lå til grunn for samtalen.
– Tilsynsrådet skriver om saker der det er grunn til å mistenke advokater for å tilrettelegge for økonomisk kriminalitet begått av klienter, og om saker der advokater bevisst medvirker til kriminalitet, der den juridiske bistanden fremstår som oppkonstruert. Samt om at advokater har mulighet til å dekke seg under den lovbestemte taushetsplikten.
De skriver også at de erfarer mindre grad av samarbeidsvilje, og at advokater i økende grad angriper Tilsynsrådets beslutninger, fortalte han.
– En av formuleringene som overrasket meg mest, var denne; «at flere store advokatforetak synes å mangle vilje til å innrette sin virksomhet i henhold til gjeldende rett», sa Amundsen.
– Utviklingstrekk
Assisterende direktør Dag Eriksen i Tilsynsrådet sa at årsrapporten beskriver noen utviklingstrekk som vekker bekymring.
– Dette er skrevet på bakgrunn av at vi må redegjøre vår ressursbruk overfor Justisdepartementet, så dette har flere formål.
Han viste til at PSTs og Økokrims ferske nasjonale sikkerhetsvurdering har høynet det generelle risikonivået for hvitvasking fra «moderat» til «betydelig», noe som ifølge Eriksen vil få konsekvenser både for advokater og Tilsynsrådet.
– Et stort hovedfunn vi har gjort oss, er at det er store mangler når det gjelder kvaliteten på virksomhetenes overordnede risikovurderinger og tilpasning av rutinene. Dette ser vi både hos de store, de mellomstore og de små firmaene.
Som svar på dette, har Tilsynsrådet satt seg som mål å arrangere kurs om god risikovurdering for alle landets advokatforetak, fortalte han.
– Dette innebærer at vi vil gå ned på antall tilsynsbesøk der det ikke er konkrete grunner til å foreta tilsyn. Ettersom det er en endring i risikobildet, må vi fokusere kreftene der de best kommer til nytte.
– Måtte reagere
Om uttalelsen om store foretaks manglende vilje til å innrette seg etter loven, sa han følgende:
– Jeg hadde ikke tenkt å si så mye om dette, annet enn å påpeke at noen advokatforetak tok seg den frihet å omtale folk som advokater når de ikke var advokater. Da måtte det reageres. Og enda mer overrasket ble vi da de skulle svare ut det de hadde gjort.
Den omtalte setningen har ført til at de foretakene det gjelder, har innrettet seg, ifølge Eriksen.
– Det andre er at vi nå har mye mer kontakt. Senest i dag kalte vi inn to av de store til et møte, og vi har mye kontakt på telefon, mye mer enn tidligere. Også andre problemstillinger rundt tittelbruk har falt på plass, for eksempel sovende advokatbevillinger og hvordan disse skal omtales. Dette har ført til at flere foretak har aktivisert bevillinger i stort monn. Så dette har gitt resultater, sa han.
- Fikk kjeft fra Justisdepartementet
Advokat Trine Buttingsrud Mathiesen har vært styreleder i Tilsynsrådet i to år, fortalte hun.
– Jeg har lyst til å starte med at vi er et statlig organ tilknyttet Justis- og beredskapsdepartementet, men er en uavhengig virksomhet. I mitt første møte med Justisdepartementet fikk Tilsynsrådet kjeft den andre veien, på grunn av at årsberetningen var for flat, uten fremtidsvyer. Jeg kan bruke ordet pålagt; at i årsberetningen for 2021, da måtte vi gå inn og gjøre mer av det. Så selv om vi er et uavhengig organ, så er det dette som departementet påla oss.
Mathiesen utdypet ikke konkret hva hun siktet til med «flat» eller hva eksakt Tilsynsrådet ble pålagt å gjøre «mer av».
Mangler ikke vilje
Advokat Kaare A. Shetelig påpekte at når allmennheten leser en slik setning om de store advokatfirmaene, så kan man få inntrykk av at firmaene ikke er særlig opptatt av å følge lover og regler.
– Sånn kan det leses. Mange store advokatforetak opplever at dere drar litt vel mange over den samme kammen. For det er ikke slik at de store firmaene har manglende vilje til å drive i henhold til gjeldende rett. Men jeg forstår at uttalelsen kommer litt på ryggen av den stillingsdisputten man har hatt, sa Shetelig.
Han viste også til en formulering i årsrapporten om at advokater som blir utsatt for tilsyn og sanksjoner, viser økt motstand mot Tilsynsrådets arbeid.
- Rettsstatens fundament
– Det sies at advokater dekker seg under taushetsplikten. La oss stoppe litt ved den; den utgjør et av de viktigste fundamentene i rettsstaten. For at vi skal ivareta våre klienters interesser, er det helt sentralt at de som søker bistand, kan stole på at ingen ting av det som deles med advokaten, kommer videre. Et sterkt vern av taushetsplikten er avgjørende for at advokatene skal kunne fylle sin rettsstatlige rolle. Og ikke minst for at partene får tilgang til rettferdig rettergang. I den grad utviklingen uthuler dette på noen måte, kan vi slå inn på en uheldig vei, sa Shetelig.
Den nye advokatloven gir en klarere regulering av taushetsplikten og Tilsynsrådets arbeid enn dagens hjemmelssituasjon, rett og slett ved at Tilsynsrådet vil «arve» den samme taushetsplikten, påpekte han.
– Vi har departementet som et overordnet organ som vil ha litt tenner i årsrapporten, og vil ha litt fart i arbeidet. Men vi kan ikke ende i en situasjon der allmennheten kan få inntrykk av at staten har en bakvei inn til taushetsbelagte opplysninger. Da gjør man et innhugg i taushetsplikten, advarte han.
