Hjelp til advokater i trøbbel

Generalsekretær Merete Smith fortalte at Advokatforeningen stadig oftere får henvendelser fra advokater som er rammet av akutt sykdom eller andre former for krise som har satt dem midlertidig ut av spill.

– I det øyeblikket man ikke lenger klarer å jobbe som før, får man vansker, for regningene fortsetter å komme. En utfordring er at advokater ofte kan være lite villige til å innse at de har et problem, og har en naturlig høy terskel for å søke om hjelp. For en som hjelper andre i trøbbel, kan det være veldig krevende å innrømme at en selv er kommet i en vanskelig situasjon, sa Smith.

Et fellestrekk for mange av advokatene som henvender seg til foreningen, er at de mangler sykeavbruddsforsikring. Da kan veien inn i uføret være veldig kort om noe akutt oppstår, og noen ganger ender det med misbruk av klientmidler

Dilemma

– Det føles brutalt for oss å skulle si nei til å hjelpe advokater som ikke har tatt seg råd til sykeavbruddsforsikring og bare har gamblet med at det vil gå bra. På den andre siden, skal vi bruke medlemmenes penger til å hjelpe advokater som selv ikke tar seg råd til forsikringen? Hva mener dere, spurte Smith, henvendt til kretslederne.

I dag har Advokatforeningen en policy, besluttet av Hovedstyret, at man kan gi akuttstønad begrenset oppad til tretti tusen kroner til en advokat som har havnet i et akutte problemer.

– Det gjør vi stadig, og vi har noen suksesshistorier, vi har for eksempel hjulpet med å få avsluttet advokatvirksomheter, hjulpet med å få en annen advokat til å steppe inn for å rydde opp, og dekket deler av et opphold på en rusbehandlingsklinikk. Det er ikke veldig mye du får gjort for tretti tusen kroner, men for mange advokater betyr det mye at de får hjelp, at de føler at de ikke står helt alene, sa Smith.

Flere ruser seg

Flere advokater enn snittet i normalbefolkningen har rusproblemer, ifølge internasjonal forskning.

– Det er ingen grunn til å tro at det ikke er slik i Norge også. Jeg har snakket med noen behandlingsinstitusjoner, og de sier at ja, mange advokater søker hjelp hos dem, og et trekk de senere årene er at stadig flere kvinnelige advokater sliter med alkoholproblemer, sa Merete Smith.

I England, Skottland og Irland har advokatforeningene gått sammen og laget et tilbud de kaller LawCare, som er en døgnåpen telefonsentral advokater i krise kan søke hjelp hos, fortalte hun.

– Bør vi utvikle nye former for støtte til advokater i krise, for eksempel å knytte oss til et eksisterende telefontilbud som advokater kan ringe om de får problemer? Bør vi prøve å lage en frivillig ordning der advokater kan være tilgjengelig på telefonen hver kveld, og bør sykeavbruddsforsikringen bli obligatorisk, spurte Smith, og ba kretslederne komme med innspill.

Ikke alle får forsikring

På ett punkt var alle enige: Å pålegge alle advokater å ha sykeavbruddsforsikring er hverken ønskelig eller praktisk gjennomførbart, ettersom enkelte advokater av helsemessige årsaker ikke vil kunne få slik forsikring. Noe så trivielt som en lungebetennelse kan for enkelte være nok til at de ikke får slik forsikring, ble det hevdet.

– Vi må heller jobbe for å øke bevisstheten blant medlemmene om hvor viktig det er å ha sykeavbruddsforsikring, sa hovedstyremedlem Hallvard Østgård.

Jens Johan Hjort viste til at Advokatlovutvalget foreslår å innføre såkalt «kollegial samtale» i den nye advokatloven.

– Dette tror jeg vil være et fint institutt. Om det blir innført, vil alle advokater vite at det finnes. Da kan vi ha en kanal for tidlig inngrep, sa Hjort.

Kretsene ga sekretariatet et mandat til å jobbe videre med hvordan foreningen skal styrke bistanden til advokater i krise.

– Det er fint at det er bred enighet om at vi skal spille en rolle, sa Hjort.