Krigsveteran saksøker staten etter å ha blitt hundre prosent ufør med psykiske skader

Det var i perioden 1984 til 1987 at militærveteranen tjenestegjorde som soldat i Libanon, som en del av UNIFIL – FNs midlertidige, fredsbevarende styrker i landet.

Den libanesiske borgerkrigen herjet for fullt på denne tiden, med politisk kaos, omfattende ødeleggelser og enorme humanitære lidelser. Beirut var en delt by preget av kamper mellom ulike militsgrupper, og den israelske okkupasjonen sør i landet hadde intensivert motstanden fra den nyetablerte terrororganisasjonen Hizbollah.

Flere tusen soldater fra det norske forsvaret tjenestegjorde i UNIFIL i Libanon i tjueårsperioden fra 1978 til 1998. Veteranen som denne uka bringer staten inn for retten, var nestlagfører, sjåfør og geværmann.

– Han ble utsatt for en rekke belastende opplevelser i tjenesten som har medført at han blant annet er blitt diagnostisert med PTSD, forteller hans advokat, Else-Marie Merckoll.

Veteranen krever kompensasjon for de psykiske belastningsskadene som gjør at han i dag er hundre prosent arbeidsufør.

Mente uførheten delvis skyldtes arbeidskonflikt

Siden 2010 har det nemlig eksistert en særskilt kompensasjonsordning for hjemvendte veteraner som har opplevd tap av arbeidsevnen på grunn av psykiske belastningsskader som følge av tjenesten.

Ordningen administreres av Statens pensjonskasse på vegne av Forsvarsdepartementet, og gjennom snart 15 år har norske veteraner fått utbetalt til sammen 1,7 milliarder kroner.

I dag er kompensasjonsordningen todelt, og basert på folketrygdens grunnbeløp: Del 1 omtales som 35G-ordningen (cirka 4,1 millioner kroner per 2023), mens del 2 kalles 65G-ordningen (cirka 7,7 millioner kroner per 2023). De to ordningene har ulike beviskrav, hvor 65G-ordningen er strengere.

Årsaken til at veteranen nå har saksøkt Forsvarsdepartementet, er at han har fått delvis avslag på sitt krav om erstatning. Klagenemnda som fattet vedtaket valgte å innvilge 66 prosent av 35G, og ga fullt avslag på 65G.

– Klagenemnda mente at deler av uførheten hans skyldtes en etterfølgende arbeidskonflikt, forklarer Merckoll, som har anført at vedtaket er ugyldig og basert på en uriktig vurdering både av det medisinske grunnlaget og av jussen.

Strid om kravet til årsakssammenheng

Arbeidskonflikten som Klagenemnda vektla, gjaldt et arbeidsforhold som varte i ti år fra 2007. Veteranen hadde gjentatte ganger varslet om det han opplevde som uforsvarlige sikkerhetsforhold for de ansatte som ikke ble tatt på alvor av arbeidsgiver.

I sitt sluttinnlegg til Oslo tingrett, slutter staten seg til nemndas konklusjon om at det kun er to tredeler av den ervervsmessige uførheten som står i årsakssammenheng med plagene veteranen har. Én tredel skyldes arbeidskonflikten, ifølge staten.

Merckoll anfører på sin side at disse plagene ikke ville vært til stede i dag, dersom man tenker seg tjenesten bort.

«Det er sannsynliggjort at saksøker hadde psykiske plager flere år før han begynte [i jobben], og før det oppstod en konflikt i arbeidsforholdet. Arbeidsforholdet var ikke en selvstendig årsak til saksøkers psykiske plager og uførhet, men konflikten forsterket og reaktiverte traumene fra tjenesten», skriver hun i sitt sluttinnlegg.

Veteranens frykt for alvorlige ulykker på arbeidsplassen, reaktiverte og forsterket PTSD-symptomene og vekket til live traumeminner fra tiden i Libanon, forklarer hun.

Merckoll viser også til at flere psykologspesialister har konkludert med at det er årsakssammenheng mellom belastningene i utenlandstjenesten og veteranens komplekse PTSD.

– Viktig for anerkjennelsen av hans innsats i Libanon

Torsdag og fredag denne uka er det tingretten som omsider skal ta stilling til striden om veteran-erstatningen.

For Merckolls klient har saken stor velferdsmessig betydning.

– Ikke bare økonomisk, men også som en bekreftelse på at staten anerkjenner hans innsats som en viktig del av Norges fredsbevarende styrke i utlandet, understreker hun.