Ber regjeringen utarbeide en stortingsmelding om kvinners soningsforhold

På selveste kvinnedagen fremmet tre stortingsrepresentanter fra SV et forslag om kvinners soningsforhold.

«Det mangler en helhetlig plan for hvordan soningsforholdene til kvinner skal styrkes, og for hvordan man skal møte de særlige utfordringene for kvinnelige innsatte», skriver partiets justispolitiske talsperson, Andreas Sjalg Unneland, stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski og partiets nyvalgte nestleder, Marian Hussein.

- Samfunnet skal kunne forvente bedre soningsforhold i 2023. Vi har etterlyst strakstiltak, men sannheten er at dette er en problematikk som har eksistert i lang tid, sier Unneland til Advokatbladet.

- Det mangler en systematisk plan for hvordan soningsforholdene til kvinner skal styrkes. Derfor foreslår vi en egen stortingsmelding.

Både i Kriminalomsorgsmeldingen (2020-2021) og i rapporten fra Kvinnehelseutvalget, nevnes kvinners soningsforhold med en knapp side.

- Kvinner er konsekvent en parentes i det politiske arbeidet, mener Unneland.

Dokumenterte mangler i 34 år

Ifølge de tre partikollegene har man lenge, helt siden Kvinnesoningsutvalget la frem sin rapport i 1989 (krever tilgang gjennom Nasjonalbiblioteket), visst at kvinner soner under dårligere forhold enn menn.

Minst fem ganger har funnene fra den gang blitt underbygget av nye rapporter. Tre fra Jurk i henholdsvis 2005, 2011 og 2019, og to fra Sivilombudet og likestillings- og diskrimineringsombudet i 2016 og 2017.

Utfordringene rapportene peker på, handler blant annet om:

• Kvinnelige innsatte er mer utsatt for isolasjon som følge av for lite bemanning og ressurser
• Kvinner har dårligere tilgang til informasjon, utdanning, arbeid, trening og bygninger, og mindre kontakt med omverdenen på utsiden av murene
• Særskilte utfordringer som følge av at en stor andel av de kvinnelige innsatte har blitt utsatt seksuelle overgrep som barn og /eller voldtekt som voksen
• Manglende tilrettelegging for kvinners behov, eksempelvis manglende toalett på egen celle i forbindelse med menstruasjon og graviditet
• Høyere forekomst av selvskading og selvmord sammenliknet med blant mannlige innsatte

LES OGSÅ:

Fikk medhold i at klienten burde få mildere straff fordi kvinner har dårligere soningsforhold enn menn

«Selv om Oslo fengsel er nesten fire ganger så stort, har det langt færre selvmordsforsøk og selvskadingsepisoder enn Bredtveit. Oslo fengsel hadde totalt 117 selvskadingsepisoder og selvmordsforsøk i perioden 2018–2022, ifølge statistikken. Bredtveit fengsel hadde 278», skriver SV-representantene.

Til behandling i justiskomiteen

For seks år siden vedtok Kriminalomsorgsdirektoratet en strategi for kvinner i varetekt og straffegjennomføring. Den varte til 2020.

«Det mangler derfor i dag en god forståelse fra myndighetenes hold av problemstillingene kvinner i norske fengsler møter på, og hvilke tiltak som må innrettes for å sikre en tilstrekkelig og god straffegjennomføring for kvinner.»

«Etter regjeringen Solbergs ABE-kutt er det også behov for en opptrappingsplan for å sikre nok bemanning i kriminalomsorgen. Det trengs en stortingsmelding som skisserer hvordan man kan sikre dette i årene som kommer.»

Forslaget fra partikollegene i Sv er nå til behandling i justiskomiteen.

Kvinners soningsforhold nedstemt i 2016

Tilbake i 2016 kom det et liknende dokument 8-forslag fra Arbeiderpartiets Kari Henriksen, Anette Trettebergstuen, Stine Renate Håheim og Lene Vågslid.

De ba blant annet om at Solberg-regjeringen måtte iverksette tiltak som sørget for at kvinner ikke må sone sammen med menn, og at det ble lagt til rette for kvinners særlige behov under rehabilitering.

De ba også om at overgrepsutsatte kvinner skulle få hjelp til bearbeiding av traumer, og om at det psykiske helsetilbudet til kvinner i fengsel ble styrket.

Forslaget fikk ikke flertall på Stortinget. Høyre, Frp og Venstre stemte mot. Ap, Sp, Sv og Mdg stemte for.

Andreas Sjalg Unneland har tro på at det vil gå bedre denne gangen.

- Vi opplever at det er en felles situasjonsforståelse for at kvinner som soner trenger kraftig bedring. Det har alle partiene vært enige om i lang tid. Også i 2016 var regjeringspartiene positive til et forslag. Det som har manglet, er forpliktende planer og villighet til å prioritere dette høyere, sier han.

Unneland erkjenner at han ofte spør seg selv om hva som skal til for å sikre en ordentlig god kriminalomsorg.

- Man må være så ærlig å si at man ikke vinner valg på å fremme bedre kriminalomsorg, men vi som samfunn har mye å vinne på det. Med en god kriminalomsorg kan man skape et tryggere og bedre samfunn. Både for dem som har vært ofre for kriminalitet, men også for dem som har utøvd den.