Under vitneforklaringen sa meddommeren «du snakker bare vrøvl» - fagdommeren får kritikk

En tingrettsdommer ble i desember i fjor klaget inn til Tilsynsutvalget for dommere. Klagen kom fra en privatetterforsker i en straffesak om forsikringsbedrageri. Klageren var engasjert som utreder for det fornærmede forsikringsselskapet, som tapte saken. 

I sin klage viste privatetterforskeren til at meddommeren ved to anledninger skal ha sagt «du snakker bare vrøvl», uten at fagdommeren grep inn. Meddommeren skal også for øvrig ha gitt uttrykk for at etterforskeren ikke hadde tilstrekkelig kunnskap om det han ga forklaring om.

Klageren viste videre til at «meddommeren tok initiativ under klagers forklaring og ble pågående under utspørring», og da fagdommeren på et tidspunkt ville gå videre, «avbrøt meddommeren henne og insisterte på at klager svarte på hans videre spørsmål». Fagdommeren «lot dette skje».

«Blank med hensyn til grunnleggende fysikk»

Privatetterforskeren reagerte også på at fagdommeren «klippet inn meddommerens synsing i dommen».

I etterkant av at retten enstemmig hadde konkludert med frifinnelse, ble nemlig følgende tilføyelse fra meddommeren inntatt i dommen:

«Tidlig i vitneprovet gav A uttrykk for at han ikke hadde teknisk innsikt. A virket allikevel skråsikker og utelukket at "registerreima" (som egentlig er et registerkjede) kunne komme ut av synkronisering på annen måte enn ved sterke akselerasjoner av motoren gjentatte ganger. A utelukket, at en brå fartsendring av motoren ved en bråstopp i en kollisjon, kunne gi en tilsvarende skade. Gjentatte spørsmål om utdypende forklaring om motorens dreiemoment ved negative akselerasjoner ble ikke forstått av A, han virket blank med hensyn til teknisk forståelse og grunnleggende fysikk. […] Fra min side oppfatter jeg den fremlagte bevisførselen og partsvitnets forklaring som mangelfull og overfladisk. […] Jeg finner det uprofesjonelt at A har foretatt samtaler med tiltalte i en bil. I en samtale mellom mellom en eldre, tidligere politi og en ung mann er det fare for et sterkt ubalansert forhold, og dette i den senere tiltaltes disfavør. […]»

– I denne saken har meddommerne blitt forledet, villedet og forhindret 

På bakgrunn av dette mente klager at han i og med dommen var blitt «udugeliggjort» og fremstilt som ikke-troverdig.

Rett24 har også omtalt saken. 

- Aldri opplevd tidligere

Aktor, som har vært påtalejurist i om lag tretti år, viste til at han «aldri tidligere hadde opplevd en så aktiv meddommer, som krysseksaminerte vitnet og i stor grad eksponerte sitt syn på saken da han stilte spørsmålene til vitnet».

Aktor anførte at fagdommeren burde ha grepet inn i tidlig for å stanse meddommeren, for eksempel på bakrommet i en pause.

Forsvareren i saken mente på sin side at det ikke var grunnlag for kritikk av dommeren:

«Meddommeren resonnerte høyt, med ønske om klagers kommentarer. Dette skjedde i spørrende form. Slik klager svarte noen ganger, var det grunn til å bli irritert. Det stemmer at meddommeren sa «vrøvl», men det var ikke lett å forutse at det kom.». 

Fagdommeren: - Må aksepteres

I sitt tilsvar viste fagdommeren til at det må aksepteres større grad av krysseksaminasjon og kritiske ytringer overfor et profesjonelt hovedvitne, sammenlignet med andre ordinære vitner. Fagdommeren påpekte at det bør unngås å gripe inn overfor en meddommer, slik at vedkommende ikke føler seg overkjørt av fagdommeren. 

Det ble også anført at meddommerens utspørring av klager var tjenlig, all den tid utspørringen fikk «fagdommeren til å endre syn». 

Fagdommeren anførte videre at meddommeren ikke sa «du prater vrøvl», men at han mot slutten av klagers vitneforklaring sa «du forklarer deg elendig!».

Av respekt for meddommerordningen, var det dessuten riktig å ta inn meddommerens skriftlige merknader i dommen, ifølge fagdommeren. 

Utvalget: - Skal ikke forekomme

Tilsynsutvalget behandlet først klagens punkt om mangel på styring under hovedforhandlingen. 

Det ble tatt utgangspunkt i at det må være påvist forhold som er egnet til å svekke tilliten til domstolene og dommerne, jf. Ot.prp. nr. 44 (2000-2001) side 174, samt at det må være påvist konkrete forhold, for eksempel i form av krenkende utsagn eller annen klanderverdig opptreden fra dommerens side, for at utvalget skal kunne reagere med disiplinærtiltak. Videre må det foreligge uheldig dommeratferd over en viss terskel.

Utvalget bemerket også at det følger av forarbeidene at meddommere ikke kan klages inn til Tilsynsutvalget, men at en fagdommer har et selvstendig ansvar for at også meddommerne overholder prinsippene for god dommerskikk, jf. Ot.prp. nr. 44 (2000-2001) side 180. 

Ut fra partenes uttalelser var det, ifølge Tilsynsutvalget, «tydelig at meddommerens utspørring [hadde] foregått over tid og hatt en konfronterende vinkling, og etter hvert utviklet seg til en diskusjon med vitnet med en åpenlys vurdering av vitnes forklaring. En slik utvikling der en meddommer åpent evaluerer og kritiserer et vitnes forklaring, skal ikke forekomme.». 

Tilsynsutvalget la videre til grunn at meddommeren karakteriserte klagers forklaring som «vrøvl» og uttalte at han forklarte seg «elendig». Gitt at utspørringen hadde foregått over tid, og utviklet seg i klar negativ retning, fant Tilsynsutvalget at innklagede hadde «en plikt til å gripe inn overfor meddommeren». Etter utvalgets mening var plikten til å gripe inn i situasjonen så «åpenbar», at dommerens manglende inngripen var i strid med god dommerskikk. 

- Helt unødvendig

Tilsynsutvalget vurderte så den delen av klagen som rettet seg mot omtalen av klageren i dommens premisser. 

Det ble tatt utgangspunkt i de etiske prinsipper for dommeratferd punkt 7, der det fremgår:

«Ved utformingen av rettens avgjørelser må dommeren vise tilbørlig respekt overfor alle involverte så langt det er forenlig med kravet til en dekkende begrunnelse.»

Utvalget påpekte at «det er svært viktig at meddommeres syn fremkommer i rettens avgjørelse», men at dette normalt vil bli ivaretatt ved at fagdommeren formulerer meddommernes synspunkt på en måte som er i tråd med de dommeretiske prinsipper.  

Det ble videre vist til at en fagdommer har et selvstendig ansvar for at dommen ikke inneholder uttalelser som er «unødvendig sårende eller infamerende», og at en fagdommer «ikke [kan] fri seg fra dette ansvaret ved å ta inn direkte sitater fra en meddommer.».  

Når tilføyelsene fra meddommeren inneholdt uttalelser og karakteristikker som etter utvalgets mening måtte anses som sårende og over grensen for hvilke formuleringer som bør tas inn i en rettsavgjørelse, var det tale om et brudd på de dommeretiske prinsipper punkt 7. I tillegg bemerket utvalget at sitatet fra meddommeren ble inntatt etter at retten enstemmig hadde truffet sin konklusjon, og det inntatte var «derfor helt unødvendig for rettens begrunnelse og konklusjon.».

Kritikk

På denne bakgrunn fant Tilsynsutvalget grunnlag for å reagere med disiplinærtiltak i form av kritikk overfor tingrettsdommeren, jf. domstolloven § 236 andre ledd. 

Når utvalget vedtar disiplinærtiltak i form av kritikk, vil Domstoladministrasjonen og Justis- og beredskapsdepartementet bli varslet om dette. 

Vedtaket (24-131) var enstemmig, og kan leses her.