Advokat informerte ikke om at salæret ble dobbelt så høyt som klientens budsjett – får kritikk

Advokaten bisto klager i forbindelse med utforming av testament og oppgjør etter samlivsbrudd. Klienten orienterte advokaten uttrykkelig om at hans budsjett i saken var 30.000 til 40.000 kroner. Advokaten aksepterte dette, og bekreftet at hun ville orientere klienten dersom hun skulle oppdage at «vi nærmer oss den grensen du har satt deg».

Første faktura for oppdraget utgjorde likevel 48.125 kroner. Før klager mottok denne, ble han ikke orientert om at øvre ramme for budsjettet var oversteget, eller at de nærmet seg grensen.

Misligholdt underrettelsesplikten

Ved sin vurdering av saken så Disiplinærnemnden hen til Regler for god advokatskikk punkt 3.1.2 siste punktum, der det fremgår at «[advokaten] skal holde klienten underrettet om sakens gang».

Nemnda bemerket at plikten blant annet innebærer at klienten har krav på å bli orientert om kostnadsutviklingen i saken.

Sett i lys av at det ikke var fremlagt noen form for dokumentasjon som tilsa at advokaten orienterte klager om at vedkommendes øvre ramme for budsjett var oversteget før første faktura ble sendt, hadde advokaten åpenbart ikke gitt klienten tilstrekkelig informasjon. På denne bakgrunn handlet hun, ifølge nemnden, ikke i tråd med underrettelsesplikten, og dermed i strid med punkt 3.1.2 siste punktum.

Advokaten ble meddelt kritikk for dette forholdet.

Klaget på salæret

Klager hadde også bedt nemnden om å vurdere salærets rimelighet. Totalt hadde advokaten sendt fakturaer tilsvarende et beløp på 66.875 kroner. Dette for 26,75 utførte timer. Av dette beløpet hadde klager alt betalt inn den første fakturaen på 48.000 kroner, mens den siste fakturaen på 18.750 kroner sto ubetalt på tidspunktet for nemndens behandling.

Ved sin vurdering av salærets rimelighet så Disiplinærnemnden hen til domstolloven § 227 fjerde ledd, der det fremgår at nemnda har kompetanse til å fastsette hva som «er et rimelig og nødvendig salær», dersom den finner at «en advokat har krevd et for høyt salær».

Hva som anses som et rimelig og nødvendig salær, vurderes videre etter Regler for god advokatskikk punkt 3.3.1 andre punktum, der det fremgår at «[s]alæret skal stå i rimelig forhold til oppdraget og arbeidet som er utført av advokaten».

Nemnden viste til at «[u]tgangspunktet for en vurdering av salærets rimelighet er hva som er avtalt mellom partene. Oppdragsbekreftelsen vil i den anledning være viktig».

Videre må det, ifølge nemnden, foretas en skjønnsmessig vurdering, der momenter så som «oppdragets art/sakstype», «hvilke verdier saken gjelder», «klientens betalingsevne» og «sakens resultat og vanskelighetsgrad», vil inngå.

«Arbeidet brakte saken i liten grad videre»

Etter Disiplinærnemndens vurdering var 66.875 kroner isolert sett «høyt», sett i lys av det arbeid som ble utført.

Nemnden viste til at det ble utformet to brev til motpart, hvorav det ene var «svært kort», samt noe arbeid i forbindelse med dokumentgjennomgang og korrespondanse med klager om endringsforslag for utkastet til brev. Nemnden vurderte det slik at arbeidet «i liten grad brakte klagers sak videre».

Disiplinærnemnden fant videre grunn til å legge vekt på at klager hadde angitt et budsjett for bistanden som advokaten var kjent med, «uten at klager ble informert om at salæret kom på et beløp som var dobbelt så stort som klagers budsjett».

Når budsjett-momentet ble sett i sammenheng med det arbeid som ble utført og den verdi dette arbeidet hadde hatt for klager, kom nemnden til at salæret var «urimelig høyt». Det ble derfor satt ned.

Må tilbakebetale åtte tusen kroner 

Ut fra en konkret vurdering av de angitte timer sammenholdt med momentene nevnt ovenfor, landet nemnden på at salæret skulle settes til 40.000 kroner. Ettersom klager alt hadde betalt 48.000 kroner, ble det bestemt at advokaten var pliktig å tilbakebetale klienten 8000 kroner.

Beslutningen (ADA-2024-D21546) ble enstemmig fattet.

Her finner du beslutningen.