- Kunstig intelligens har ikke minket etterspørselen etter advokater
Mangelen på klare spilleregler gjør det vanskelig for AI å lære jus, mener Simonsen Vogt Wiig-partner Nicolai Halbo, som tror det er lenge før kunstig intelligens blir en reell konkurrent for advokatene.
- Kunstig intelligens har lenge vært et buzzord med interesse innen advokatyrket.
Slik åpner Nicolai Halbo, partner i Simonsen Vogt Wiig, sitt innlegg om advokatenes bruk av nettopp kunstig intelligens, eller AI, i gårsdagens utgave av Finansavisen.
Annonse
Han, som selv har lang erfaring fra IT-bransjen, er blant dem som mener det er lite å frykte ved AI-utviklingen.
- Først når kunstig intelligens har lært seg natural processing language (NLP), altså evnen til å forstå språk og dermed evnen til å lære seg jus ved å lese juridisk litteratur og domsavgjørelser, virker det sannsynlig at kunstig intelligens lærer seg selv opp til å bli generelt bedre enn mennesker, skriver Halbo.
Nicolai Halbo er partner i Simonsen Vogt Wiig, og har blant annet IT og datasikkerhet som ekspertområde. Foto: Simonsen Vogt Wiig.
1-0 til legal tech
Enn så lenge har ikke utviklingen kommet lenger enn at AI er innebygget i en rekke legal tech-løsninger som utfører nyttige prosesser, slik som søkemotoren Ross Intelligence, skriver Halbo i Finansavisen.
Han påpeker samtidig at AI-teknologi allerede er overlegen menneskeadvokater på noen områder, og viser til et amerikansk eksperiment hvor 20 spesialisert advokater ble satt til å vurdere en elleve sider lang konfidensialitetsavtale. Det samme ble også legal tech-løsningen LawGeex Intelligence. Mens teknologien brukte noen få sekunder, brukte advokatene i snitt halvannen time - og ingen var mer presise enn LawGeex.
- AI har ikke minket etterspørselen etter advokater, og det skjer fremdeles ikke noen utstrakt bruk av AI innenfor juristyrkene. Hvorfor det er slik kan forklares ved å ta en nærmere kikk på hva AI kan gjøre innen jussen sammenliknet med hva AI kan gjøre på andre områder.
Mangelen på klare regler utfordrer AI-utviklingen
Halbo mener mangelen på et virtuelt domstolsapparat kan være svaret på hvorfor AI-utviklingen i jussens verden ikke har kommet lenger. Dermed er ikke AI i stand til å teste juridiske argumenter.
- Uten har ikke AI de nødvendige referansepunktene til å lære seg riktig eller gal metode. I spill som sjakk kan kunstig intelligens spille med seg selv og se hvilken versjon av seg selv som seiret. Reglene er satt og vinneren kåres av spillets regler, forklarer Halbo.
- Innen jus er ikke alltid reglene satt, og i tillegg kåres vinneren av ulike dommere med forskjellig bakgrunn og oppfatning. Ren maskinlæring blir derfor vanskelig å få til. AI må skreddersys med smarte algoritmer og kraftig computerkraft, kombinert med tilbakemeldinger fra eksperter innen rettsområdet, for å få relevans som legal tech i dag.
Simonsen Vogt Wiig-partneren understreker samtidig at AI kan by på noen veldig nyttige verktøy allerede nå.
- Det er fantastisk å kunne saumfare tusenvis av dokumenter med verktøy som Luminance for raskt og effektivt å finne risikofylte avtalepunkter som ellers ville tatt oss timer med seig lesning. Slik nyttig intelligens har kommet for å bli, men vil enn så lenge befinne seg i verktøykassen til advokaten.
