Nå kan hun endelig selge juridisk rådgivning

Nygaard, som forlot advokatyrket for å grunnlegge det juridiske selskapet Lexolve i 2017, er en av dem som gleder seg over rettsrådsmonopolets endelikt.

Lexolve, et selskap som kaller seg «Norges første digitale advokatutfordrer», består i dag av tolv ansatte, og tilbyr ulike juridiske digitale dokumenter til små og mellomstore bedrifter. Lexolve selger kunde- og leverandøravtaler, kontraktshåndteringssystemer, dokumenter for selskapsendringer og ulike HR-verktøy knyttet til for eksempel oppsigelser, nedbemanning, ansettelser og digital signering.

– Det er veldig interessant at rettsrådsmonopolet opphører samtidig som generativ kunstig intelligens er blitt så moden. Jeg tror at det først og fremst er teknologien som vil føre til de store endringene, ikke lovendringen.

Likevel betyr lovendringen en hel del for hennes selskap, forteller hun.

Vil gi strategisk rådgivning

– Hovedforskjellen blir at vi kan selge juridisk rådgivning i tillegg til produktene våre. Vi har i dag en chatfunksjon som svarer på spørsmål, men når monopolet forsvinner, kan vi gi ekstrahjelp, lese gjennom kontrakter og gi strategisk rådgivning, sier Nygaard.

Hun forteller at Lexolve får mange henvendelser som ofte er blitt sendt videre til advokatfirmaer, fordi selskapet ikke har hatt lov til å håndtere dem selv.

– Nå kan vi ansette jurister, eller inngå et tettere samarbeid med et advokatfirma. Vi har til nå ikke kunnet teste ut hva som vil fungere, men det vil vi få mulighet til nå, sier Nygaard.

I markedet er det godt om plass til nye aktører, mener hun.

LES OGSÅ OM DAGENS HAPPENING FOR TEKNO-INTERESSERTE:

IT-hoder i jussen deler erfaringer og viser seg frem på TechTorget

– Nye tjenester vil treffe en bransje som har vært godt vant. Når du har monopol, kan du levere dårlige og dyre tjenester, for du har ingen som utfordrer deg. Men nå vil det bli fritt frem for alle å levere rådgivning under GDPR. Vi kan raskt få nisjepregede selskaper som kombinerer tverrfaglighet i rådgivningen sin, og som kan levere juridiske tjenester som en naturlig forlengelse av driften.

Neste generasjon KI

At det vil komme nye juridiske tjenester tuftet på kunstig intelligens, er helt garantert, slår hun fast.

– Mange har begynt å bruke ChatGPT til juridisk rådgivning, men du trenger en jurist i loopen, som kan sjekke om svaret dekker konteksten, og som kan se hva som er riktig og galt. Da vil du kunne gjøre juss tilgjengelig for et større publikum.

Nygaard gleder seg til å se hvilke tilbud som vil dukke opp for eksempel på private rettsområder som plan og bygg og testamente og arv.

– Veldig mange har begynt å ta i bruk KI, og utviklingen går ekstremt raskt. Det neste store er det som kalles interoperabilitet, som for eksempel lar deg opprette et testament som genererer dokumenter som er integrert inn i andre systemer.

Interoperabilitet defineres som datasystemers evne til å utveksle og bruke informasjon.

Advokater gjør lurt i å ta i bruk kunstig intelligens så fort de kan, råder Nygaard.

– I rettssaker kan det være veldig mye faktum, og da kan KI lage tidslinjer, oppsummere og finne relevante rettskilder. Selve tankearbeidet må du gjøre selv. KI kan kanskje erstatte tankearbeidet til helt uerfarne jurister, men er ikke så kreativt ennå, men kan se mønstre som du kanskje ikke har tenkt på. Kunstig intelligens kan gjøre dårlige advokater til litt bedre advokater.