Matthew Whalley ble hentet fra det engelske topp 20-firmaet BLP for å bygge opp EYs nye «legal risk»-avdeling. Selskapet holder til i Canary Wharf-distriktet i øst-London.
Robot-advokatene kommer!
Kunstig intelligens er på vei inn i advokatfirmaene. Digitale domstoler uten advokater er på tegnebrettet, og teknologien har allerede vist at den kan redusere antall nye lovbrudd. Velkommen til den digitale fremtiden!
Foreløpig består kunstig intelligens ikke av annet enn supersmarte søkemotorer, forteller Matthew Whalley, direktør i EYs – tidligere Ernst & Young – legal risk-avdeling i London. Han tar imot Advokatbladet i EYs hovedkvarter i Londons finanssentrum Canary Wharf.
– En juss-robot kan lese gjennom tusenvis av dokumenter, og vil fortelle deg akkurat hva som er viktig. Det som kan ta mennesker flere uker, kan roboten gjøre på sekunder, konstaterer Whalley.
Da EY etablerte en «legal risk»-avdeling i London i vinter, ble Whalley hentet inn som direktør. Han kom fra tilsvarende jobb i advokatfirmaet Berwin Leighton Paisner (BLP), et firma med hele åtte hundre advokater. Før den tid arbeidet Whalley sammen med internadvokatene i Europas største bank, HSBC.
– Men egentlig har jeg en litt suspekt bakgrunn som programmerer, innrømmer han.
I stedet for å sette advokatfullmektiger til å arbeide overtid for å komme seg gjennom tusenvis av sider og plukke ut hva som er viktig og relevant, kan firmaet la teknologien gjøre jobben.
– Juss-roboten har gått fra å finne dokumenter som sannsynligvis er relevante, til å komme tilbake med de viktigste dataene og innholdspunktene fra de relevante dokumentene, forklarer han.
– Konsekvensen for advokatene er at det frigjør «hjernetid». I første omgang kan robotene ta seg av de relativt standardiserte oppgavene som kommer igjen og igjen, og som folk helst vil slippe å gjøre, mener Whalley.
Enhver endring i de praktiske arbeidsforholdene møter gjerne motstand. Men ikke disse, hevder Whalley:
– Da jeg tok inn en «kontraktrobot» i BLP, hadde jeg aldri tenkt på hvordan det kom til å påvirke teamet. Jeg bare antok at disse menneskene kom til å gjøre noe annet. Det viste seg at også moralen i staben ble mye bedre. Arbeidet som ingen ønsket å gjøre, og som alltid ble gjort med tap og var kjedelig, det slapp de. Klientene ble mer fornøyde fordi de fikk jobben gjort raskere, og staben slapp å arbeide sene kvelder i fjorten dager for å få den unna.
Frykt for arbeidsplassene? Det er et tema som pressen kjører hardere på enn de menneskene som faktisk berøres, mener Matthew Whalley.
– Når du er en ung advokat, er det ikke det kjedelige, ensformige arbeidet du ønsker å gjøre. Hvis du er ung og har en av landets beste hjerner, burde du bruke den bedre. Selv om du trenger erfaring, er det bedre måter å få den erfaringen på. Dette er generelt positivt for unge advokater, sier han.
Whalley tør ikke å spå om utviklingen i Norge – bortsett fra å konstatere at jo større et firma er, jo bedre plassert er det for å dra fordeler av teknologien. Men han tror ikke kunstig intelligens kommer så fort som mange synsere tror:
– Selv om teknologien er der, er det ikke veldig mange leverandører som kan gi gode resultater. Jeg tror det kommer til å bli en flaskehals der flere advokatfirmaer vil bruke teknologien enn det er leverandører tilgjengelige for.
