Slik kan du bruke KI som prosedyreadvokat

En frossen vinterettermiddag i midten av januar, inviterte Wikborg Rein til den femte samlingen for kvinnelige prosedyreadvokater, bedre kjent under navnet «Kvinner i skranken».

Første post på kveldens program, var gevinster og utfordringer ved advokaters bruk av kunstig intelligens (KI).

– Det er ikke slik at de unge er best på teknologi. Dette er noe de eldre kan mestre like bra. Det handler om å ha oversikt, stille de rette spørsmålene og om å gi klare instrukser – slik man kanskje ville gjort til en fullmektig. Det er min erfaring, sa partner i CMS Kluge, Amund Noss.

Mange advokatfirmaer har for lengst skaffet seg en variant av ChatGPT. Noen er godt i gang med Microsoft Copilot, og enkelte bruke også DeepL for effektive og presise oversettelser. Dette er bare et lite knippe verktøy i et KI-marked som nå er i ferd med å bugne. Det programmet Noss ville vie oppmerksomhet, var språkmodellen Harvey.

– Harvey hadde jeg blitt ordentlig lei meg for å miste, sa han.

– Det er et verktøy utviklet for juridisk arbeid, med stor kapasitet og evne til å håndtere svære dokumentmengder. Man kan både bruke det som en assistent, men også som utkastskribent.

Timer arbeid på få minutter

Noss demonstrerte hvordan Harvey kan brukes. På forhånd hadde han fått tak i en eksamensoppgave i kontraktsrett fra sist høst. Denne hadde han lastet inn i programmet, i tillegg til to relevante lærebøker. Han ba Harvey lage en besvarelse som var så grundig og detaljert at en jusstudent på masternivå ville fått toppkarakter.

Da besvarelsen var klar, ble programmet bedt om å vurdere besvarelsen opp mot sensorveiledningen. Vurderingen ble systematisert i en tabell. Harvey fant selv ingen åpenbare feil og konkluderte med at besvarelsen var verdig en A.

– Denne er ikke trent på læringsdata eller trent på alle nødvendige rettskilder. Men dette er likevel en god start, og det tar bare noen minutter – ikke flere timer som ved en menneskelig besvarelse, kommenterte Noss.

– Harvey kan eksempelvis brukes til å forberede innledningsforedrag, lage faktiske beskrivelser og sammenfatninger av utdrag. Fortløpende får man fotnoter som viser hvor informasjonen er hentet fra. Tenk hvor nyttig og effektivt dette kan være i domstolene. Ikke fordi vi skal overlate selve avgjørelsen til KI, men alt som kommer inn i av saksforberedelser kan systematiseres med den.

Sikkerhet og klientdata

Da Noss satte punktum for Harvey-presentasjonen, var det Kaja Harms, senioradvokat i Haavind, sin tur til å tale for en fullstappet 11. etasje hos Wikborg Rein. 

Hennes agenda var å minne om utfordringer og rettslige rammer når advokater skal ta i bruk KI.

– Når advokater bruker teknologi, er det fremdeles de viktigste prinsippene som gjelder. Det er ingenting ved det å bruke KI som fritar oss fra taushets- og fotrolighetsforpliktelsene. Det skal være konfidensialitet og profesjonalitet, sa hun.

Nå utvikles det egne retningslinjer for advokaters bruk av KI. Det eksisterer allerede innenfor voldgift, opplyste Harms.

– En utfordring når man bruker AI, er risiko for hacking. Det er ikke noe nytt i seg selv, men med nye verktøy er det lett å bruke en løsning fra leverandører som er mindre etablert enn det vi er vant til, noe som igjen kan påvirke sikkerhetsnivået. Det er viktig at vi aldri legger inn klientdata i en løsning som er åpen.

– Dataen kan da viderebrukes av tjenesten når den trenes og forbedres, og den kan bli resirkulert og komme ut i den andre enden hos andre brukere. De fleste virksomheter har interne, låste løsninger, men etter hvert kan det bli aktuelt å drive utvikling av tjenestene på egenhånd. Når man da bruker dokumenter til trening, er det en risiko likevel at man kommer i konflikt med taushetsplikten og fortrolighetsplikten, fordi det ikke alltid er meningen at alle advokater i et firma skal ha tilgang til all klientinformasjon. Klienten må gi samtykke til at informasjonen kan brukes i opptrening.

Advokater i fremtiden

Fremdeles er det risiko for krenking av opphavsrett og risiko for diskriminering, hallusinering og kunnskapshull ved bruk av en KI-løsning. Veien er kort for å havne i en bekreftelsesfelle hvis spørsmålene man stiller ikke er gode nok, og ennå er black box-problematikken reell.

«Black box» er et begrep som brukes for å illustrere at et KI-svar er fundert i komplekse operasjoner som er vanskelige å forklare og forstå, og det er vanskelig å vite om svaret er basert på algoritmisk diskriminering.

– I USA har noen domstoler lagt ned krav om at bruk av KI må opplyses om. Klientene har også begynt å bruke teknologien. Ligger det feil i det vi får fra klienten, kan vi fort ende med å arve disse feilene. Det er viktig å stille kontrollspørsmål, slo Harms fast.

Å se hvilken effekt teknologien vil kunne få på advokatbransjen her hjemme, blir spennende, fortsatte hun.

– Kanskje vil den få en effekt på sakskostnader. Muligens kan den også påvirke kjønnsbalansen på sikt. Kanskje vil det komme begrensninger i hvilke saker vi får lov til å bruke KI i, eller kanskje det vil komme tvisteløsningsmekanismer som ikke involverer mennesker i det hele tatt.