- Høyst tvilsomt om AI-generert kunst kan være opphavsrettsbeskyttet

Internett flommer over av bilder, videoer, tekster, kunst og musikk produsert ved bruk av kunstig intelligens (AI).

Flere av produktene mottar berømmelse, som for eksempel det AI-genererte bildet som vant den åpne kategorien for kreative bidrag i Sony World Photography Awards tidligere i år.

Samtidig streiker manusforfattere i Hollywood mot økt bruk av AI-verktøy for manusskriving til film og TV.

Kan kunst skapt av AI overhodet nyte opphavsrettslig vern? Og hvem, hvis noen, innehar i så fall opphavsretten til slike verk? I denne artikkelen vil vi se nærmere på noen opphavsrettslige spørsmål knyttet til det som produseres av kunstig intelligens.

Opphavsrettslig vern?

Åndsverk er litterære og kunstneriske verk av enhver art, som er uttrykk for original og individuell skapende åndsinnsats. Utgangspunktet i norsk rett er at den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket.

Den gjengse oppfatning i Norge og i EU er at kun mennesker kan skape åndsverk.

Dette innebærer at det er høyst tvilsomt om verk skapt av maskiner alene nyter opphavsrettsbeskyttelse etter gjeldende rett. I alle tilfelle er maskiner ikke rettssubjekter som kan være innehaver av noen opphavsrett.

Spørsmålet blir da om verk skapt ved bruk av en AI-modell, altså av mennesker og AI sammen, nyter opphavsrettslig vern?

Sterk og svak AI

Vi kan i denne forbindelse skille mellom såkalt «sterk» og «svak» AI.

Enkelt forklart, vil sterk AI simulere menneskehjernen og være i stand til å treffe beslutninger som ikke er forutbestemt av mennesker, mens svak AI kun kan utføre instrukser innenfor et begrenset område.

En tekst-til-bilde AI-modell, slik som DALL·E 2, er et eksempel på svak AI. Modellen genererer bilder på bakgrunn av instruksjoner fra mennesker, altså tekstbeskrivelser. Altså kan bildene generert av slike AI-modeller sies å være skapt av mennesker og AI sammen.

Ulik AI-regulering

Etter norsk rett har vi ingen uttrykkelig regulering av om innhold skapt ved bruk av generativ AI nyter opphavsrettslig vern. Hvorvidt slikt innhold beskyttes av opphavsretten, vil derfor avhenge av om et menneske kan sies å ha skapt et åndsverk.

Et avgjørende vilkår vil være om resultatet er uttrykk for skaperens frie og kreative valg.

Dette kan illustreres ved bruk av AI-modellen DALL·E 2. For at AI-en skulle generere dette bildet av en malende robot, la vi inn følgende tekstbeskrivelse i maskinen:

«A drawing and watercolour of a robot painting in its atelier.»

Etter vårt syn kan man ikke si at dette bildet, som følge av vår tekstbeskrivelse, er et uttrykk for våre frie og kreative valg. Det er altså høyst tvilsomt om dette AI-genererte bildet nyter opphavsrettslig vern.

Dersom vi derimot hadde tegnet og malt bildet helt selv, ville det etter vår mening vært uttrykk for våre frie og kreative valg i en slik grad at opphavsrettsvern hadde vært aktuelt.

- Menneskelig påvirkning kreves

Eksempelet ovenfor viser at det trolig kreves en god del menneskelig påvirkning, før innhold skapt ved hjelp av AI kan nyte vern etter gjeldende norsk rett.

Og dersom slikt AI-generert innhold overhodet kan passere terskelen for åndsverk- altså at resultatet er uttrykk for en persons frie og kreative valg - vil dette etter vår mening samtidig innebære at den aktuelle personen kan inneha opphavsretten iallfall til deler av resultatet.

USA: - Ikke åndsverk

Også i USA virker det å være vanskelig å oppnå beskyttelse av denne type AI-generert innhold.

I den såkalte Zaraya of the Dawn-saken, uttalte United States Copyright Office i februar i år at bilder skapt av AI-modeller basert på menneskelige instruksjoner, ikke er et produkt av menneskelig skapelse og følgelig ikke er beskyttet av opphavsrett.

Dette var tilfellet selv om kunstneren Kashtanova hadde lagt inn betydelig tid og innsats i tekstbeskrivelsene.

I etterkant av denne saken har United States Copyright Office publisert retningslinjer der de bekrefter at materiale skapt ved bruk av tekstbeskrivelser og generativ AI ikke er åndsverk.

I august avsa også United States District Court en avgjørelse der retten konkluderte med at et bilde skapt ved bruk av AI ikke kunne være beskyttet av opphavsrett. Det er ikke klart om avgjørelsen er anket.

- Viktige brukervilkår

På tross av at det kreves en god del før innhold skapt ved bruk av AI kan nyte opphavsrettsbeskyttelse, kan vi ikke utelukke at slikt innhold vil kunne ha delvis vern, for eksempel dersom det er endret, videreutviklet eller satt sammen av mennesker.

Er innholdet vernet må man i tillegg huske på at de ulike AI-tjenestene som regel vil regulere forholdet mellom brukeren og selskapene i sine brukervilkår.

For eksempel har Open AI, i brukervilkårene til DALL·E 2, bestemt at brukeren tilkjennes eventuelle rettigheter til innholdet som genereres, men for andre tjenester kan utgangspunktet være det motsatte.

Dersom innhold skapt av, eller ved bruk av, AI ikke nyter opphavsrettsbeskyttelse etter loven, vil resultatet være at det faller i det fri. Alle vil i utgangspunktet kunne bruke slike verk vederlagsfritt og uten å innhente samtykke eller tillatelse.