– Teknologiske kvantesprang har vi hatt tidligere også, hvor lovgiver har kommet halsende etter med regelverket. Forskjellen nå er at utviklingen går enda raskere og at nedslagsfeltet er så mye større, sier Stian H. Oddbjørnsen. Her sammen med Silje Strandengen.
KUNSTIG INTELLIGENS
Tror åpenhet blir en sentral kamp fremover
En av regelverksutviklernes sentrale utfordringer er at man ofte ikke aner hva som skjuler seg på innsiden av teknologien, sier partner Stian Hultin Oddbjørnsen og advokatfullmektig Silje Strandengen i CMS Kluge.
– Fremover vil nok reguleringsarbeidet dreie seg om å tvinge
frem åpenhet. En begrensning vil da kanskje bli at det kun er selskapene som er
åpne om algoritmene og om hvilke data de har brukt i opptreningen av systemet,
som får lov til å levere tjenestene sine. Mer åpenhet blir en av de viktigste
og mest sentrale kampene fremover, tror jeg, sier Oddbjørnsen.
Han ble nylig kåret til landets mest lovende talent innenfor
teknologi og digitalisering i advokatundersøkelsen, og skriver spalten IT-juss
i Computerworld sammen med kollega Torstein Arendt.
Oddbjørnsen forteller at advokatene ofte møter frustrasjon
fra klienter som følge av et utydelig regelbilde.
– Samtidig er det kanskje noen som vil benytte det
handlingsrommet som uklare reguleringer gir, til å teste nye, innovative
løsninger, og da er det ikke gitt at manglende regulering er så negativt
likevel, sier han.
– Blir utdatert
Siden utviklingen går så fort, er det nemlig ikke gitt at
det er ønskelig å regulere all ny teknologi med en gang den kommer, mener de
to.
Regulering vil kunne bli svært utfordrende for lovgiver i
praksis, og man risikerer at regelverket blir utdatert med en gang, ifølge
Oddbjørnsen og Strandengen.
– Min opplevelse er at man følger med på utviklingen en
stund for å se om det er behov for nye regler. Når det gjelder opphavsretten,
har man på EU-nivå nedsatt ekspertgrupper som foreløpig har konkludert med at
det kanskje ikke er behov for nytt særregelverk, og at man heller vil forsøke å
bruke gjeldende regler slik de er, selv på AI, som i utgangspunktet ikke er
omfattet av loven, sier Silje Strandengen.
– Vi har eksempelvis ingen regler som omfatter bruken av
generativ AI innenfor den norske eller europeiske opphavsretten overhodet, kun
retningslinjer som ikke er rettslig bindene. Dermed ender man med å vente på avklaringer
i rettspraksis.
Black box
Samtidig er det en fallgruve at teknologien utvikles på
bekostning av ulike rettigheter og rettighetshavere, uten at man rekker å rydde
opp før det er for sent.
– I en ideell verden ville dette vært løst ved at
utviklingen av lovverk og teknologi gikk hånd i hånd, der også utviklingen av
teknologien kunne vært foretatt på en mer forsvarlig måte, sier Strandengen.
– Men da må man på et
tidlig tidspunkt ha rettslig bindende regler som er praktisk anvendbare slik at
man kan håndheve dem, noe som viser seg å være utfordrende innenfor kunstig
intelligens. For eksempel er det vanskelig å spore om ett konkret verk har
blitt brukt i opptreningen av et kunstig intelligent system.
