- Man må se og anerkjenne talenter som nødvendigvis ikke er like en selv

Denne uken inviterte Thommessens kvinneutvalg sine juridiske kontakter til kinovisning, og på skjermet rullet «On the Basis of Sex» - filmatiseringen av livet til den legendariske amerikanske advokaten og høyesterettsdommeren Ruth Bader Ginsburg.

- Tanken var å finne en arena hvor man møtes og skape nettverk i positive og uformelle rammer, forteller Gabrielle Risøe.

Sammen med Mari Gjefsen og Marianne Brynjulfsen Overaa utgjør hun det som fra januar er kvinneutvalget i Norges nest største advokatfirma.

- Det som blir skildret i filmen er kanskje ikke høyaktuelt i dag, men den viser at kjønnskampen er et kontinuerlig arbeid som må gjøres, legger Gjefsen til.

- Før tok kvinnene det for gitt at vi hadde en plass

I Thommessen består utvalget av de tre nevnte advokatene, men også av bedriftens kvinnegruppe. Det vil si alle kvinnelige ansatte. Initiativet ble gjenopplivet for om lag fire år siden.

- Formålet med begge deler er å tilrettelegge for at vi får flere kvinner på senior- og partnernivå. Kvinnegruppen brukes som et forum, både til å snakke om faglige ting, men også for å diskutere interne problemstillinger og behov, forteller Gjefsen.

I tillegg til Risøe og Gjefsen, møter Advokatbladet også den anerkjente Thommessen-partneren Siri Teigum, som har jobbet i firmaet siden 1992.

- Kan man si noe om forskjellene før og nå når det kommer til kvinnens stilling i advokatbransjen?

- Ja, det kan man. Da jeg startet i min tid, tok vi kvinnene det helt for gitt at her hadde vi en plass. Det så vi på som en selvfølge. Jeg opplever at unge mennesker problematiserer det veldig mye mer enn mine venner og jeg gjorde. Det jeg tror er en ganske viktig ting å anerkjenne, er det å gjenkjenne talent i andre som ikke er helt like en selv. Det er det som kan være utfordringen, mener Teigum.

- Hva er det som har skjedd i mellomtiden?

- Det spør jeg meg selv om også, og det er vanskelig for meg å vurdere. Jeg er gammel nok til å være moren til de øvrige her, og helt satt på spissen kan man jo undre seg over hvor vi sviktet i oppdragelsen.

- Selv om jeg føler selv at menn og kvinner stiller likt, ser man jo på statistikken at det ikke stemmer, skyter Gjefsen inn før Teigum fortsetter.

- Kanskje er det ikke så viktig å dvele ved hva det var som skjedde, men heller konsentrere oss om hva det er vi kan gjøre. Samtidig må man helt nøkternt slå fast at når man har tatt denne utdannelsen, da er man kompetent. Det er det første, og hvis man faktisk har lyst på jobben, ja – da er du motivert. Hvis man da attpåtil får jobben, er det en bekreftelse på at arbeidsgiver har lyst på akkurat deg. Da har man verdens beste utgangspunkt å starte på. I tillegg må man kommunisere godt slik at man unngår ubevisst diskriminering og antagelser om hvordan man er.

- En viktig erkjennelse

Totalt har USA hatt fire kvinnelige høyesterettsdommere og Ruth Bader Ginsburg er en av dem. Filmen skildrer hennes kamp for like rettigheter mellom kjønnene.

Ginsberg både giftet seg og fikk barn før hun tok fatt på jusstudiene og uteksaminert som best i klassen i 1959. I 1993 ble hun utpekt til høyesterettsdommer av Bill Clinton, og senatet innsatte henne med 96 stemmer mot tre.

Aller mest kjent er hun kanskje for å ha vunnet flere rettssaker som slo ned på lover som diskriminerte borgerne på bakgrunn av kjønn, kvinner som menn.

Før de ansatte på Vika Kino trykket på «play» var det Teigum som stod for introduksjon.

- En viktig erkjennelse når vi nå skal se tilbake på historien, er at enhver generasjon står på skuldrene til en annen, sa hun til de rundt 70 gjestene.

- Det samfunnet enhver av oss lever i og de muligheten enhver av oss har, er resultatet av brede og sammensatte kollektive prosesser. Ginsburg sitt bidrag til utviklingen av amerikansk rett, men også til å etablere plassen til kvinnelige jurister i deres rettstradisjon og samfunn, det er respektert vidt og internasjonalt.

- Forbilder finner vi også på den nasjonale arenaen. En av dem er Elise Sem, som gikk foran og la til rette for oss andre som fulgte etter.

Mener kvinneandelen er på gli

Etter omtrentlig to timer med ekte «girl power» på skjermen, plukker Advokatbladet opp tråden med Thommessens kvinneutvalg.

- Hvilken effekt har kvinneutvalget hatt innad i Thommessen?

- En ting som vi får høre mye er at man føler at kjønnsbalanse er et mer satt punkt på agendaen. Det er en anerkjennelse også fra ledelsen om at dette er en problematikk man må jobbe med, og bare det betyr mye for mange, svarer Gjefsen.

- Det er noe med den tryggheten om at arbeidsgiver faktisk og oppriktig satser på kvinner.

Utvalget forteller at de blant annet driver med bias-trening av partnerne, har samarbeid med Hun spanderer og generelt sett har et større fokus på å fange opp og følge kvinnelige talenter tidlig.

- Advokatforeningens kvinneutvalg mener at argumentet om at kjønnsforskjellene i partnerskapet vil jevne seg ut over tid, ikke er holdbart. At det ikke holder med kvinneutvalg og mentorordninger fordi tallene står stille uansett. Hva mener dere?

- Jeg tror det er på gli, og jeg synes kvinneandelen har økt markant de årene jeg har jobbet i Thommessen. Jeg tror at tid er en faktor som spiller for oss, og i det sekundet man når et brekkpunkt i antall kvinnelige partnere, vil det hjelpe. På et eller annet tidspunkt vil de ha en sterk stemme som er tilstrekkelig for at alle får muligheten og trygges i at det er muligheter her for alle. Det er kanskje det jeg personlig er mest opptatt av – at de kvinnene som starter hos oss ikke skal være i tvil om at de har de samme mulighetene som mennene, sier Risøe, som har jobbet i Thommessen siden 2012.

Gjefsen på sin side er enig i at utvalg, ordninger og slike tiltak ikke skaper endringer i næringslivet i seg selv.

- Jeg er også er enig i at tid er viktig, men samtidig som at man må tvinge det igjennom på andre måter. Her tror jeg også det er samfunnsstrukturer som man ikke kan gjøre noe med som et firma, altså at kvinner og menn blir sosialisert til å ta på seg ulike roller. Hvis det stemmer at mangfold er lønnsomt, vil det gi utslag i markedet ved at firmaene som ikke rekrutterer kvinner, ikke kommer til å prestere like godt.

- Kjønnsbalansen må ikke være lik

Risøe forteller at man de siste årene har hatt en større bevissthet og flere tiltak knyttet til dette, og hun mener at vi ikke nødvendigvi har sett effektene av denne endringen ennå.

- Sakte, men sikkert vil det gi utslag og så må man vente å se om det er nok. Jeg ser jo at kvinner som får barn faller fra i mye større grad enn menn som får barn. De ønsker ikke den livsstilen som en jobb i Thommessen innebærer.

- Hvorfor er det så viktig å ha kjønnsbalanse på topp da?

- Man mener å ha forskningsmessig belegg for at kjønnsbalanse, og mangfold for øvrig, skaper de beste beslutningene og vurderingene. Alt tyder på at dette stemmer, og for at vi skal være konkurransedyktige og beholde våre markedsandeler, må vi ha de beste folkene og kunne tilby de ekstra gode beslutningene, svarer Gjefsen.

- For meg er det ikke nødvendigvis viktig at kjønnsbalansen på topp blir helt jevn, men den må bli høyere enn det den er i dag for at kvinnene skal oppleve å ha reelle muligheter på linje menn. Det må være mange nok til at kvinnene har en naturlig plass, mener Risøe.

Gjefsen er klar på at det er spesielt tre ting hun mener bransjen kan gjøre for å øke andelen kvinnelige partnere.

- Det ene er at vi må rekruttere og bygge folk som ikke likner oss selv, og sørge for at de får en sjanse til å vokse. Samtidig må man ha en god kultur for kommunikasjon når det kommer til egne behov, ambisjoner og ønsker. Sist, men ikke minst må man ha et genuint ønske om flere kvinnelige partnere.