Kvinnelige advokater «lønnsstraffes» når de får barn

Undersøkelsen er gjengitt i Dagens Næringsliv i dag.

– Jeg synes det er hårreisende. Det er jo veldig spesielt at lønnsforskjellene er så store, sier leder av Advokatforeningens kvinneutvalg, Tina Storsletten Nordstrøm.

Undersøkelsen viser at lønnsgapet mellom kvinner og menn med høyere utdannelse innen økonomi eller jus, og som gjerne jobber innen finans eller konsulentbransjen, er på nesten 30 prosent ti år etter at en kvinne har fått barn.

– Bransjen trenger en fundamental endring. Jeg tror fremdeles at mange farges av en gammel holdning om at en kvinne ikke tjener inn like mye til et selskap som en mann, som igjen påvirker fastsettelsen av lønn, fortsetter Nordstrøm.

Du kan lese hele undersøkelsen HER!

Stort sprik mellom bransjene

Professor Kjell G. Salvanes har sammen med Aline Bütikofer og Sissel Jensen forsket på hva som skjer med norske ledertalenter etter at de har fått barn. At mennene går forbi kvinnene i lønn når barna kommer var ingen overraskelse. Derimot var ikke forskerne forberedt på hvor vedvarende forskjellene var i enkelte bransjer.

– Vi finner at «lønnsstraffen» i forbindelse med å få barn er betydelig høyere for kvinner som jobber med finans, jus eller i konsulentbransjen, og vi ser at lønnsgapet mellom kvinner og menn i disse yrkene vedvarer, sier Salvanes til Dagens Næringsliv.

Forskerne peker på at kvinner og menn stort sett har lik lønnsutvikling fram til kvinnene får barn, deretter oppstår gapet. For dem med utdannelse innen økonomi eller jus utgjør det nesten 30 prosent, men forskjellen er svært ulik fra bransje til bransje, fortsetter Salvanes.

– Lønnsforskjellene er kun på fem prosent etter samme periode for leger og personer med STEM-utdannelse (science, technology, engineering og mathematics red.anm.), sier han til DN.

På tide med fornyelse

Nordstrøm mener det er de grunnleggende strukturene i advokatselskapene som har skylden for de store lønnsforskjellene

– Undersøkelsen viser at vi fortsatt er organisert og strukturert på en gammeldags måte, som premierer det gamle mannlige idealet. Det kommer veldig uheldig ut for kvinnene som føder barna. Det er nok et uttrykk for disse strukturelle barrierene for hvorfor kvinner ikke kommer opp og frem i partnerskapet, sier hun.

Hun mener bransjen må innse at det er på tide med en fornyelse.

­– Bransjen er ikke rustet til å møte framtidens krav slik den er i dag, hverken kravene til talentene som utdannes nå, de ansattes eller kundenes. Vi ser at kundene begynner å stille krav til kjønnsbalanse og spørsmål ved timebruk som eneste parameter for prising av advokattjenester.

Mener ingen har fått det til

Det er allerede etablert en rekke tiltak i advokatbransjen for å øke kvinneandelen, men de treffer nok feil, mener Nordstrøm.

– Det skjer lite. Prosentandelen på partnersiden øker ikke. Argumentet med at det vil endre seg over tid faller igjennom, for vi ser ikke endringene på tallene.

Nordstrøm mener det er på tide at bransjen går enda grundigere til verks.

– Kanskje må vi se på hele grunnstrukturen til selskapene, herunder hva som kreves for å bli partner.

Hun snakker spesielt om det hun mener er en gammel, etablert holdning om at kvinner ikke tjener nok penger til selskapene.

– Spørsmålet er hvordan man kan tjene gode penger likevel. Sånn det fungerer i dag, skviser selskapene ut kvinner. Men hva de endringene bør være er det ingen som vet. Det er jo ingen som har fått det til. Kanskje kan det etableres noe nye parametere for hvordan arbeidet måles, framfor kun fakturert timer, sier Nordstrøm.

Trenger nye parametere for lønn

Nordstrøm forteller at mange kvinner sliter mer å holde kravene som stilles til antall timer etter at de har fått barn. Derfor mener hun at det er på tide å endre faktorene som ligger til grunn for lønnsfastsettelse.

– Vi trenger mer objektive kriterier. Undersøkelsen viser at yrker regulert med tariffavtaler med nettopp objektive kriter, ikke har de samme lønnsforskjellene. Hvis man får objektive kriterier som er tydelige og lette å forstå, blir det også lettere å oppfylle dem, sier hun.

I tillegg mener hun at flere selskaper må bli flinkere til å organisere den enkeltes arbeidshverdag.

– Mange har mye å hente på organisering. At man er gode på å fordele ressursene, god prosjektledelse, respekt for hverandres tid og tidlig delegering av oppgaver. På den måten slipper man kanskje å få en arbeidsoppgave på pulten klokken tre som må leveres samme kveld, sier hun og fortsetter:

– Slik det er nå handler det ofte både om hvem som produserer mest, samtidig som at det også måles etter hvem man antar vil tjene mest. Dette går utover kvinner, ettersom mange antar at de ikke vil tjene nok. Dette er holdninger som nødvendigvis ikke er bevisste, men de objektive kriteriene hjelper oss også bort fra de ubevisste holdningene, avslutter hun.