- Advokater som forstår teknologi, vil bli sentrale på sine fagområder

SSalen på Litteraturhuset i Oslo var smekkfull av interesserte tilhørere da Yngre Advokater arrangerte debatt.

– Som yngre advokater tenker vi at vi vil bli påvirket i ganske stor utstrekning i årene som kommer av ny teknologi. Ganske sikkert vil arbeidet bli effektivisert. Vi er interessert i å høre ulike synspunkter om utviklingen. I advokatarbeidet kan man føle seg uunnværlig, men allerede nå ser vi at det for enkelte oppgaver ikke er noe problem å sette opp algoritmer som kan gjøre mye av jobben, innledet styremedlem Liv Minde, som jobber som advokat i Hovedorganisasjonen Virke.

YA hadde invitert det de kalte «fem ledende skikkelser» til panelet: Digitaliseringsdirektør Peter van Dam i Simonsen Vogt Wiig, advokatfullmektig Anthony Caffrey i Legalis, styreleder Nils H. Thommessen i Ally Advokater, Head of Market Development i Maigon og Sebra Lawtech, Knut-Magnar Aanestad, og CCO Daniel Kohn fra Simplifai.

Nils H. Thommessen i Ally Advokater sa at han er den minst teknologikyndige av de fem i panelet.

– Jeg har mange år bak meg som forretningsadvokat, og nå leder jeg Ally Advokater, som er et nytt advokatinitiativ. Vi startet fordi vi mener at advokatbransjen har noen utfordringer. Advokater er vanskelig tilgjengelig, oppleves som dyre, og snakker et annet språk og er ganske langt unna kundene sine, og det gjelder både bedrifts- og privatmarkedet.

Digitalisering kan gjøre mye med dette, også knyttet til mangfold, mener Thommessen.

– De store finansinstitusjonene slutter å tjene penger på transaksjoner, og må begynne å tjene penger på andre måter. Ally har en avtale med DNB som innebærer at bankens kunder kan kontakte oss direkte via nettbanken.

Vil være i forkant

- De store finansinstitusjonene bruker nå tid på å kartlegge livssyklusen til selskaper og mennesker for å se hvor behovene oppstår. Drømmen deres er å ligge i forkant, slik at de vet når kunden trenger bistand fra en revisor, en advokat eller noe annet. Denne kartleggingsreisen ønsker Ally å være med på, og komme inn i selskapenes og menneskenes liv akkurat når de har behov for det, sa Thommessen.

Som advokatfirma er Ally tungt teknologisk rigget, sa han.

– Vi er rigget for et mye større løp, og ser at det er utrolig mange initiativ og prosjekter på gang rundt omkring, men det er fragmentert, uryddig og ganske vanskelig å forstå, sett utenfra. Så spørsmålet er hvordan digitalisering kan bidra til den samfunnsmessige delen; å tilgjengeliggjøre tjenester til en rimelig pris der folk er. Og folk er ikke på gaten utenfor hos Ally, men i bankene og i forsikringsselskapene og i fordelsprogrammene sine. Der bør vi også være.

- Og jeg tror at hvis vi begynner å sette kundeperspektivet aller, aller først – ikke effektivisering av virksomheten, eller opplæring internt - men hva det er vi kan gjøre digitalt som gjør kundereisen i advokatperspektiv mye enklere, så er det dette som er det aller mest spennende, sa Thommessen.

Deler begrepet i tre

Digitaliseringsdirektør Peter van Dam deler begrepet «legal tech» i tre kategorier, fortalte han.

– Den første; hvordan kan vi forbedre oss selv. Og to; hvordan forbedre forholdet mellom klient og advokat. Og tre, hvordan erstatte advokaten, sa van Dam.

Det er punkt tre det er mest debatt om, mente han.

– Vi har seksti servere med like mange applikasjoner. Antallet kommer bare til å øke. Utfordringen til dere unge er hvordan dere skal gjøre deres juridiske jobb, i tillegg til å forstå applikasjonene og hvordan disse fungerer hver for seg og sammen.

Advokater som vil utforske teknologi og lære seg å forstå programmene, vil bli sentrale på sine fagområder, mente han.

– En utfordring er at kunden tar det for gitt at de får digitale tjenester – men de vil ikke betale for det. Våre kostnader går opp, sa van Dam.

AI kan velge lønnsomme kunder

Advokatfullmektig Anthony Caffrey tok master i business administration i 2020 og skrev masteroppgave om advokatbransjens fremtid i møtet med digitalisering og kunstig intelligens.

Han mener at en ny type kunstig intelligens er på vei inn; den som kan fortelle ledelsen hvilke klienter de ikke tjener penger på og som gjør det enklere å velge lønnsomme oppgaver.

– Som advokat bruker man mye tid på innsalg av oppdrag. Min nye arbeidsgiver har for eksempel en chatteløsning som raskere avklarer om det ligger et oppdrag i en henvendelse. Digitale møteløsninger, arkiver og andre maskinlæringsbaserte løsninger er med på å endre bransjen. Så vi kan si at digitaliseringen er i full gang, sa Caffrey.

Spørsmålet er hva dette betyr for advokatene, poengterte han.

- En ting er mindre fakturerbar tid. La oss si at du investerer i et program som gjør det mulig å finne svar på juridiske spørsmål veldig raskt; at du bare vil bruke noen minutter på å søke. Hvordan påvirker dette muligheten for å være en god advokat? Kan hende at det du trenger å være flink til, er å bruke søkeverktøy, sa Caffrey.

Mener advokatbransjen er vanskelig

Daniel Kohn, som er Chief Commercial Officer i selskapet Simplifai, mente at advokatbransjen er en «fryktelig vanskelig bransje å selge til».

– Simplifai startet opp i 2017, og nå har vi hundre personer som jobber for oss i India, Danmark, Nederland og Norge. Vårt fokus er på prosessautomasjon. Vi mener at kunstig intelligens, eller AI, er et paradigmeskifte, og vi har ikke engang kommet ordentlig i gang.

Han fortalte at selskapet blant annet jobber med to prosjekter som han mener er spennende for den juridiske bransjen.

– Det ene er noe vi kaller «DAM», som står for digital arkivmedarbeider. Prosjektet ligger i sandkassen til Datatilsynet og er utviklet sammen med Arkivverket. Vi kan trene en digital medarbeider til å lese din e-post, skille ut hva som er personlig og hva som er arkivverdig, hva som skal på innsyn, og så videre, så du slipper å gjøre den jobben selv, sa han.

Prosessen vil kunne gi enorme besparelser for det offentlige, fortalte Kohn.

Den digitale jurist

– Det vil bli salgsklart i løpet av 2022. Det andre prosjektet kaller vi den digitale jurist, eller DJ-prosjektet. Helt konkret handler det om at noen av våre kunder, for eksempel innen forsikringsbransjen, sitter på år med data. Vi trener en digital medarbeider til å håndtere og beslutte en sak. Det finnes grader av dette, fra fullautomasjon, som kanskje aldri kommer til å skje, til å forberede en innstilling til en sak. Mengden tid spart kan bli enorm, når man skalerer opp, sa Kohn.

Simplifai satser ikke på det norske advokatmarkedet.

– Det handler om forretningsmodellen i advokatbransjen, om timer og effektivitet. Dette er en av grunnene til at vi ikke jobber så mye med dem. De må endre seg, og lykke til med det, sa Kohn.

- Vil ikke betale

Knut-Magnar Aanestad er jurist og driver nå rådgivningsselskapet Sebra, som jobber mot advokatfirmaer og bedriftsadvokater, fortalte han.

– Jeg driver også et AI-selskap som er mer konkret i sine leveranser, blant annet har vi et produkt som kan lese en type kontrakter og vurdere innholdet i forhold til regelmatriser. Vi jobber med stadig flere avtaler, sa Aanestad.

Han har erfart at advokater er interessert i teknologi, men at de ikke nødvendigvis vil betale for den.

– Men jeg opplever nå en endring, og ser at flere er villige til å investere i teknologi.

Han røpet at han blant annet har to kunder i det han kalte «den ypperste divisjonen av norske advokatfirmaer».

Det er en del start-ups i markedet som leverer juridiske tjenester som leverer effektivitetsfremmende teknologi, sa han.

– Så vi kommer til å få flere utfordrere som vil tilby alternative juridiske tjenester. Teknologi er en ekstremt viktig del av å drive fremtidens advokatfirma, sa Aanestad.

Ba de unge være pådrivere

Paneldeltagerne mente at det er de unge i advokatbransjen som må pushe på for å få til endringer.

– En av grunnene til at vi ikke jobber spesielt mye med den juridiske bransjen, er at vi opplever at evnen til å ta beslutninger og tenke nytt er vanskelig. Den yngre garde har innimellom vært vårt håp når vi jobber mot advokatbransjen. Jeg tror yngre advokater må være tøffe på å si fra internt om at ting må endres, sa Daniel Kohn i Simplifai.

Styremedlem Liv Mindre i Yngre Advokater spurte hvilke svakheter Kohn ser med kunstig intelligens som man bør være særlig oppmerksom på.

– AI er en programvare som gjør det den er programmert til. Bias i data vil naturligvis fremprovosere eller skape løsninger som er feil, det må man passe på. En morsom diskusjon vi har med mange kunder når de skal anskaffe en software, er hva som er tillatt å gjøre av feil.

At programvare ikke er hundre prosent feilfri - i likhet med menneskelig innsats - er noe man må ta høyde for, påpekte Aanestad.