For første gang har et legaltech-selskap fått lisens til å operere som et advokatfirma

I USA har Uthas høyesterett nylig gitt tillatelse til at legaltech-selskapet LawGeex kan arbeide som et advokatfirma.

Delstaten har startet et så kalt sandkasse-prosjekt, hvor utvalgte virksomheter tester nye forretningsmodeller i en begrenset periode. Sandkassen består nå av rundt 40 selskaper, og hensikten med prosjektet er å utforske nye juridiske løsninger og å øke tilgjengeligheten av juridisk bistand.

Lexolve-gründer Merete Nygaard mener en slik regulatorisk sandkasse kunne vært et spennende alternativ for å utforske juridiske tjenester også her hjemme.

- I debatten rundt om advokatlov skulle tillate advokatfirmaer å bli eid av andre enn advokater, var det flere av motstanderne som tegnet opp et bilde av at en slik liberalisering ville gi innpass for kriminelle, eller at norske advokatfirmaer risikerte å bli kjøpt opp av giganter som Google. Det var et bilde som baserte seg på rene gjetninger og frykt for det ukjente, sier gründeren til Advokatbladet.

- Med et sandkasseprosjekt kan man gjøre seg konkrete erfaringer og deretter snakke mer edruelig om hva liberalisering faktisk kan føre til, både fordeler og mulige ulemper. På den måten kan eventuelle lovendringer ta utgangspunkt i faktiske erfaringer og ikke hypotetiske betraktninger slik det er i dag.

- Nærmest risikofri testing

Da Stortinget vedtok advokatlov, inkluderte det også en opphevelse av rettsrådsmonopolet. På den måten vil flere kunne tilby juridiske tjenester, og håpet er at det blant annet skal fremme både konkurranse og innovasjon.

I Dagens Næringsliv skriver gründer Merete Nygaard og hennes kolleger, juridisk direktør Heidi Daaland og juridisk arkitekt Lynne Skajaa, om hvordan Norge bør la seg inspirere av USA.

«Ved å tillate KI-teknologi og digital intelligens til å ta den juridisk rådgivningen inn i det 21. århundre, kan vi bedre imøtekomme de juridiske behovene som selskaper har», skriver de tre.

Et eksempel på en regulatorisk sandkasse i Norge, er Datatilsynets prosjekt for å utvikle og teste ut innovative «personvernvennlige løsninger».

- Et sandkasseprosjekt er til nettopp for å prøve og sjekke, mens man sitter med kontrollen. Blir noe en for stor risiko, kan det fjernes. Spørsmålet er bare hva som skal til for å få det til på det juridiske området også, sier Nygaard.

26 sekunder vs. 92 minutter

Nygaard møtte nylig LawGeex-grunnlegger Noory Bechor i Tel Aviv i Israel, hvor selskapet har røttene sine. Hun har selv fulgt selskapet tett siden hun hoppet av som forretningsadvokat for å satse på legaltech for om lag seks år siden.

Det var LawGeex som i samarbeid med Harvard arrangerte et eksperiment hvor tjue spesialisert advokater ble satt til å vurdere en konfidensialitetsavtale på elleve sider. Det samme ble også AI-løsningen LawGeex Intelligence.

Advokatene brukte i snitt 92 minutter, mens teknologien var ferdig med oppgaven etter 26 sekunder. Ingen var heller med presise enn LawGeex. Mens advokatene hadde en målt nøyaktighet på 85 prosent, hadde teknologien en nøyaktighet på 94 prosent.

Nygaard savner flere tiltak for å fremme og utvikle juridiske tjenester basert på teknologi som et reelt alternativ til advokater her hjemme.

«Ikke før teknologiselskaper kan operere som advokatfirmaer vil man kunne høste den store fordelen teknologi kan gi på jusområdet: God, kunstig intelligens-drevet juridisk rådgivning til en pris små selskaper har råd til», heter det i DN-innlegget.