Advokater mener Lime-dommen bør oppheves

Lime-saken der hovedtiltalte Sajid Hussain fikk ni års fengsel, er en av de største rettssakene som har vært gjennomført i Norge noensinne.

Fra hovedforhandlingen startet i januar 2016 til dommen ble avsagt like før sommerferien i år, gikk det to og et halvt år.

– Altfor lang tid, ifølge både Elden og Larsen.

Bistandsadvokat Else McClimans ser det litt annerledes.

– Dommen er grundig og god, mener hun.

For å oppsummere Lime-saken samlet Advokatbladet tre av sakens tre sentrale advokater, forsvarerne John Christian Elden, Mette Yvonne Larsen og bistandsadvokat Else McClimans til en samtale der advokatene gjennomgår punkter de er kritisk til i saken, hva de mener burde vært gjort annerledes – og hva de har lært av månedene med saken.

– For mange detaljer

Advokatbladet: – Dere er kritiske til at tiltalen er for omfattende, hva er egentlig hovedproblemet?

Elden: – Pr. dags dato har Høyesterett sagt at grensen fra at en hovedforhandling avsluttes, til en dom må avsies, ligger et sted mellom åtte og tolv uker. Et grunnleggende spørsmål blir dermed om denne dommen kan bli stående. Feilen ligger hos påtalemyndigheten, som har tatt ut en altfor omfattende tiltalebeslutning. Vi sa fra allerede da saken begynte at dette er altfor omfattende, og ba om en oppdeling og avgrensning, men ble blankt avvist fra påtalemyndigheten.

Mc Climans: – Ville vi med en mye mindre sak fått belyst hele saksomfanget? Hvis du bare tar selve arbeidslivskriminaliteten, vil du aldri få noen dømt!

Elden: – Men å ta med enkle foreleggforhold, og å bruke to dager i retten på bevisførsel av straffelov 226 om at man hadde sjikanert en offentlig tjenestemann, er helt unødvendig!

Larsen: – Poenget er at tiltalen er altfor omfattende, det sa jo også tingrettsdommer Thue i opplesningen. Og det har vært mangel på selvkritikk fra påtalemyndigheten på dette punktet. Jeg oppfatter egentlig at de ikke har tatt selvkritikk i det hele tatt. Begrunnelsen for tidsbruken har vært at forsvarerne har så mange spørsmål. Ja, vi driver et aktivt forsvar der vi fører egne vitner. Når saken har 26 forsvarere og tre bistandsadvokater, blir det jo sånn. Derfor bør dommen oppheves, ellers får ingen noe lærdom av dette.

Mc Climans: – Tror du ikke påtalemyndigheten har lært av dette? Det tror jeg.

Elden: – Riksadvokaten har nok lært av det. Hva påtalemyndigheten har lært, er jeg slett ikke sikker på. Og særlig ikke ut fra en tese om at de fikk en domfellelse på atten punkter – selv om straffene ble lavere enn det de ønsket.

I tidsnød

Advokatbladet: – Er Lime-saken den lengste saken dere har hatt i retten?

Larsen: – Ja, det er den lengste.

Elden: – For meg og. Det er ikke holdbart. Skulle man gjort det på en annen måte, måtte man gjort seg ferdig med bevisførselen først. Min nest lengste sak var da det tok åtte måneder i Oslo S-saken i 1996 – som alle den gangen var enige om at var for lang tid.

McClimans: – Hvis de hadde gjort bevisførselen rundt hvert enkelt punkt, måtte ikke alle klientene hatt advokat i rettssalen hele tiden. Fordi retten kom i tidsnød, ble mye tid innimellom brukt til å dokumentere fra andre punkter. Jeg hadde dager jeg i utgangspunktet ikke skulle være der, der jeg plutselig oppdaget at det kom opp bevisførsel som gjorde at jeg burde vært i retten. Tidsnøden gjorde hovedforhandlingen fragmentert og oppdelt.

Larsen: – Fordi saken ble utvidet med et halvt år da vi allerede hadde flere berammelser, ble det fullstendig uhåndterlig. Vi fikk beskjed i mai om at de trengte et halvt år til. Men hvem har et halvt år tilgjengelig når man kommer til mai? Det ble fullstendig uhåndterlig, også for retten. Dette handler først og fremst om hvordan det er lagt opp fra påtalemyndigheten. Dommerne gjorde så godt de kunne, men det er ikke godt nok. De kan bare ikke bruke et og et halvt år på å skrive dommen!

McClimans: – Jeg synes vi må skille mellom prosessen i retten, og tiden etterpå.

Larsen: – Jeg vil trekke frem Eirik Jensen-saken som forbilledlig. Der ble det brukt bare én sommer på å skrive dommen!

Elden: – Enig. Og den dommen var grundig. Så kan man være enig eller uenig i utfallet.

Larsen: – I Lime-dommen er det veldig mange, unnskyld at jeg sier det, unødvendige fakta-gjengivelser og analyser. De har tatt mål av seg å analysere alt, inkludert alle relasjoner.

Forsett eller medvirkning

Advokatbladet: – Men er det ikke bra for rettsikkerheten at det blir gjort en grundig gjennomgang av saken?

Larsen: – Det som ikke er bra for rettssikkerheten, er at de i altfor liten grad går inn på hva som er forsett, og hva som er medvirkning. Og det er for så vidt mitt beste kort når jeg skriver ankeerklæringen. Den har jeg tenkt skal være litt lang!

Elden: – Jeg har ikke noe negativt å si om hvordan dommerne ledet saken underveis. Det skal dommerne ha ros for.

Ulike advokatroller

Larsen: – Oppsummert mener jeg dommerne har gjort så godt de kunne – men  har hatt en umulig oppgave – og følgelig brukt altfor lang tid. Vi kan ikke ha så lang tid fra hovedforhandling til domsavsigelse uansett om dommeren er Wittemann eller om det er Arnfinn Bårdsen. Hvis dommen blir stående har man sendt et signal om at det er greit.

Advokatbladet: – Hva er det viktigste dere har lært av denne saken?

Elden: – Å protestere enda sterkere mot påtalemyndighetens lange tiltaler!

McClimans: – Som arbeidsrettsadvokat synes jeg det var interessant å se så mange aktører i samme sal, og å se hvordan de forskjellige jobber. Jeg har lært mye av advokatene, på godt og vondt. En del advokater i saken var av den gamle skolen, brukte mye av rettens tid på ting jeg synes var fullstendig unødvendig, og tok opp ting i plenum som burde vært løst på bakrommet. Samtidig synes jeg andre utmerket seg positivt. Vi trengte mange rettslige avklaringer, og de kom. Det er sjelden man har mulighet til å se så mange advokater på en gang, og interessant å se at noen er veldig gode på utspørring av vitner, mens andre er kjempedårlige. I en rettssal med så mange advokater ble det veldig tydelig.

Elden: – To av tre av våre advokater var fullstendig utslitt etter saken. Dette har noe med arbeidsmiljø å gjøre. Som advokat bruker man mer tid enn de andre på saken pr. dag enn de andre aktørene.

En annerledes kultur

Advokatbladet; – Hvordan opplevde dere å delta i en så stor sak med så mange aktører?

Larsen: – Jeg tror vi hvite kvinner og menn som pusher femti glemte litt at alle de tiltalte er ikke-etnisk norske. Jeg har tenkt mye på min egen rolle. Noen av de tiltalte hadde en teori om at påtalemyndigheten og de fornærmede sto i ledtog med hverandre. Og jeg ville jo ikke at min klient, selv om han selv er advokat, skal oppfatte noe annet enn at jeg er på hans side. Derfor ønsket jeg ikke å «smalltalke» med statsadvokaten, og ble sikkert oppfattet som litt sur og vanskelig.

Av og til tenkte jeg at bistandsadvokatene var veldig gode venner med statsadvokaten, som det fort blir når man sitter på samme side, og at de tiltalte misforsto det.

«– Du ser jo at de er venner», fikk jeg høre.

«– Nei, de har bare blitt kjent med hverandre», svarte jeg.

– Likevel tror jeg vi alle, inkludert meg selv, glemte litt at mange av de tiltalte kommer fra et helt annet rettssystem, med en stor grad av korrupsjon, og tror at både politiet, og advokatene er korrupt. Vi klarte nok ikke helt å ta fra dem denne mistanken. Det har gjort meg ydmyk på at vi alltid må huske hvem vi representerer.

Elden: – I saker med klienter fra en annen kultur får du gjerne et inntrykk av at tiltalte er dømt når tiltalen leses opp, og så må vi ut å motbevise tiltalen. Det skjer nok oftere i saker med klienter fra andre kulturer, enn i saker der dommerne identifiserer seg med de som sitter der. I en så lang sak merker man det i større grad. Både når det gjelder måten spørsmål stilles på, og hvilke spørsmål man er interessert i å få svar på. Alle kan bli flinkere til å huske dette utgangspunktet.

Larsen: – Særlig ett tema har opprørt alle de tiltalte: At påtalemyndigheten engasjerte en pakistansk advokat i Pakistan, ga han 50.000 euro for å gjøre undersøkelser – og ikke fikk noen ting tilbake. Han tok med seg pengene og stakk, men hverken påtalemyndigheten eller domstolen var interessert i å snakke om dette etterpå. Det er skandaløst. Hvordan går det an?!

McClimans: – Når du sitter der med klienten din dag ut og dag inn, er det viktig å være en moralsk støtte. Noen av forsvarerne var veldig «på», og litt uproffe, og kom med en del slengbemerkninger til andre på morgenene. Det gjorde at det ble en polarisert situasjon i salen. Selv om jeg personlig ikke har et dårlig forhold til noen, var stemningen i rettssalen tidvis urolig. En av de tingene jeg lærte, var at i et advokat-team er det gjerne én advokat som er emosjonelt nære og engasjert i klienten, mens den andre holder mer distanse. Men når saken varer så lenge som denne, er det en risiko å bli mer emosjonelt berørt enn det som egentlig er sunt.

– Dom med klare mangler

Advokatbladet: – Dommen er på 1096 sider. Hva tenker dere om en så lang dom?

Larsen: – Vi kan bare ikke ha så lange dommer. Det vil si, det er mulig en dom må være så lang når tiltalen er så omfattende. Men det bør ikke være nødvendig at en dom skal snu alle stener på alle beviser. Jeg mener dommen er for detaljert på bevisvurderingene, og for overflatisk på det subjektive: Forsett og medvirkning. Det er ikke bare å konstatere hva som har skjedd. Den som dømmes må ha skyld: «Det jeg vet jeg gjør nå er menneskehandel. Jeg gjør det likevel». Det er den laveste graden av forsett. Dette er nesten fraværende i dommen.

McClimans: – Vi bistandsadvokatene er naturlig nok mest opptatt av de sivile kravene, og er godt fornøyde. Dommen viser at når du er blitt utnyttet, ja så skal du faktisk kunne gå til domstolen å kreve lønn for arbeidet du har gjort.

Advokatbladet: Saken har kostet samfunnet flerfoldig millioner kroner. Bare advokatkostnadene kom på 85 millioner kroner.

Elden: – Ja, det er det samme som påtalemyndighetens kostnader, utenom skatt, spesialetatene og revisorer. De har i alle fall brukt vesentlig mer enn det de får inn igjen!

McClimans: – Vi kan ikke bare fokusere på hvor dyrt det er. Man må noen ganger ta så store saker. Hvis det blir slik at det ikke finnes virkemidler, og aldri er fare for å bli tatt, er det bare tut og kjør. Da risikerer vi å undergrave vårt eget arbeidsliv.

Larsen: – Vi er ikke uenige i det hele tatt om at rettsikkerhet koster penger. Men påtalemyndigheten har gått utrolig høyt på banen og brukt veldig mye midler på å få gjennomført saken. De kunne med fordel laget tiltalen rundt en mindre krets personer, hvis de ønsker at dette skal ha en individualpreventiv effekt.

Statsadvokat Geir Evanger understreker at et enormt omfang av straffbare handlinger er grunnen til at tiltalen i Lime-saken er så omfattende.

– Det har aldri vært aktuelt å dele opp tiltalen. Dette ville ha gått utover sakens opplysning. Hensynet til de fornærmede, som også har rettigheter, er vektlagt.  En oppdeling vil eventuelt ha minimal betydning for ressursbruken i påtalemyndigheten og domstolene. Noen ganger er det rett og slett slik at de de tiltaltes og forsvarernes ønsker ikke kan innfris, påpeker Evanger.

– Den opprinnelige tiltalen som ble brakt inn for retten hadde poster som naturlig kunne skilles ut da det ble klart at fremdriften ble en annen enn det påtalemyndigheten så for seg. Jeg kan ikke se at dommeren noe sted i dommen uttaler at saken skulle vært delt, sier Evanger.

– Har neppe lest dommen

– Påtalemyndigheten kommer ikke til å ta selvkritikk for at forholdene som ble pådømt ikke ble delt. Dommen viser med all mulig tydelighet den indre sammenheng i tiltalen og støtter at samlet behandling var riktig. De fleste kritikerne har antakelig ikke lest dommen fra perm til perm slik at deres meninger bygger på betraktninger fra utsiden. Jeg bemerker at jeg legger til grunn at dette ikke gjelder advokatene Elden og Larsen, sier Evanger.