- Vårt firma Adnor Advokat får fordeler av samarbeidet i Eurojuris, men for et mindre firma er det vanskeligere, sier Kyrre R. Osmundsen. Foto: Thor Nielsen
Lønningene faller i Trondheim, Tromsø og Kristiansand
– Advokater tjener ikke så godt, og det er gjennomsnittsadvokaten og de små firmaene som sliter.
TRONDHEIM: Det sier Kyrre R. Osmundsen, daglig leder i Adnor Advokat i Trondheim, og kretsleder i Advokatforeningen i Trøndelag. Advokater i advokatfirma i Trondheim har hatt nedgang i inntekten i fjor, viser lønnsstatistikken fra Advokatforeningen.
I denne gruppen har snittinntekten gått ned med 39.568 kroner, fra 800.818 kroner i 2015, til 761.250 kroner i 2016, et fall på nærmere fem prosent.
Også i Kristiansand har inntektene for advokater i advokatfirma falt; fra 914.342 kroner i 2015 til 889.385 kroner i 2016, en differanse på om lag 25.000 kroner, mens i Tromsø har snittinntektene for denne gruppen falt med nærmere åtte prosent, fra 797.083 kroner i 2015, til 733.947 kroner i 2016.
Bevisst på utgifter
– Politikerne ser ikke hele bildet. Argumentet går ofte på at det ikke er behov for å øke rettshjelpssatsen siden advokatene tjener så godt. Men advokaten sitter ikke igjen med så mye, sier han.
– Vi må slutte å se på de store selskapene i Oslo-markedet som representanter for alle advokatene. De er unntaket – den jevne advokat er tvunget til å være veldig bevisst på utgifter i bedriften sin, sier Osmundsen.
– Rammer klientene
Han mener at hvis inntektene snevres inn enda mer, vil det gå ut over klientene, fordi advokatfirmaene ikke får råd til å ha det støtteapparatet de egentlig trenger.
– Rettshjelpssatsene som mange jobber under, blir hengende såpass langt bak den generelle lønnsutviklingen at de svakeste får enda mindre hjelp.
I utkantene er det også vanskelig å finne nytt kundegrunnlag for å kompensere for lav honorering for offentlig betalte oppdrag.
– Men jeg tror nok at mange advokater sliter i Oslo, også, utenfor de store firmaene. Det å være advokat i dag, skjer ikke på den måten at du får en gullskje i munnen med en gang du får bevillingen din, sier Osmundsen.
Tungt for de små
De små firmaene, med én, to eller tre advokater, har få å dele utgiftene med og trenger mange timer for å tjene nok. Når statistikken i Trondheim har vært negativ, mener han det er en konsekvens av rettshjelpssatsene, kommunale anbudsutlysninger og at konkurransen generelt har tilspisset seg.
– Blant dem som ikke sitter i et større firma, tror jeg nedgangen er større. Vi har sett at flere og flere slår seg sammen i større firmaer fordi de er avhengige av å ha flere å dele kostnadene med. Den negative siden av dette er at man får flere habilitetskonflikter og færre som kan og vil jobbe på rettshjelpshonorering. Man trenger de små firmaene for å opprettholde diversiteten og spredningen.
Færre små firmaer er kanskje positivt for lønnssjekkene til advokatene, men ikke positivt for det publikummet som trenger advokathjelp, sier Kyrre R. Osmundsen.
For flere artikler og tabeller om Advokatforeningens lønnsundersøkelse, se Advokatbladet nr 2 / 2017.
[caption id="attachment_9185" align="alignright" width="750"] Tabellen viser lønn fordelt pr. gruppe etter eksamensår. Kilde: Advokatforeningen[/caption]
Om statistikken
Tallene er hentet fra Advokatforeningens lønnsstatistikk for 2016, utført i samarbeid med analyseinstituttet Kantar.
2208 advokater og fullmektiger har besvart undersøkelsen. I kolonner der det ikke står oppført tall, er datagrunnlaget for lite til å gi en indikasjon om lønnsnivået.
Se hele statistikken på Advokatforeningens nettsider her.