- Faktureringspress fører til overfakturering

I dette intervjuet snakker han om utviklingstrekk han er skeptisk til, om sin irritasjon over rike advokatfirmaer som melder seg ut av Advokatforeningen, og om hvordan kvinnenes inntog i bransjen har ført til en høyere etisk standard.

Cato Schiøtz har i en årrekke vært en av Norges mest profilerte prosedyreadvokater, og har jobbet med store gjenopptagelsessaker som Liland-saken og nå Torgersen-saken.

Etter førti år i forretningsadvokatfirmaet Schjødt meldte han nylig overgang til Glittertind, et firma bygget opp av tidligere Schjødt-partnere, og ett av firmaene i landet som vokser raskest.

Bunnlinje-suget stiger

Schiøtz roser sin gamle arbeidsplass opp i skyene, men legger ikke skjul på at det er utviklingstrekk i bransjen han mener er alarmerende.

– Alle ser jo at inntjeningspresset stadig når nye høyder, og at suget etter maksimal bunnlinje og et høyt antall timer stiger. Det betyr også at rapporteringen blir mye strengere. Dette betyr at en ting jeg har satt pris på i alle år – den individuelle frihet – blir innskrenket, sier Schiøtz.

– Jeg har i alle år hatt en utstrakt frihet i Schjødt, og partnerskapet har vært veldig sjenerøst overfor min utakt, og min eksentrisitet. Men nå tillater man seg ikke lenger denne type partnere. Det er veldig leit, for er det noe advokatyrket tidligere har vært forbundet med, så er det frihet. Men i dag har friheten for den enkelte partner i de store firmaene sunket radikalt, sier han.

Partner-bytter

At lønningene i de største firmaene er skyhøye, fører til at partnere i større grad enn tidligere skifter beite, påpeker han.

– Schjødt har trukket til seg mange flinke partnere fra andre firmaer, og ingen skal fortelle meg at penger ikke er medvirkende årsak. Toppinntekter er viktig når det gjelder spørsmålet om rekruttering fra andre firmaer. Med de forskjellene som finnes, også mellom de store firmaene, skifter folk firma og partnerskap.

Men partnerne går inn i et strengt regime hvor den individuelle friheten blir innskrenket, mener han.

– Og hva skjer når arbeidspresset stiger, kontrollen blir større og friheten mindre, spør han.

– Jo, da blir trivselen mindre, det blir angst i gangene, og i aller verste fall, så jukser man med timene for å tilfredsstille det store kravet til inntjening. Dette siste spørsmålet er et underkommunisert tema. Og det er kunden som betaler, selvfølgelig.

Medaljens bakside

– Faren for at man da skriver timer med gaffel for å oppnå det som forventes, er et spørsmål som ikke bare gjelder for partnerne, men også for fullmektigene og advokatene. Dette er baksiden av medaljen, og langt på vei et ikke-tema, mener Schiøtz.

Å diskutere dette er viktig, mener han, og understreker at Schjødt absolutt ikke er noe verre enn andre.

Noen firmaer tør å gå motstrøms, mener han, og trekker frem sitt nye firma Glittertind og advokatfirma Hjort («jeg har i årevis snakket pent om dem») som slike firmaer.

Glittertind roser han for å ha «lavere skuldre, og det gjelder ikke bare kleskoden».

Ledestjerner

– Hvem er dine faglige forbilder?

– Ikonene har man jo gjerne i generasjonen over seg. For min egen del vil jeg trekke frem Annæus Schjødt, som jeg jobbet med i fjorten år. I tillegg synes jeg at Jon R. Gundersen og Pål W. Lorentzen i alle år har representert standen på en flott måte. Og så er det to i Schjødt som jeg synes er fremragende, og det er Sigurd Holter Torp og Thomas Horn. Sistnevnte er Norges mest analytiske advokat, og Torp er en djevel på faktum, sier Schiøtz.

En ting han synes er forunderlig, er at kvaliteten på advokaters arbeid etter hans mening ikke har økt i takt med inntjeningen.

Kvalitetsheving

– I andre bransjer, som for eksempel i medisin og ingeniørfag, har det vært en ekstrem utvikling, og man får til ting som var utenkelige for førti år siden. Det har rett og slett vært en voldsom kvalitetsheving. Men slik er det ikke i advokatbransjen. Vi er ikke flinkere advokater i dag, og dommene er ikke bedre. Vi jobber i en bransje der inntektene har eksplodert, men der kvaliteten på det vi leverer, er den samme.

– Advokatbransjen er helt unik i så måte. Dette er et særtrekk for advokatbransjen, uten at det reflekteres over, sier Schiøtz.

Advokatbransjen bør ha like mye fokus på faglig utvikling som på økonomi, mener han.

Kvinner mer ordentlige

At det nå er svært mange kvinner blant nyansatte i de store advokatfirmaene, er både veldig hyggelig, og svært bra for bransjen, mener Schiøtz.

– Selv om det går veldig sent, så er det bare et tidsspørsmål før kvinnene går gjennom det siste glasstaket og i mye større grad tas opp som partnere. Men samtidig må bransjen slappe litt av på inntjeningskravet, og heller ha et lavere uttak, ellers får man ikke kvinnene opp. Bransjen må ta alvorlig at nye partnere hverken kan eller vil bruke så mange timer som forventet. Dette gjelder menn også.

– Og så er det slik, at når man får et høyere antall kvinner i bransjen, øker det etiske nivået. Vi ser jo at menn er overrepresentert i disiplinærsaker. Jo mer kvinner, jo mer ordentlig blir bransjen. Det er veldig gledelig, sier Schiøtz.

Pippis lære

Da han sluttet i Schjødt, skrev han et takk-for-seg brev til kollegene.

– Jeg skrev at vi ikke må glemme at kjerneverdien i all advokatvirksomhet er å fremme rett og hindre urett. Men det holder ikke bare å si det, man må også ha et forhold til det. Det kan ikke være slik at når inntektene fordobles, så halveres pro bono-innsatsen.

I det samme brevet siterte han en han betegner som en «klok person», nemlig Pippi Langstrømpe.

– Hun sa at når man er veldig sterk, så må du være veldig snill. De store advokatfirmaene er veldig sterke. Om de ikke deler med de ansatte i form av bonuser, så er det i tillegg stusselig. Men må være raus overfor egen administrasjon, og ta sitt samfunnsansvar på alvor, sier Schiøtz.

Støtter Advokatforeningen

Han synes også det er forstemmende at mange advokater i de store advokatfirmaene har et lunkent forhold til Advokatforeningen.

– Det irriterer meg. Vi ser at advokater i de store firmaene melder seg ut, eller engasjerer seg i stadig mindre grad. Det er beklagelig. Det burde være en selvfølge for alle advokatene i de store firmaene å være medlem. Man organiserer seg i den organisasjonen som fronter advokatene, det gjør man bare! Jeg ser med beklagelse at antall medlemmer fra de store firmaene synker, og at oppslutningen om Advokatforeningens arbeid ikke er så stor som ressursene og størrelsen på disse firmaene tilsier, sier Schiøtz.

Han har selv hatt mange verv i Advokatforeningen, og synes det er viktig å være med og påvirke samfunnsutviklingen.

Undrende og takknemlig

Han planlegger ikke å jobbe fulltid med juss i sin nye jobb.

– Jeg har hatt en stor klient de siste tretti årene, og det er Rudolf Steiner, fleiper han.

Schiøtz har vært en talsmann for antroposofien i en årrekke, og vært styremedlem eller juridisk rådgiver for en lang rekke antroposofiske organisasjoner.

– I tillegg til advokatvirksomheten kommer jeg til å jobbe med antroposofi, litteratur og kultur også i fortsettelsen, det er noe jeg har gjort i alle år, og som det er berikende å drive med. Torgersen-saken har tatt mye av min tid de siste årene, og der venter vi et tilsvar fra statsadvokaten 1. oktober. På kultursiden har jeg, sammen med forfatter Peter Normann Waage, skrevet en essaysamling om André Bjerke som kommer ut i november.

– Hva er forskjellen på deg som 30-åring og som 70-åring?

– Jeg er i dag mer undrende overfor de store spørsmålene i livet, og mye mer takknemlig, enn jeg var som 30-åring.

– Har du et råd til unge advokater?

– Ja. Livet som advokat kan bli vanskelig. Men hvis du på sikt neglisjerer familie og venner, har du tapt. Ingen millioninntekt kan kompensere for det.

Interessert i Torgersen-saken? På denne nettsiden har Schiøtz, Pål Lorentzen og Nils Erik Lie samlet informasjon om saken, og om den syvende gjenopptagelsesbegjæringen, som ble sendt til kommisjonen i juni i fjor.