Per Racin Fosmark er lagdommer i Borgarting lagmannsrett.
Han har over 25 års erfaring som advokat og møterett for Høyesterett.
Han er også leder av Reklamasjonsnemnda for eiendomsmeglingstjenester, og er redaktør av Lovdatas sivile flaggsaker.
Fosmark er redaktør for Advokatbladets fagsider Ju§nytt.
Nytt år betyr nye lovendringer - faktisk intet mindre enn 24 stykker. Flere titalls ikrafttredelser til tross ventes det enda flere.
Her har vi samlet de viktigste endringene, og kategorisert dem etter departement, for å gjøre lesing (og læringen) enda litt mer lettvint for deg.
Annonse
Finansdepartementet
LOV-2019-06-21-31 om Norges bank og pengevesenet mv. (sentralbankloven). To paragrafer trådte i kraft 1. juli 2019, og Sentralbankloven 1985 oppheves. Norges Banks oppgaver er betydelig endret siden dagens sentralbanklov ble vedtatt. Blant annet er pengepolitikken lagt om fra fastkurs til inflasjonsmål, og banken har fått oppgaven med å forvalte Statens pensjonsfond utland. Gjeldende styringsstruktur for Norges Bank videreføres i stor grad med tillegg av en komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet. Bankens oppgaver og virkemidler videreføres også.
LOV-2019-06-21-32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven). Delt ikrafttredelse. Dermed oppheves lov 16. juni 1989 nr. 54 om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå.
LOV-2018-12-20-110 om endringer i skatteforvaltningsloven. Hele endringsloven i kraft.
LOV-2019-06-21-36 om endringer i skattebetalingsloven. Hele endringsloven i kraft.
Samferdselsdepartementet
LOV-2019-06-21-70 om havner og farvann (havne- og farvannsloven). Havne- og farvannsloven 2009 og lov om losordningen 2014 oppheves. Havne- og farvannsloven er en særlov om havnevirksomhet, farvannsforvaltning og sikkerhet og fremkommelighet i sjøområder ut til territorialgrensen, samt på Svalbard med enkelte tilpasninger.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
LOV-2017-06-16-64 om overføring av ansvar for kollektivtransport. Ansvaret for kollektivtransport kan på bestemte vilkår overføres fra fylkeskommunen til kommunen, jf. § 2.
LOV-2018-06-22-83 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven), delt ikrafttredelse. Kapitlene en til 13, 17 til 27 og 30 og 31 trådte i kraft høsten 2019. Kapitlene 14, 15, 16, 28 og 29, som blant annet inneholder økonomibestemmelsene, trer i kraft fra i dag - 1. januar 2020.
LOV-2017-06-16-66 om endringer i ekteskapsloven og bustøttelova m.m. (oppgaveoverføring til kommunene). Hele endringsloven i kraft.
LOV-2019-04-10-13 om endringar i eigarseksjonslova m.v. (korttidsutleige, skjerpa ervervsavgrensing og eigarskiftegebyr). Korttidsutleie av hele boligseksjonen i mer enn 90 døgn årlig er ikke tillatt, jf. § 24 nytt syvende ledd. Med korttidsutleie menes utleie i inntil 30 døgn sammenhengende. Grensen på 90 døgn kan fravikes i vedtektene og kan i så fall settes til mellom 60 og 120 døgn.
Ervervsbegrensningen vedrørende kjøp av boligseksjoner er skjerpet, jf. § 23 første og nye andre og tredje ledd. Formålet er å fange opp indirekte kjøp av boligseksjoner og redusere faren for oppkjøp av boligseksjoner via «stråmenn». Det er regulert hva som skal regnes som indirekte kjøp, hvor § 23 andre ledd viser til konsoliderings- og identifikasjonsreglene i aksjeloven.
Eierskiftegebyr: Sameiet kan kreve at den som avhender en seksjon, betaler et gebyr på opptil fire ganger rettsgebyret for arbeid som må gjøres i forbindelse med eierskiftet og eventuell godkjenning av erververen. Det kan ikke avtales at andre enn den som avhender seksjonen, skal betale gebyret, jf. ny § 63 a. Eierseksjonssameier og borettslag blir dermed likestilt.
Barne- og familiedepartementet
LOV-2017-03-31-13 om endringer i barneloven (likestilt foreldreskap), § 35, hele loven i kraft. Dette innebærer felles foreldreansvar for alle. § 35 vil fra i dag lyde:
«Foreldre som ikkje er gifte, har foreldreansvaret saman for sams barn. Dersom foreldra ikkje bur saman, og mora ønskjer foreldreansvaret aleine, kan ho gje melding til folkeregistermyndigheita innan eitt år frå farskapen vart fastsett. Tilsvarande gjeld der faren ikkje ønskjer sams foreldreansvar. Når ein av foreldra har gjeve slik melding, får mora foreldreansvaret aleine.
For sambuande foreldre som flyttar frå kvarandre, gjeld reglane i § 34 andre leddet tilsvarande.»
LOV-2019-06-21-68 om endringer i veglova mv. (overføring av fylkesveiadministrasjon). Hele endringsloven i kraft.
Kulturdepartementet
LOV-2019-06-21-57 om endringer i diskrimineringsombudsloven og likestillings- og diskrimineringsloven (etablering av lavterskeltilbud for behandling av saker om seksuell trakassering og en styrking av aktivitets- og redegjørelsesplikten).
Selv om dagens lovverk gir beskyttelse mot diskriminering og trakassering, viser undersøkelser og Metoo-kampanjen at omfanget av seksuell trakassering er omfattende, og at dette skjer på de fleste samfunnsområdene. For å løse disse utfordringene er det derfor nødvendig med et lavterskeltilbud og et styrket veilednings- og hjelpetilbud for personer som utsettes for seksuell trakassering. Aktivitets- og redegjørelsesplikten skal være et viktig verktøy for å nå målet om reell likestilling.
Arbeids- og sosialdepartementet
LOV-2019-06-21-24 om endringer i arbeidsmiljøloven (varsling). Varslingsbestemmelsenes virkeområde er utvidet til også å omfatte visse grupper som ikke er arbeidstagere i lovens forstand. Elever, verne- og tjenestepliktige, pasienter, personer under opplæring og deltagere i arbeidsmarkedstiltak skal være omfattet av varslervernet i arbeidsmiljøloven når de utfører arbeid i virksomhet som omfattes av loven.
Begrepene «kritikkverdige forhold» og «forsvarlig fremgangsmåte» er helt sentrale i varslingsreguleringen, og innholdet i de to grunnbegrepene er lovfestet. Dette skal gjøre det enklere å forstå hvilke forhold varslingsreglene gjelder for, og hvordan man skal gå frem når man varsler. Varslingsreguleringen avgrenses mot ytringer som kun gjelder arbeidstagers eget arbeidsforhold, noe som er i tråd med gjeldende rett.
Arbeidsgiver skal for det første ha plikt til å sørge for at varselet innen rimelig tid blir tilstrekkelig undersøkt. Arbeidsgiver skal videre ha en særlig plikt til å påse at den som har varslet har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Dersom det er nødvendig, skal arbeidsgiver sørge for tiltak som er egnet til å forebygge gjengjeldelse mot varsleren.
Det fremgår hva som innholdsmessig ligger i forbudet mot gjengjeldelse som i henhold til gjeldende rett skal forstås meget vidt. Den som er blitt møtt med gjengjeldelse skal ha rett til å kreve erstatning for sitt økonomiske tap uten hensyn til arbeidsgivers skyld (objektivt ansvar). Ansvarsgrunnlaget blir dermed likt med det som gjelder ved krav om oppreisningserstatning i slike tilfeller.
LOV-2019-06-21-25 om endringer i folketrygdloven, samordningsloven og enkelte andre lover. Hele endringsloven i kraft.
LOV-2019-06-21-26 om endringer i lov om Statens pensjonskasse, samordningsloven og enkelte andre lover (ny tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor). Nye regler for opptjening og uttak av alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning for personer født fra og med 1963.
Helse- og omsorgsdepartementet
LOV-2017-06-16-55 om endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.). Delt ikrafttredelse.
LOV-2019-06-21-43 om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og tannhelsetjenesteloven (styrking av pasient- og brukerombudsordningen mv.). Hele endringsloven i kraft.
LOV-2019-06-21-45 om endringar i helse- og omsorgstenestelova (dagaktivitetstilbod til heimebuande personar med demens).
Landbruks- og matdepartementet
LOV-2019-06-21-62 om endringer i reindriftsloven (tilgjengeliggjøring av reintall og obligatorisk individmerking). Delt ikrafttredelse.
Justis- og beredskapsdepartementet
LOV-2019-05-24-17 om endringer i Svalbardloven m.m. (tilpasning til ny kommunelov). Delt ikrafttredelse.
Kunnskapsdepartementet
LOV-2018-12-20-121 om endringer i statsborgerloven (avvikling av prinsippet om ett statsborgerskap). Løsning fra annet statsborgerskap vil ikke lenger være et vilkår for å ha krav på norsk statsborgerskap, og norske borgere vil ikke lenger automatisk miste sitt norske statsborgerskap ved erverv av annet statsborgerskap ved søknad eller uttrykkelig samtykke.
Endringene inkluderer også en ny bestemmelse om gjenerverv for personer som tidligere har mistet sitt norske statsborgerskap på grunn av prinsippet om ett statsborgerskap.
