Tomannsboligen, her sett fra syd, ligger i Oppegård i det som i dag heter Nordre Follo kommune.Foto: Privat
- Lovverket i plan- og bygningssaker er overmodent for endringer
- Den samme personen som behandler byggesøknader, avgjør klager på egen saksbehandling, dømmer uten rettssak, og utmåler straff, skriver tidligere direktør i Norsk Kommunalteknisk Forening, Per Næss, i dette innlegget.
PerNæssPensjonist, tidligere direktør i Norsk Kommunalteknisk Forening
Jeg er tidligere direktør i Norsk Kommunalteknisk Forening, og har femten års erfaring fra
offentlig forvaltning, og 25 års erfaring med veiledning og effektivisering av
kommuneforvaltningen.
Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens meninger.
Jeg ønsker her å dele erfaringer jeg som beboer har gjort meg med Plan- og bygningsavdelingen i Nordre Follo kommune. Slik praktiseringen har utviklet seg, mener jeg lovverket
er overmodent for endringer.
Annonse
Vi har opplevd at den samme personen som behandler søknader, avgjør klager
på egen saksbehandling, dømmer uten rettsak og utmåler «straff». At det tilsynelatende lages «egne» regler for dispensasjonsbehandling. Og at det synses uten faglig grunnlag – og uten henvisning
til lovhjemler.
Videre at det stilles nye krav etter gitt godkjenning, og at man unnlater å gi veiledning og gå i dialog.
Vedtatt småhusplan
For
vårt boligområde er det vedtatt en småhusplan.
I tillegg til arealkrav som spesifiserer hvor stor del av tomta som kan bebygges, er
det for eksempel spesifisert krav om grøntareal fremfor harde flater, at nedbør
fanges opp på eget areal, samt mange andre gode intensjoner for et godt
boligområde.
Småhusplanen stiller ikke krav om garasjer, bare at parkeringsareal for
to biler medregnes i bebygget areal.
Forrige
regjering åpnet for å bygge garasje, bod eller annen bygning på inntil femti kvadratmeter uten søknad. Dette forutsatte at alle
krav var oppfylt, også når det gjelder arealbruk.
Bygget tomannsbolig
Vår
eiendom har tilhørt familien siden 1936. I 1990 bygget vi en ny og fremtidsrettet enebolig
med garasje og nytt uthus på eiendommen. Prosjektet ble tegnet som et av arkitektens første bygg.
Vi har fått mye ros både for huset, tilpasningen til terrenget, og hagen. Etter noen år ønsket vi å bygge om huset til en tomannsbolig.
Vi ga tegneoppdraget for tilbygget til
samme arkitekt som tidligere. Løsningen
ga behov for å søke dispensasjon for en mindre arealoverskridelse.
Denne ble raskt avist da kommunen mente at vi ikke
ville få dispensasjon. Vi ble også forespeilet en saksbehandlingstid på minst et år.
Vi
sendte inn en ny søknad som innebar å gjøre om et soverom i underetasjen på eksisterende
hus til en carport. Med dette
fikk vi rammetillatelse.
Måtte anlegge vei i hagen
Tilbygget, som tomannsbolig, var ferdig juni 2020. Søknad om midlertidig brukstillatelse ble
ikke besvart. Etter gjentatte purringer kom
den i januar 2021.
For tomannsboliger kreves ferdigattest før seksjonering. Uten denne, ingen bankfinansiering. På tross av denne økonomiske utfordringen valgte vi å stå i det.
Vi søkte om å få utvide uthuset med 2,7 kvadratmeter for garasje. Søknaden ble godkjent, men
med krav om at det ble anlagt en sytti meter lang vei gjennom hagen, en vei vi ikke hadde behov for, da det var avsatt parkeringsareal til flere biler ved inngangspartiet.
I vår
oppgitthet ble veien likevel anlagt over beplantet hage.
Forskjellsbehandling i nabolaget
Underveis i prosessen undret vi oss over andre byggesaker i vårt område. Vi ba om innsyn i disse, noe som dokumenterte vår
mistanke om at Byggesak hadde godkjent store overskridelser.
For eksempel er det gitt dispensasjoner for dobbeltgarasjer. Det er gitt rivetillatelse av enebolig for å bygge en tomannsbolig. Og det er gitt dispensasjon for større arealutnyttelse. Dette mener vi er forskjellsbehandling.
Vår
dispensasjonssøknad - som var blitt avslått av kommunen men sendt videre til Statsforvalteren - ble avslått der i august 2022. Statsforvalteren vurderte bare om Byggesak hadde fulgt
loven i dispensasjonssøknaden, og ikke hele saken. Vi opplevde at våre argumenter,
og dokumentasjon, ble ignorert.
Kommunen
brukte argumenter som vi mener var tilpasset en forutbestemt konklusjon.
- Lovverket triumfer fornuften
Det
er utrolig å oppleve at firkantet tolkning av lovverket for bebygget areal går foran
fornuftige løsninger, spesielt når det råder stor forskjellsbehandling i samtidige
saker rundt oss.
Vi er oppgitt og utmattet, tappet for energi. Begge eiere av boligene har vært økonomisk
handlingslammet i flere år, uten lånemuligheter. Vi har brukt store summer på byggesaksgebyr, renter
og unødvendige tiltak.
Det
vi trodde skulle bli et riktig tiltak for fremtiden, skulle vise seg å bli et
mareritt.
- Ønsker debatt
Når
jeg deler denne historien, er det med håp om at det må bli en debatt om denne
form for byggesaksbehandling. og en gjennomgang av lovverket.
Kommunale
etater må ha god ledelse og kvalitetssikre avgjørelser
for å unngå feil og forskjellsbehandling. Konsekvensene av disse
er ødeleggende for naboforhold, kultur, arkitektur, natur og miljø.