Kristian Foss i Gille advokater har skapt debatt om lydopptak i retten. Dommerne skylder på pengemangel. – Det handler ikke om kroner og øre; det handler om vilje, mener Foss.
Norske dommere stritter imot Stortingets pålegg om lydopptak. Det mener Kristian Foss. Han fikk stor plass i Dagens Næringsliv da han skrev at det daglig lyves og glemmes i norske rettssaler, uten at forhandlingene tas opp.
– Det kom jo noen tilbakemeldinger, men det har ikke vært mye, sier Foss selv i ettertid.
Klart påbud
I innlegget konstaterer Foss, som er partner i Gille advokater, at ikke bare må domstolene leve med at hukommelsen ikke alltid er til å stole på, men også med at rene løgner florerer i retten.
– Stortinget bestemte i 2005 at lyd- eller videoopptak av forklaringer skal gjøres også i Norge. Sivilombudsmannen har kritisert manglende gjennomføring av vedtaket. FN har kritisert land som ikke gjør lydopptak i retten. Men norske domstoler stritter imot, skriver Kristian Foss.
Han forteller om en konkret sak der den ene parten ba om å få gjøre lydopptak slik loven krever. Retten mente at lydopptak besørget av den ene partens advokat, ville skape uro i en sak som retten mente at var betent, og sa også nei til å la parten leie inn en uavhengig tredjepart for å gjøre opptaket.
– Både parter og advokater blir desillusjonerte av å se hvordan domstolen suverent setter seg over lovens klare påbud om opptak. Når vi møtes i lagmannsretten er det bare å starte med blanke ark, og fortelle en ny og enda bedre historie, slik man har hatt for vane å gjøre i Norge, skriver Foss.
Koster penger
Både direktør Tor Langbach i Domstoladministrasjonen og leder Håvard Holm i Dommerforeningen avviser at det er viljen det står på. Det er pengene, mener de.
– Dommerne har stor forståelse for at dette vil sikre rettssikkerheten, ifølge Langbach, som mener at «protokollføringen» av forklaringer både tar tid, er kjedelig, og unntaksvis ender opp slik som Foss beskriver.
DA leverte en tykk utredning for fire år siden. I 2011 ble så kosntadene beregnet på nytt, til 290 millioner i investeringer og 72 millioner i årlige driftsutgifter når alt utstyret er på plass. Grovt regnet ser DA for seg at det trengs 60 årsverk ekstra for å betjene løsningen.
– Grunnløst
At norske dommere stritter imot lydopptak, er en helt grunnløs påstand, mener Håvard Holm. – Dommerforeningen har i lang tid arbeidet aktivt for at det skal bevilges midler til anskaffelse og drift av utstyr til lyd- og bildeopptak i domstolene, sier han, og mener at særlig hensynet til rettssikkerheten tilsier at det må bevilges nok penger til å innføre den reformen som allerede er vedtatt i lovs form.
Fra Justisdepartementets side er det lite som tyder på at pengene kommer. – Vi har mange utfordringer i norske domstoler som vi ønsker å få løst. Det er snakk om store investeringer som må gjøres. Dette kravet må konkurrere med andre utfordringer vi har, og som vi har prioritert ved tidligere budsjett. Jeg kan ikke si mer om dette før budsjettet for 2014 er lagt, sier statssekretær Kristin Bergersen (Advokatbladet gikk i trykken før valgresultatet var klart og den nye politiske ledelsen i departementet var på plass).
Øker rettssikkerheten
Flere av domstolene stiller seg bak etterlysningen av opptaksutstyr. Advokatbladet har spurt alle tingrettene og lagmannsrettene om saken, og alle peker på at de mangler utstyr. Samtidig etterlyser mange en rask reaksjon.
– Det er en alvorlig svakhet ved norsk rettspleie at forhandlingene ikke kan dokumenteres i ettertid, en svakhet som skjemmer et ellers velfungerende prosessystem. Jeg tror alle norske dommere ønsker, og mange har tatt til orde for, at det omgående må legges til rette for en form for opptak og gjenbruk av forhandlingene, sier førstelagmann Arild O. Eidesen i Hålogaland lagmannsrett.
– Jeg mener at videoopptak av rettsmøter vil kunne øke rettssikkerheten og være til hjelp i samband med ankebehandling. Jeg ser ingen vesentlige etiske innvendinger som skulle hindre slike opptak, sier sorenskriver Knut Gramstad i Sunnhordland. Sorenskriverne Ingjerd Thune i Gjøvik tingrett og Anne Gro Aanensen Kleven i Aust-Agder, og førstelagmann Ola Dahl i Borgarting, støtter opp og mener opptak er ønskelig særlig av hensyn til rettssikkerheten.
Sorenskriver Kirsti Ramberg i Trondenes trekker også frem at det er ønskelig å gjøre opptak for å dokumentere bevinsføringen i tingretten i tilfelle saken ankes. – Vi mener det hadde vært en stor fordel med lyd- og bildeopptak fra rettsforhandlinger. Dette hadde styrket rettssikkerheten og spart vitner (i alle fall noen) for flere runder i retten, sier sorenskriver Kari Johanne Bjørnøy i Bergen.
– Forsvarlig
Tingrettsdommer Morten Miland Thomsen i Øst-Finnmark tingrett peker på at en slik ordning vil skape utfordringer for en liten tingrett når det gjelder opprigging, bruk og etterbehandling av opptakene. – Søre Sunnmøre tingrett er positivt til å foreta lyd- og bildeopptak av forklaringer. Likevel mener retten at dagens praksis både er forsvarlig og innenfor lovverket, uttaler konstituert sorenskriver Roberto Bjøringsøy.
Dommerfullmektig Marit Wenda Kjørsvik i Brønnøy tingrett stiller spørsmålet om det grunnleggende prinsippet om bevisumiddelbarhet ved muntlig forhandling, så lenge det er snakk om opptak fra tingretten for bruk ved ankesak. – Slik bruk vil også kunne ha en side mot prinsippet om å få prøvd saken sin på ny i sin helhet, mener hun.
En av domstolene som faktisk har utstyr, er Oslo tingrett. I sal 250 ble det skaffet utstyr til 22. juli-saken, men opptakene kan bare avspilles med spesialprogram. Derfor er det i praksis partene som gjør opptak med eget utstyr hvis dommeren godkjenner det.
– Det er et tankekors at denne reformen ikke er gjennomført allerede i norsk rettsvesen, mener sorenskriver Geir Engebretsen i Oslo. – Det er et stor tankekors, og det er å håpe at ansvarlig myndighet sørger for at forholdet opphører så snart som mulig, istemmer sorenskriver Håvard Skjeldås i Aust-Telemark.
– Spørsmål om vilje
Kristian Foss mener det er et spørsmål om vilje; ikke om manglende bevilgninger. Det tar mange år å få på plass en optimal opptaksløsning, men i mellomtiden kunne man ganske enkelt brukt billige mikrofoner koblet til pc eller mobiltelefon og lagre på en minnepinne som arkiveres sammen med rettens dokumenter, mener han.
– Det må da være lov til å gjøre opptakene selv. Hvis man bare får lov, så er utstyret så billig at dette fikser advokatene selv.
Foss peker på at dette er en «skal»-regel nettopp fordi man i forarbeidene fryktet at en fleksibilitet i reglene ikke ville føre til noen reell omlegging. – Med så klar tale i lov og forarbeider må det være klart at den enkelte dommer ikke etter eget forgodtbefinnende kan velge om lovens hovedregel om opptak skal etterleves, sier Kristian Foss.
