Ensomt på toppen for managing partnere

Alle fire er enige om at det er gøy å være toppsjef, at det er utviklende og lærerikt, og at det gjør noe med deg som menneske og advokat.

Samtidig kan MP-rollen ha noen utfordrende sider: Å lede partnere som i realiteten er eiere og likestilte men likevel presterer ulikt, er krevende. Hvordan blir relasjonen til partnerne den dagen MP-jobben er over? Hva skjer med sjefens egne klientrelasjoner i løpet av MP-tiden? Og hvorfor er det en tendens til at mange MP-er slutter etter ganske kort tid, når jobben er gjort?

Advokatbladet har tatt opp disse spørsmålene med de tidligere MP-ene Kai Thøgersen, Susanne Munch Thore, Per M. Ristvedt og Nils H. Thommessen. Alle fire har vært toppsjefer i noen av landets største advokatfirmaer.

– Å lede partnere kan man frustrere seg i hjel av, og det kan være ensomt. Menneskene du leder, er egentlig sjefene dine, og er styremedlemmer den ene dagen og på partnermøte den neste. Hvis man fokuserer for mye på å fortelle sterke individer at de skal løpe i takt, så går det galt. Det er viktig å se enkeltmennesket, og unngå rivalisering, sier Kai Thøgersen (57).

Han var MP i Thommessen fra 2005 til 2013, og var totalt 21 år i Thommessen før han i 2014 begynte som partner i Wiersholm.

I dag er han leder for Wiersholms satsning på bransjene teknologi, medier og kommunikasjon, og har ansvar for all rekruttering.

– Fantastisk lederskole

– Hva kan være årsakene til at flere MP-er slutter i firmaet, når de gir seg som MP?

– Jeg kan si noe generelt om årsakene. Jeg tror at mange som vært i MP-rollen blir trigget av å jobbe med ledelse. Man får en unik kompetanse som leder av «human capital», det er svært fascinerende, og så får man lyst til å forvalte dette videre. Å være MP er en fantastisk lederskole. Og så tipper jeg at for noen er sikkert overgangen fra sjefsrollen vanskelig. Det er tross alt få fotballtrenere som blir spillere, sier Thøgersen.

– Og så er det noen av oss som finner ut at det er advokat vi har lyst til å være. Men dette er selvsagt svært individuelt, sier Thøgersen.

– I mitt tilfelle så Wiersholm en mulighet til å få meg om bord, og presenterte en strategi som jeg trodde på og kjente meg igjen i, og tilbød meg en plass i den strategien hvor jeg fikk lov til å bygge videre på den ledelseskapasiteten jeg hadde tilegnet meg. Jeg fikk ansvar for rekruttering, og for et kompetanseområde i selskapet. Det er fristende når dyktige fagfolk fra utsiden ser at du har kompetanse som de trenger, og gir deg en mulighet til å gjøre en forskjell, sier Thøgersen.

«Abdisert konge»

Per M. Ristvedt (53) var MP i åtte år i Wikborg Rein. Kort tid etter at han gikk av, fikk han tilbud fra blant annet Schjødt, der han i dag er partner og leder for avdeling for tvisteløsning.

– Hvordan oppleves det å gå fra å være managing partner til å bli «vanlig» partner?

– For de fleste vil jeg tro at det er en betydelig overgang. Man går fra å styre alt i firmaet til å bli en slags abdisert konge. Ellers vil nok alder og arbeidsfelt kunne virke inn på hvordan overgangen oppleves, sier Ristvedt.

Selv var han bare 38 år gammel da han ble MP i Wikborg Rein.

– Det er et stort ansvar. Når du blir spurt, spør du deg selv om du er egnet, om du kan løfte firmaet slik det er ønsket. Og så tenker du på utenforliggende forhold, for det er mange ting som innvirker, og markedet kan for eksempel plutselig ble helt forferdelig. Men man blir jo grepet av prestisjen, av tillitsvotumet, av signalet om at du er en av de beste, og så tenker du at du kan jo begynne med noen få år, sier Ristvedt.

Andre bedrifter som omsetter for syv, åtte, ni hundre millioner kroner, de har «en person som er ett hundre prosent satt til å styre butikken», sier Ristvedt, men slik er det ikke for advokatfirmaer: De styres som regel av flinke advokater som etter noen år skal tilbake og dra inn like mange kroner som tidligere.

Mikromanagement

– De fleste MP-er tenker, når de tar jobben, at de ikke skal ende opp med å miste portefølje, men man opplever fort at det å være MP tar veldig mye tid, sier Ristvedt.

– Du har en administrasjon som normalt skal ta unna ting, men uansett faller svært mye på MP-en. Du har ansvaret for kanskje flere hundre mennesker, og alle må føle at de blir sett, alle vil være inne med deg. Mange MP-er ender opp med veldig mye mikromanagement, det er tidstyven. Man må være flink til å delegere, men mange er ikke det, sier han.

– Hva kan være årsakene til at flere MP-er slutter i firmaet, når de gir seg som MP?

– Noen føler kanskje at det ikke er mer å hente i firmaet, etter å ha vært i en slik topposisjon. Andre vil ikke, eller orker ikke å returnere til ett hundre prosent advokatvirksomhet. En tredje årsak kan være at firmaet ikke tilrettelegger for en god retur til advokatvirksomheten, sier Ristvedt.

Klientrelasjoner glipper

Susanne Munch Thore (58) var den første kvinnelige MP-en i ett av de fire største advokatfirmaene da hun i 2011 ble MP i Wikborg Rein. Hun gikk av som MP i 2016. På forsommeren i år sluttet hun i firmaet, og startet opp egen virksomhet. Nå holder hun hus i Hydrobygget på Solli Plass i kontorfellesskap med blant andre Bjørn Øiulfstad i Stiftelsesforeningen, Nina Reiersen og Tom A. Torkildsen.

– Hvorfor blir tiden etter at man slutter som MP krevende?

– Det kan være mange årsaker til det. En grunn kan være at du har gitt fra deg flere av dine sentrale klientrelasjoner. Det tar tid å bygge dem opp igjen. Du har gått glipp av en del i årene som MP, og har et hull i referansene. En advokat er ikke mer enn sin siste, store sak. Så du må starte delvis på nytt. De MP-ene som har klart å jobbe fifty-fifty som MP og advokat, og har klart å bevare klientrelasjonene, har det lettere, sier Thore.

Cluet, både for firmaet og den enkelte, mener hun, er å skape en MP-rolle som ikke bare fungerer godt mens man er MP, men også etterpå.

– Det er ikke nødvendigvis noen «one size fits all»-måte å gjøre dette på. MP-rollen er veldig spennende og utrolig givende, for de som får muligheten. Den er et stort privilegium, og du lærer svært mye om driften av et stort selskap.

Treårs-testen

At man ikke jobber hundre prosent bare som MP, men også opprettholder noe klientansvar, er lurt, mener hun.

– Den store testen kommer etter tre år. Om du fortsatt klarer å holde klientkontakt på et fornuftig nivå etter tre år, da du er dypt inne i MP-rollen, så vil det være enklere å komme tilbake.

En annen, viktig grunn til at det kan være krevende å komme tilbake som vanlig advokat i firmaet, er at man selv har forandret seg, mener hun.

– Man er en litt annen person enn da man startet. Man har jobbet med ledelse og strategi og helt andre juridiske problemstillinger enn ellers, og dette gjør at det ikke er like spennende for en eks-MP å jobbe nøyaktig på samme måte som før. Interessefeltet endrer seg, og der man ikke lenger er like spisset, har man til gjengjeld en bredere kompetanse og unik ledelseserfaring. Så mange vil nok oppleve at det er mindre interessant å jobbe på samme måte som der man slapp. Mange vil nok ønske å jobbe bredere, og gjerne med strategi eller mer forretningsfokusert, sier Thore.

– For mitt eget vedkommende har det ledet til forsterket interesse for næringsliv i bredere forstand, og samfunnsperspektivet fremstår også som viktigere, sier hun.

Firmaene må være bevisste på at det ofte kan ta lang tid for MP-en å bygge seg helt opp igjen, mener Per M. Ristvedt.

– En avgått MP kan plutselig stå der uten å ha nok å gjøre. Man sier at det gjerne tar ti år å bygge seg opp og bli tatt opp som partner. Det er derfor naturlig at det kan ta en vis tid å bygge seg opp igjen, etter at man har sluttet som MP, sier han.

Selv holdt Ristvedt porteføljen vedlike delvis ved å skrive bøker og artikler i MP-tiden.

– Dette bidro til at det gikk veldig raskt å komme tilbake for fullt da jeg kom til Schjødt, sier han.

MP-ene bør ha en avtale om at de kan bruke en viss tid på å komme tilbake på samme inntjeningsnivå som tidligere, mener han.

Verdiskapning fristet mer

Tidligere i år takket Nils H. Thommessen (56) for seg i Wiersholm, etter å ha vært MP i seks år. Han er nå partner og daglig leder i Summa Equity, et investeringsselskap som ifølge egne nettsider utelukkende investerer i bærekraftige selskaper med potensial for høy vekst og avkastning.

Thommessen sier at han er stolt og glad for årene i Wiersholm.

– Jeg er ekstremt takknemlig for 24 års fantastisk skole i Wiersholm. Da jeg sluttet som MP, reiste jeg tre måneder til Latin-Amerika med kona. Jeg hadde fått et råd av en kollega: «Sett deg på en øde strand, og spør deg selv hva som har gitt deg mest glede de siste ti årene». Og jeg vet med meg selv at det som gir meg mest glede, er når jeg klarer å utvikle folk rundt meg til å få ut hele sitt potensial, bli dritflinke og entusiastiske. Det handler om å gi dem premissene, men være tydelig i forventningene, liksom bygge grunnmuren for dem, og være der når de bygger resten av huset selv. Å lede flinke, entusiastiske folk er det som har gitt meg mest glede, og akkurat dette får jeg makset ut ganske heftig nå, sier Thommessen.

– Jeg hadde også følt en stund, før jeg ga meg som MP, at jeg ønsket å jobbe mer på den verdiskapende siden, enn på rådgiversiden, sier han.

Det har vært tre grunnpilarer i hans profesjonelle liv, forteller han.

– Den ene har vært å gjøre gode dealer. Den andre å lede ordentlig smarte mennesker som du ikke bare kan beordre til å gjøre ting, men som må forstå rasjonale, og se målet klart og tydelig. Den tredje er samfunnsansvar. Alle disse tre tingene får jeg fortsette med i min jobb som daglig leder i Summa, og det er jeg veldig glad for.

Han ser at det generelt kan være vanskelig for MP-er å komme tilbake som vanlig advokat etter endt sjefsgjerning.

– Det ene kan være at klientene er borte, slik det nok skjer i noen firmaer. Men i Wiersholm er kulturen og strategien annerledes og ekstremt delende; der var vi opptatt av å sette den beste foten frem mot klienten, så klienter og saker fløt fritt mellom oss. Når partnerne ikke «eier» klientrelasjonene, får klientene den beste for sin sak, og det er lettere for nye partnere å komme inn og for en MP å gå tilbake til å jobbe på sak.

– Det andre er et spørsmål om ledelse: Du skal være sidestilt med folk du har pisket rundt, noe som kan være krevende. Men også på dette punktet føler jeg at det var en utpreget lagfølelse i Wiersholm. Jeg har et svært godt forhold til mine tidligere partnere, og har ingen følelse av at det ville bli vanskelig og operere som «vanlig» partner igjen, sier han.

– Jeg føler et stort ansvar for systemet i Wiersholm, etter å ha ledet firmaet gjennom fundamentale endringsprosesser i seks år. Jeg føler meg fortsatt som en «wiersholmer», sier han.

Vil ikke generalisere

Kai Thøgersen sier at det finnes massevis av eksempler på at MP-er blir værende i firmaet der de var MP, og at det ikke går an å generalisere om rollens etterliv.

– Det avhenger for eksempel av hva slags mennesketype man er, og hvilket fagområde man har jobbet med. Min egen rolle som MP var for eksempel veldig lik den jeg har i advokatgjerningen, og da er det jo lettere å vedlikeholde relasjoner. Du kan pleie dem, på et mer generelt nivå. Og så varierer det hvordan firmaene legger til rette for at MP-er skal komme tilbake. Her i Wiersholm er vi kjempegode på dette. Når noen likevel velger å slutte, handler det ikke om manglende tilrettelegging, men at man har lyst til å gjøre noe annet, rett og slett, sier Thøgersen.

– Er du glad for at du ikke er MP lenger?

– Nei. Men jeg ga meg på overtid. Jeg trivdes veldig godt i den rollen, men gjør nå mange av de samme tingene som jeg liker best; Jeg har ansvar for all rekruttering, er leder for et stort team her og får være advokat i spennende saker. Og så har vi en MP (Morten Goller, red.anmerk.) som er svært dyktig både som fagperson og i lederrollen. Han er veldig bevisst på hva han er god på innenfor de rammene han har, og er superflink til å motivere og delegere. Han er en veldig moderne MP, sier Thøgersen.

Per M. Ristvedt mener det er tre grep som må tas for å gjøre overgangen fra MP til «vanlig» partner så god som mulig.

Baksetesjåførene

– For det første bør man beholde en klientportefølje mens man er MP. Selv prosederte jeg eksempelvis i Høyesterett flere ganger i mine år som MP. Grep 2 er ikke å sitte for lenge som MP. For det tredje bør firmaet legge til rette for at MP-en kommer hundre prosent tilbake i fakturerbar virksomhet innen seks måneder etter avgang, sier Ristvedt.

Susanne Munch Thore tror det er fornuftig å planlegge overgangen sammen med styret.

– Det er ikke alltid så lett å forutse hva som vil skje når man er ferdig som MP, men man kan forsøke å tenke ut scenarier og lage så konkrete avtaler som mulig. Det er viktig at du ikke blir en «back seat driver» for den nye MP-en etter at du har gått av. Pr. definisjon skal du ikke lenger engasjere deg så mye, og du må vise forsiktighet med å blande deg opp i ting du ikke har noe med. Samtidig går nok firmaet glipp av en del ressurser og et engasjement som ligger der. Hvis dette overhodet ikke blir brukt, kan det nok oppleves som litt rart for den det gjelder. Derfor kan det være lurt å finne ut hvordan MP-en fortsatt kan bidra til firmaet, og planlegge dette, sier Thore.

Firmaene takler dette forskjellig, ifølge Ristvedt.

– I mange firmaer er det ingenting i partneravtalen om dette, andre steder har man tenkt mer riktig, og man får om nødvendig noen år til å komme seg tilbake til marsjfart med hensyn til klientene, sier han.