Da Ingrid Lauvås var rundt tolv år gammel, skjedde en episode som brant seg fast i henne: En rolig ettermiddag ble familien plutselig oppringt av en krakilsk kvinne som nettopp hadde blitt fratatt barna sine av barnevernet. Hun ville snakke med faren til Lauvås, som var advokat. Men han var ikke hjemme da telefonen kom. Ungjenta forsøkte så godt hun kunne å roe ned kvinnen.
INGRID LAUVÅS (38)
TITTEL: Partner, Eurojuris Haugesund
OPPRINNELIG FRA: Etne
BOSTED: Haugesund
SIVILSTATUS: Samboer, to barn
Telefonsamtalen ble formgivende for Lauvås på flere måter. Hun fikk en grunnleggende skepsis til autoriteter, og bestemte seg for å bli advokat selv. Nå jobber hun med barnevern, familie- og strafferett ved Eurojuris i Haugesund, og har flere ganger vært på Stortinget for å tale disse gruppenes sak.
Den siste tiden har Ingrid Lauvås fått mye oppmerksomhet etter at hun, inspirert av «Helsesista», startet Advokatsnap i fjor høst – en konto på snapchat rettet mot ungdom.
Etter at skoler og barnehager ble stengt som følge av koronaviruset, har hun blant annet benyttet kanalen til å dele informasjon om familievold.
- Jeg er veldig bevisst på å legge ut litt snapper om familievold i disse dager. Dessverre er det nok mange som går på tå hev hjemme nå. Jeg får en del spørsmål knyttet til hva som skjer om man melder fra. Vi har så mye fokus i mediene på at folk skal nettopp melde fra, men vi glemmer å informere om hva som skjer dersom man faktisk gjør det, sier hun.
Nå har Advokatsnap fått så mange følgere at Lauvås har mistet tellingen, men hun anslår «flere tusen». Da Advokatbladet møtte henne, hadde hun akkurat vært på God morgen Norge.
– Var du forberedt på all oppmerksomheten?
– Jeg tenkte at jeg traff en nisje, men jeg har blitt overrasket over behovet. Jeg var forberedt på å møte en del kverulanter, men har utelukkende fått positive tilbakemeldinger. I starten var jeg kjempenervøs hver gang jeg la ut en snap, og det tok litt tid før jeg fant min stil. Nå har jeg blitt tryggere på konseptet.
– Hva er det barn og unge spør om?
– Om alt mulig. Mye om skolehverdag, for eksempel om læreren har lov til å ta mobilen eller snusboksen, om mobbing, nettmobbing og seksuelle overgrep på nett. Mange blir overrasket over at det går an å voldta noen på nett.
– «Helsesista» har fått sterk kritikk fra eget fagmiljø. Hvordan har du skodd deg for å hindre at du havner i en liknende situasjon?
– Jeg tok kontakt med Advokatforeningen, fikk mye støtte der, og vi ble enige om noen kjøreregler. Jeg er veldig tydelig på at jeg gir generelle råd, og jeg går ikke inn i konkrete saker og gir advokathjelp. Jeg henviser heller videre, gir beskrivelser av lovhjemler, og anbefaler å ta kontakt med en advokat dersom jeg tror noen har krav på bistand. Jeg bruker også Barnas Jurist i tilfeller der jeg skjønner at vedkommende ikke har krav på advokat.
– Hvordan har initiativet blitt møtt av ditt eget fagmiljø?
– Egentlig veldig positivt, men det er litt splittet. Noen reagerer med at det er et bra reklamestunt. Advokater er kjempeopptatt av penger, og det første spørsmålet jeg får er gjerne hva jeg tjener på det. Jeg mener advokater godt kan bli litt mer samfunnsbevisste, og jeg tror også utviklingen går i retning av at vi ikke er så opptatt av at vi skal jobbe oss i hjel og bare tjene masse penger.
– Utenom snap jobber du med barnevern, familie- og strafferett. Hvorfor akkurat dette feltet?
– Fra tidlig av har jeg måttet behandle mennesker i krise. Det er noe jeg alltid har hatt med meg. Samtidig har jeg aldri likt autoriteter, og da er det noe med å bruke sin posisjon til å hjelpe de svake i samfunnet. På barne- og barnevernsfeltet tenker jeg at det er behov for folk som engasjerer seg litt mer enn bare i jussen.
– Du har tidligere sagt til Advokatbladet at domstolene har for stor tillit til staten. Tror du dette vil endre seg etter NAV-skandalen?
– Jeg tror dette er en greie nå, og så kommer vi til å glemme det igjen om et par måneder. På barnevernsfeltet er vi nå dømt i EMD, men ingen i Norge har likevel gått ut og sagt unnskyld. Selv om «alle» vet at saker om barn skal ha individuelle vurderinger, har man likevel lent seg på et utgangspunkt fra Høyesterett, eksempelvis om samvær, helt til EMD påpeker at det det ikke går an, og mange reagerer med at «oi, det burde vi ha tenkt på».
– Du har tatt til orde for større åpenhet i barnevernssaker. Hvorfor?
– Det ville påvirket hele prosessen helt fra starten av, og jeg tror befolkningen ville fått større tillit til systemet. Slik det er nå kommer bare galskapen frem. Jeg tror også domstolen ville blitt mer bevisst på hvordan den fremstår. Jeg synes det er bra at Høyesterett åpnet dørene til storkammer, men det er jo for å vise at de tar dette på det sterkeste alvor. Det er ikke for å si at de er opptatt av åpenhet. Det må være åpenhet over hele linjen, så lenge partene synes det er greit. Da kan man unngå katastrofer som nå, hvor man blir felt i EMD.
– Høyesterett markerer seg stadig tydeligere som en prejudikatdomstol. Kan dette være negativt for barnevernssakene?
– Ja. På barnevernsfeltet er hver sak unik. Høyesterett skulle for eksempel aldri sagt hvordan det skal være med antall samvær ved langstidsplasseringer av barn. Det håper jeg at Høyesterett ser selv også. Alle barnevernssaker er unike, og man må gjøre konkrete vurderinger i hver enkelt. Det hadde vært deilig med noen retningslinjer, men det kan vi ikke ha. Det ville slått helt feil ut.
– Hva er det viktigste valget du har tatt i karrieren som har ført deg dit du er i dag?
– At jeg søkte meg inn i lovutvalget for velferdsrett i Advokatforeningen. Jeg jobber for et mellomstort kontor i Haugesund, i et lite miljø hvor alt er trygt og greit. Gjennom lovutvalget kan jeg dra på høringer i Stortinget, jeg kan påvirke, og jeg får kontakt med mennesker jeg aldri har hatt kontakt med før. Jeg er blitt mer bevisst på hvordan jeg fremstår, med litt mer veloverveide tanker om hva jeg ønsker. Jeg har fått en større horisont.
TRE KJAPPE:
1) Hvem er Norges beste advokat på ditt felt?
Blant advokatene som jobber på dette feltet er det veldig delt. Det er en del som jeg tenker ikke er bra for advokatstanden, som ikke gjøre en veldig god figur og bidrar til en utrygg kultur, og så har du dem som prøver å nyansere bildet mer. Vi mangler noen profilerte, gode på barnevernsfeltet, men det er mange flinke.
2) Har du et faglig forbilde, og i tilfelle hvem?
Jeg er ganske nyforelsket i barneombud Inga Bejer Engh. Hun er skikkelig dyktig, tydelig, konkret og oppriktig veldig engasjert.
3) Hva brenner du for rent faglig?
At domstolene skal få mer selvinnsikt, og for å få rettsstaten opp å gå. At systemene skal fungerer som de skal. Jeg ser håp, og jeg tror juristene som kommer nå tenker annerledes.
– Hvis du skal gi et råd til unge advokater på starten av sin karriere, hva vil det være?
– Si ja til det meste, men vær tydelig på det du tror på, dine verdier og på ditt eget valg. Ta de mulighetene du får og hopp på toget før det går fra deg, samtidig som du ikke må bli slukt av pengejaget.
– Hva er det beste med jobben som advokat?
– Det beste er det man får igjen. Når man har sloss lenge, og det går bra. Jeg hadde en gang en ung klient hvor vi til slutt vant frem. Klienten hadde dysleksi, men skrev likevel et kort til meg hvor det stod «Du er dritgod i jobben din». Det har jeg ennå, og det er symbolet på hvorfor jeg gjør det.
– Og det verste?
– Alle inntrykkene man sitter med. Å finne måter man kan ventilere ut alt det negative man opplever er kanskje det vanskeligste. Jeg har heldigvis gode kolleger jeg kan snakke med, og noen ganger må jeg bare ut å trene.
– Hva driver du helst med, når du ikke jobber?
– Jeg er småbarnsmor til to, trener litt, reiser på fjellet, og gjør ting som alle andre gjør.
– Hvilke TV-serier følger du med på?
– Nå følger jeg med på Heksejakt og 22. juli. Jeg sliter med å følge med på serier over tid. Jeg vil gjerne se alt på en gang.
