I Advokatbladets februarutgave er Holen, som er partner i Thommessen, kåret til "Månedens advokat".
Ifølge norske skattemyndigheter hadde Transocean sendt 2,6 milliarder kroner opptjent i Norge til skatteparadiset Cayman Islands via Danmark for å slippe utbytteskatt. Da saken gikk i Oslo tingrett, var det omtvistede beløpet på over en milliard kroner i kildeskatt, renter og tilleggsskatt. Senere trakk staten deler av anken, slik at bare spørsmålet om kildeskatt på 411 millioner kroner gjenstod.
På Thommessens hjemmesider kommenterte Holen seieren slik: «Det er gledelig at lagmannsretten kom til samme konklusjon i den sivile saken som tingretten la til grunn i straffesaken, nemlig at det ikke var grunnlag for noen skatt overhodet.» Staten ved Skatt vest ble dømt til å betale nærmere 6,3 millioner kroner i saksomkostninger.
Hanne Skaarberg Holen, som også er leder for Advokatforeningens skattelovutvalg, har her svart på spørsmål om saken.
Hvor lenge har du arbeidet med Transocean-saken, og hvor mye har du jobbet med den?
Saken har vært et maraton uten like. Den tok til i 2004 og er fremdeles ikke helt avsluttet. Jeg tok over skattesakene i 2008, og har brukt mange kvelder og helger på disse sakene. Den aller mest hektiske perioden var straffesaken som gikk over nesten ett år i 2012-2013. Det var strevsomt, men det er veldig godt å se at innsatsen ga uttelling ved full frifinnelse av samtlige tiltalte!
Hvordan gikk du løs på oppgaven innledningsvis?
Mine klienter hos Transocean ba om grundig gjennomgang av samtlige saker, og en oppsummering av sterke og svake sider. Konklusjonen var at skattevedtakene var feil, og at det ikke var grunnlag for de sterke anklagene som ble rettet mot advokat Einar Brask og advokat Sverre E. Koch, som var tiltalt for sin rådgivning til Transocean-selskapene tidligere. Dermed lå det til rette for et konstruktivt samarbeid mellom forsvarerteamene.
I arbeidet med saken, tok du spesielle grep som du mener var nyttige, og som andre advokater kan ha glede av å vite om?
Ett tidlig grep var bevissikring: Sørge for å få best mulig oversikt over faktum ved å gjennomgå dokumenter og samtale med de som etter hvert ble vitner. Vi la også stor vekt på å kreve saksinnsyn hos Skatt vest og hos Økokrim. De dokumentene vi fikk innsyn i viste at skatteetaten internt erkjente svake sider ved saken, og at dokumenter som støttet skattyters syn ble holdt tilbake eller sortert ut som irrelevante. Etter mitt syn bør ikke Staten opptre slik.
Hva er den største utfordringen med denne type saker?
Det var såpass mange saker og temaer at det straks var klart at det måtte på plass et solid team for å håndtere dette. Dette kunne ikke løses som «one-woman-show».
Hvordan møtte du de utfordringene?
Vi samlet flinke skatteadvokater, fordelte oppgaver og arbeidet med helheten som et prosjekt. Det var jevnlige statusmøter, der klienten fikk oppdateringer og vurderinger. Dermed var også klienten i stand til å stille relevante spørsmål og innhente opplysninger som kunne hjelpe oss i arbeidet. Samtidig arbeidet vi nært med Ernst & Young og de tiltalte rådgiverne.
Har du innhentet råd som viste seg å være spesielt verdifulle, og i tilfelle fra hvem?
Det er mange som har gitt viktige bidrag til saken her. Det er allikevel verd å fremheve min tidligere kollega i PwC Ulf Werner Andersen. Hans motto var: «Husk at en sak har to sider: Hvorfor vi har rett og hvorfor motparten har feil». Det er en morsom forenkling, som minner om at det ikke holder å vise hva som er feil i et ligningsvedtak for å få domstolene til å oppheve det. Retten trenger også å høre hva som er korrekt skattefaglig tilnærming og riktig resultat i saken.
Hva er det viktigste du har lært i arbeidet med denne saken?
Det som har overrasket meg mest, er å se hvor lite objektivt og til dels uryddig Staten kan opptre i et stort antall saker. Med min bakgrunn fra PwC har jeg jobbet mye med selvangivelser for bedrifter. Det omforente mål har alltid vært å sørge for at ting skal gjøres riktig. Jeg trodde nok at også skattekontoret ville ha samme målsetning.
Hvor mange har jobbet i ditt team med saken?
I straffesaken var vi til sammen fire skatteadvokater som representerte Transocean-selskapene, men i de sivile sakene fikk vi hjelp av flere andre i PwC.
Har du fått mange henvendelser fra folk som ønsker å ha deg som advokat etter seieren i Transocean-saken?
Ja. Det er veldig hyggelig å bli vist tillit i saker som betyr mye for den enkelte.
Hva er den viktigste oppgaven til Skattelovutvalget, som du er leder for?
Skattelovutvalget har som målsetning å avgi høringsuttalelser til lovforslag. Det vi synes er viktigst, er saker som påvirker skattyternes rettssikkerhet. Derfor har vi brukt mye tid på uttalelser om skatteforvaltningsloven og om forslaget om lovfesting av skatterettens omgåelsesnorm.
Når tok du valget om å bli skatterettsekspert, og hvorfor?
Da jeg så at det er mange vedtak som ikke etterlever skatteetatens målsetning om «rett skatt til rett tid». Nesten alle vil en eller annen gang i livet ha kontakt med skattekontoret. Det er viktig at vi møter et skattekontor som forsøker å gjøre det som er rett, og ikke «prøver seg» med uholdbare vedtak.
Forsker Kristine Sævold ved Universitetet i Bergen forsker på skatteparadiser, og sa til Bergens Tidende i fjor at «det er vanskelig å få med advokater i en konstruktiv debatt om skatteparadiser». Synes du at skatteadvokater bør føle seg truffet?
Debatten om skatteparadiser blir fort veldig tabloid. Grunnleggende handler den om hva nasjonalstaten selv skal kunne bestemme, og i hvilken grad andre land kan bruke sin egen målestokk for hva som er rett. Det er mange land som ønsker å gi særlige skatteincentiver, og debatten har en tendens til å sverte de selskapene som benytter seg av incentivene. Manglende samordning av regler for ulike land gir mulighet for tilpasninger, men også stor risiko for dobbeltbeskatning som det er legitimt å forsøke å slippe.
Hva brenner du for, rent faglig?
Å fremme rett og hindre urett. Det er tungt å ta opp kampen mot skattekontoret, og det er oftest bare de ressurssterke som klarer å gjøre det. Samtidig ser vi at den kampen de fører får betydning også for mindre ressurssterke personer, ved at domstolene setter tydelige grenser for hva skatteetaten kan gjøre.
Har du et faglig forbilde, og i tilfelle hvem?
Det er mange som har imponert meg på ulike måter. Jeg vil fremheve advokatene Einar Brask og Sverre E. Koch, som begge sto støtt i stormen da de ble tiltalt for skatteunndragelser i Transocean-saken. Domstolenes konklusjon var at deres råd var riktige og at det var skatteetaten som tok feil.
Hvem mener du er Norges beste advokat på ditt felt?
Det er vanskelig å kåre en «norgesmester» i skatterett. Sterke team – som hos advokatfirmaet Thommessen – skaper sterke resultater.
Hva er ditt morgenritual?
Det er ikke så spennende; dusj, kornblanding og T-banen til jobb.
Beskriv en vanlig arbeidsdag.
En dag på kontoret og en dag i retten er vidt forskjellige. På kontoret treffer jeg gode kollegaer, diskuterer, skriver og forbereder saker, mens i retten kan det bli høyt tempo og høy temperatur.
Hvor aktiv er du på sosiale medier, og hvilke?
Jeg er på LinkedIn, og liker å dele nyheter der imellom. Ellers svært beskjeden – nærmest usynlig – og tror privatliv er best privat.
Hvilke TV-serier følger du med på?
Min datter og jeg har funnet noen serier på Netflix – det er hyggelig og kan tilpasses den tiden vi har tilgjengelig.
