– Husk å ha et liv utenom jobben!

Hun er en av Norges fremste spesialister i odelsrett, sitter i et hopetall av nemnder og utvalg, og brenner for at de yngste skal forstå at de må sette av tid til seg selv, om de skal holde ut et helt liv i advokatbransjen.

Trine Buttingsrud Mathiesen er partner i advokatfirmaet Buttingsrud på Hønefoss. Også datteren Christine er advokat og kollega i firmaet, som består av syv advokater.

Fra januar i år er hun ny styreleder i Tilsynsrådet. Her uttaler hun seg ikke på vegne av rådet, men av seg selv som ny leder, presiserer hun.

– Hva bør advokater vite om Tilsynsrådet, som de kanskje bare har begrenset kunnskap om?

– Noe mange kanskje ikke tenker over, er at de veldig raskt går inn og bistår for eksempel ved dødsfall eller brå sykdom. Dette har jeg opplevd allerede. Det oppnevnes straks en forvalter som kan ivareta klientene. Så Tilsynsrådet er langt fra bare den store, stygge ulven som skal inn og kontrollere advokatene. At advokatene har en slik hjelpefunksjon til rådighet, er kjempeviktig.

– Hvitvaskingsloven som kom i 2018 gir Tilsynsrådet mulighet til å utstede gebyrer på inntil ni millioner kroner til advokater. Har dette vært gjort, og hva er Tilsynsrådets erfaring med regelverket? Er det hensiktsmessig, slik det er utformet?

– Jeg kjenner ikke til praksis her. Om det er hensiktsmessig, er vanskelig å si; det er klart at hvitvaskingsregelverket er omfattende og krevende for advokatene å praktisere. Det er gjenstand for skjønn. Advokatforeningen og Tilsynsrådet er som kjent ikke helt enig i tolkningen av regelverket, noe som gjør det ekstra komplisert for en praktiserende advokat. Jeg håper jo at vi etter hvert kan finne frem til en veileder som alle er enige om at skal legges til grunn.

Tre kjappe

Hvem er Norges beste advokat på ditt felt?

– En som var en av de beste, men som har sluttet, er Johs. Thallaug (bildet). Det var absolutt en fornøyelse å prosedere mot ham. Jeg hadde min siste prøvesak mot ham.

Har du et faglig forbilde, og i tilfelle hvem?

– Fra jeg begynte å studere juss har jeg hatt to forbilder, min far Trond Buttingsrud og Finn Grøstad. Sistnevnte var min kollega frem til han sluttet i 2015, 75 år gammel. Han stiller fortsatt opp om du spør ham om hjelp. Han er helt fantastisk, både kollegialt, menneskelig og faglig. Min far var også innom kontoret helt til han rundet åtti år. Begge disse to er gode forbilder for hvordan man skal jobbe som advokat.

Hva brenner du for, rent faglig?

– Odels- og tingsrett står øverst.

– Du satt 18 år i Disiplinærnemnden før du ble styreleder i Tilsynsrådet. Så du en utvikling i sakstypene i løpet av perioden?

– Nei, de synes jeg for så vidt har vært de samme hele tiden; det handler gjerne om advokatenes opptreden og klager på salær. For salærklagenes del så jeg en utvikling jeg ikke likte. Der er enkelte advokater blitt raske til å bringe sakene inn for forliksrådet. Dette synes jeg ikke er bra. Når man først har et disiplinærsystem, så synes jeg at klientene skal få utnytte det, og det får de ikke mulighet til, dersom saken bringes inn for forliksrådet.

– Din far, høyesterettsadvokat Trond Buttingsrud, var den aller første lederen i Advokatforeningen som holdt til utenfor Oslo krets. Han var leder fra 1973 til 1976. Føler du at du så å si har fått Advokatforeningen inn med morsmelka, og hva har dette betydd for deg?

– Jeg har jo alltid hatt et positivt inntrykk av Advokatforeningen, og ble jo kjent med mange personer i foreningen før jeg selv ble advokat, og fikk raskt spørsmål om å ta verv i foreningen. Det å være positiv til å påta seg verv er nyttig, og setter deg i kontakt med kolleger på fagfeltet du selv jobber på.

– Hva er det viktigste valget du har tatt i karrieren som har ført deg dit du er i dag?

– Det skjedde egentlig allerede da jeg skulle starte på tredjeavdeling. Da fikk jeg tilbud om å bli vitenskapelig assistent for professor Thor Falkanger, som skulle skrive en ny bok om odelsrett. Jeg ble veldig interessert i fagfeltet, og skrev avhandling om det. Siden har jeg hatt mange odelssaker, både i mitt eget distrikt, men også mange andre steder i landet. Dessuten er jeg gift med en heltidsgårdbruker, så jeg lever i dette interessefeltet. Du møter mange skjebner, og faget er veldig engasjerende.

– Et annet viktig valg har vært at jeg har takket ja når jeg er blitt spurt om å sitte i utvalg eller delta på andre områder som ikke nødvendigvis gir inntjening.

– Hva er den vanskeligste saken du har hatt som advokat, og hva lærte du av den?

– Jeg hadde en barnefordelingssak en gang, som var veldig vond, hvor den ene parten nær sagt ble veldig enerådig og neglisjerte rettens beslutning. Parten stilte barna i en forferdelig situasjon, hvor den rettsoppnevnte sakkyndige til slutt sa til min klient at her må den kloke gi seg, hvis barna ikke skulle bli helt ødelagt.

– Det var veldig vondt, for dette tilsa at min klient måtte trekke seg helt vekk. Den sakkyndige ba ham vente til barna ble store. Fem år senere tok begge kontakt og spurte om å få bo hos ham. Så det var veldig klokt av min klient å følge rådet. Barna kunne ikke leve i den krigssonen de var i. Den saken lærte jeg mye av. Av og til kan det være fornuftig ikke å stå på retten din for enhver pris.

– Hvis du skal gi et råd til unge advokater på starten av sin karriere, hva vil det være?

– Det er helt klart å huske å ha et liv utenom jobben! Og ikke bli spist opp av prinsipalens krav om inntjening og ti-tolv-timers arbeidsdag. Da tror jeg faren for utbrenthet blir stor. Skal du være engasjert og ha overskudd, trenger du påfyll av noe annet, og du har et langt yrkesliv foran deg. Dette har alltid vært min kjepphest.

– Hva driver du helst med, når du ikke jobber?

– Bistår mine barn og syv barnebarn. Alle bor i nærheten. Min eldste datter og hennes mann har tatt over gården og driver den, så vi er blitt kårfolk. Jeg prøver å være mye ute i naturen, og reiser til fjells så ofte jeg kan.

– Hva inspirerer deg?

– Positive mennesker og spennende saker.

– Hvilket forhold har du til sosiale medier?

– Jeg er ikke på sosiale medier. Jeg vet ikke om det kan ha noen nedsider for meg som advokat, men jeg har ikke lyst til å måtte avvise klienter som sender venneforespørsler, så derfor har jeg valgt den enkle veien.