Advokat Vibeke Hein Bæra ble for alvor profilert da hun sammen med Geir Lippestad var en av to hovedforsvarere til massemorderen Anders Behring Breivik etter 22. juli-angrepene i 2011. I sommer har hun vært aktuell i en sak der hun representerer om lag femti elever som sier de er blitt mobbet i Drangedal over flere år.
I dag fordeler den erfarne advokaten saker og arbeidstiden sin mellom kontorer i Skien og i Oslo. Nylig ble Bæra begjært som bistandsadvokat til mannen som er far til terrorsiktede Philip Manshaus og stefar til den drepte jenta i terrorangrepet i moskéen i Bærum. Nylig kunne Budstikka melde at Asker og Bærum tingrett ikke godtok oppnevnelsen.
VIBEKE HEIN BÆRA (55)
TITTEL: Advokat og daglig leder i Advokatfirmaet Hein Bæra
OPPRINNELIG FRA: Porsgrunn
BOSTED: Skien
SIVILSTATUS: Gift med Per Åge fra 1990, to barn, Emilie (f. 1992) og Elise (f. 1996).
– Stefaren ville hatt rett til bistandsadvokat dersom han var biologisk far eller adoptivfar. Som stefar til avdøde gjennom 16 år har han selvsagt samme behov for oppnevnt bistandsadvokat som alle andre som opplever å miste et barn på denne måten. At han i tillegg er far til han som er siktet for drapet, forsterker behovet for juridisk bistand i en meget kompleks og vanskelig situasjon. Dette må nå lagmannsretten ta stilling til, sier Vibeke Hein Bæra, som anket avgjørelsen.
Hvordan går du frem når du skal bistå en familie i krise som denne?
– Jeg kan ikke kommentere innholdet i hva vi snakker om, det er selvsagt omfattet av taushetsplikten. Men generelt vil man som advokat for mennesker i kriser, enten det er som forsvarer eller bistandsadvokat, etter beste evne analysere situasjonen, og klientens behov for bistand. For å kunne ivareta vedkommendes rettigheter, er det nødvendig å forstå dennes behov til enhver tid. Min oppgave er å være en profesjonell aktør, men i dialogen med mennesker er det alltid viktig å ha evnen til å lytte, og forsøke å forstå.
– Samtidig er det viktig å inneha en god rolleforståelse, og å ha respekt for øvrige aktørers roller og ansvar. Helt konkret jobber jeg akkurat nå med anken over Asker og Bærum tingretts avslag på min begjæring om oppnevning som bistandsadvokat i saken.
Hvilke ekstraordinære utfordringer ligger i saken?
– Dette er en sak som er krevende for de pårørende og øvrige fornærmede i saken, og medietrykket er stort. Felles for de fleste er ønsket om å forstå hvordan dette kunne skje. Jeg vil likevel løfte frem det ekstraordinære håpet som ligger i denne saken i den forsonende kommunikasjonen mellom de berørte i Al-Noor-moskéen og familien til siktede. Det har gjort inntrykk på veldig mange, og betyr mye for min klient.
Den siktede ble avbildet og profilert i media i forbindelse med fengslingen. Hvordan opplevdes dette for familien? Hva synes du om at media viser bilder av ham fra retten?
– Det kan jeg ikke si noe om. Det viktige for min klient nå er å få svar på hvordan denne handlingen kunne skje.
Du arbeidet lenge i Oslo, men valgte flytte tilbake til Skien. Hva skyldtes dette?
– Jeg flyttet til Skien i 1999 med familien etter seksten år i Oslo, men har nå en leilighet i Oslo som jeg bruker ved behov. I perioden 2012 til 2016 ledet jeg Advokatfirmaet Lippestad med et kontor i Skien og et i Oslo. Nå driver jeg i eget navn med kontor i Skien sammen med advokat Hans Marius Graasvold og advokat Steinar Jessen, og i kontorfellesskap med Advokatene Graasvold & Stenvaag på St. Olavsplass i Oslo. Jeg har regelmessig saker i Oslo-området, så denne løsningen fungerer utmerket for meg. Jeg trives godt begge steder.
Hva var det viktigste du lærte som advokat i 22. juli-saken? Gjorde du deg noen erfaringer i den saken som andre advokater kan ha nytte av å høre om?
– Jeg tar hver dag med meg erfaringene derfra om hvor viktig en god rolleforståelse er. Det gjør seg selvsagt ekstra gjeldende i store kriser, men også i min daglige forståelse av advokatoppdraget, og samhandlingen og profesjonaliteten til andre i prosessene, som domstolene, påtalemyndigheten, politiet, og pressen. Det er et grunnleggende kriterium for den grunnleggende rettsikkerheten.
Med over ti års erfaring fra politi- og påtalemyndighet, hvilke erfaringer har du tatt med deg videre til advokatyrket? Og ser du noen utfordringer med å «skifte side»?
– Min erfaring er at det er mange dyktige, engasjerte mennesker som jobber i politi – og påtalemyndigheten. Det skal vi være glad for – det er grunnleggende for ivaretagelsen av rettssikkerheten, og kvaliteten i straffesaksarbeidet. Likevel ser vi at det er viktig at vi som advokater er aktivt kritiske til det arbeidet politiet gjør. Det er vårt soleklare ansvar i alle straffesaker – små og store.
Du har i sommer vært advokat i en sak der over femti personer mener de er blitt utsatt for mobbing i Drangedal. Hvilke utfordringer ligger i en sak med så mange aktører?
TRE KJAPPE
1. Hvem er Norges beste advokat på ditt felt?
– Det er mange dyktige strafferettsadvokater, men jeg vil fremheve John Christian Elden som har vært drivende i rettsutviklingen på strafferettsområdet.
2. Har du et faglig forbilde, og i tilfelle hvem?
– Mine forbilder er mange, det er gjennomgående dyktige og samvittighetsfulle advokater som jobber for sine klienters beste. Ingen nevnt, ingen glemt.
3. Hva brenner du for, rent faglig?
– Vernet mot myndighetsmisbruk og overgrep. Rettsikkerheten til enkeltmennesket.
– Det ble en utfordring å kommunisere med alle klientene så raskt som alle fortjener, og samtidig besørge fremdriften i sakene med hensyn til innhenting av dokumentasjon og lignende. Jeg ansatte derfor to dyktige studenter for å bistå meg i dette arbeidet – det var viktig. I tillegg har jeg avholdt et større informasjonsmøte for å kommunisere med flest mulig samtidig. Lørdag 17. august ble det arrangert en stor markering i Drangedal under mottoet «Retten til å ha det bra». Denne saken synliggjør hvor stor skadeevne mobbing har på den enkelte, og på samfunnet.
Hva er det viktigste valget du har tatt i din karrière som har ført deg dit du er i dag?
– Åpenbart at jeg valgte å studere jus. Jeg skulle egentlig studere journalistikk, men som følge av en hendelse i sørstatene i USA da jeg var på rundreise som 18-åring, endret jeg kurs og begynte på jusstudiet i Oslo. Vi skulle feire bursdagen til en venninne, og som takk for at hun lånte meg alle sine klær da jeg mistet bagasjen på vei til USA, skulle jeg spandere middag på henne. Hennes hudfarge er mørk. Da vi ankom restauranten vi hadde bestilt bord på, ble hun avvist, mens jeg kunne bli, fordi min hud er hvit. Det var første gang jeg opplevde rasisme på nært hold. Jeg tenkte da at det beste verktøyet for å kunne hjelpe mennesker som utsettes for overgrep, er å studere jus. Og slik ble det!
– Jeg trives med å bistå mennesker som utsettes for urett.
Hvis du skal gi et råd til unge advokater på starten av sin karrière, hva vil det være?
– Vær nysgjerrig, våg å spørre og våg å gjøre feil. Husk å behandle alle dine klienter med respekt!
Hva inspirerer deg?
– Modige mennesker som tør å ta modige valg, og mennesker som kjemper for det de tror på – på vegne av andre, eller for fellesskapet.
Hvor aktiv er du i sosiale medier?
– Jeg har åpenbart mye å lære om riktig bruk av sosiale medier. Der er jeg nokså uerfaren og klønete.
Hvilke TV-serier følger du med på?
– Jeg ser gjerne serier som Broen, House of Cards, Unge lovende og Skam. Jeg kobler ekstra godt av med «klein» humor som i Klovn og i Linn Skåber og Thomas Gjertsens humorserier.