– Husk at våre liv – skeive liv –
er like fine og like viktige

Uten at jeg egentlig har noen dekning for antakelsen, virker det for meg som at det er færre åpne skeive i advokatbransjen enn i samfunnet ellers. Det kan være tilfeldig, men en kan stille seg spørsmålet om det har noe å gjøre med en tradisjonelt konservativ bransje, hvor vi i alle fall delvis blir møtt med uniforme forventninger.

Kanskje fremstår det vanskelig å skulle passe inn? For egen del kan jeg også relatere til tanker rundt hvorvidt det å være skeiv kan ha noen form for begrensende effekt på hvilke muligheter man får. Kanskje er noen faktisk redde for konsekvensene av noe så elementært som det å være seg selv blant kollegaer.

Det er vanskelig å si hvor skoen egentlig trykker. Det finnes neppe entydige historier og erfaringer knyttet til alt det innebærer å avvike fra heteronormen. Selv har jeg ikke vært veldig vokal når det gjelder min egen identitet som skeiv i jobbsituasjonen, men jeg har heller aldri lagt skjul på den.

June Snemyr (37)

• Partner i Thommessen
  
• Bosted: Stavanger
• Spesialisering: Energi
• Utdanning: Master i rettsvitenskap (2010) ved Universitetet i Bergen og King's College i London

Hvis min åpenhet kan bety noe for andre, deler jeg gjerne erfaringer. Da betyr den noe for meg også.

En rollemodell for student-June

Ofte synes jeg det er utfordrende å finne en balanse i hvordan jeg snakker om temaet. På den ene siden er det viktig for meg å formidle at det stort sett går fint å være skeiv i advokatbransjen, og at de aller fleste har gode holdninger som gjør det trygt og uproblematisk å kunne være åpen om denne delen av seg selv på jobb.

På den andre siden er det viktig at ingen vonde opplevelser bagatelliseres.

Hverken i studie- eller jobbsammenheng har jeg opplevd noe negativt knyttet til det at jeg er skeiv. Fra samtaler med andre vet jeg også at jeg har vært heldig.

Frykten for å skille seg ut, og bli negativt kategorisert på grunn av en så basal og integrert del av livet, kan for noen være overveldende. Student-June kunne nok hatt godt av å få høre at det kommer til å gå fint, og at det finnes andre som henne – også i advokatbransjen.

Ettervirkningene av terroren

Særlig da jeg kom på jobb mandagen etter terrorangrepet 25. juni 2022, fikk jeg kjenne på hvor viktig det er å ha støttende kollegaer rundt seg. Alle var berørte av det som hadde skjedd.

Selv fortalte jeg åpent om hvordan angrepet hadde føltes på kroppen. Jeg var i Stavanger – langt fra Oslo og London pub – men likevel traff det meg skikkelig. Nesten uventet hardt. Jeg tror nok flere ble litt overrasket da de fikk høre om hvor personlig det kjentes, selv på avstand.

I tiden etter 25. juni følte jeg meg nesten litt paranoid. Er det noen som blir inspirert av dette? Det gjenaktualiserte en tankeprosess om at det faktisk finnes mennesker der ute som synes at måten jeg lever livet mitt på er så problematisk, at de tar steget og gjennomfører noe slikt.

Noe av det jeg syntes var mest krevende, var at den underliggende frykten som vi hele tiden jobber med å fjerne oss fra, på sett og vis ble bekreftet som reell.

En kikker seg litt mer over skulderen, og tenker ekstra over hvorvidt man opptrer på en måte som kan gjøre en selv til et mål. Den frykten er nok fremmed for mange, og derfor noe som det var spesielt fint å kunne lufte åpent med kollegaer i tiden etterpå. Ofte er det jo sånn at vanskelige opplevelser føles mer overkommelige etter å ha snakket om dem, og det var en viktig nøkkel til veien videre for min del.

Jeg ønsker jo ikke å legge lokk på kjerneelementer av livet mitt.

Kampene som andre ikke ser

Jeg tror det kan være nyttig for flere å få kjennskap til enkelte av de problemstillingene vi som skeive er nødt til å forholde oss til, men som andre kanskje ikke vet at eksisterer overhodet.

Selv om jeg utelukkende sitter med positive erfaringer fra arbeidslivet, har jeg jo opplevd min dose negativ oppmerksomhet i andre sammenhenger. Det kan være så enkelt som at man holder kjæresten sin i hånda på vei gjennom byen. Å leie kan de fleste gjøre uten å tenke seg om, mens det for oss kan innebære møter med ulike former for begredelig oppførsel fra ukjente.

Innimellom fremstår det mer fristende å unngå risikoen. 

Samtidig tenker jeg at det er viktig å stå i det, for å bidra til synlighet og til et tydelig standpunkt om at dette faktisk må være greit i Norge i 2024.

Åpenhet avler åpenhet

Selv om slike overveielser er reelle for skeive, er det viktig for meg å presisere at klimaet i advokatbransjen generelt er noe annet enn klimaet ute i gatene en sen lørdagskveld.

Min erfaring er at vi i stor grad utgjør en gruppe mennesker som evner å resonnere fornuftig rundt ulikheter. Vi vet at kunnskap og dialog er viktig for toleranse og aksept, og nettopp derfor tenker jeg at åpenhet er så viktig.

Hvis jeg kan komme med et råd til de som synes det er skummelt å skulle være åpen om egen legning på jobb, så vil det være å minne seg selv på at disse tankene sjeldent stemmer overens med den virkeligheten man skal ut i.

Husk at advokater flest synes våre liv er like fine og like viktige som alle andres.