– Flere mennesker inn og mer dynamikk vil være positivt for voldgiftsmiljøet, mener Ulrikke Størseth, Ola Ø. Nisja, Bodil Kristine Høstmælingen og Atle J. Skaldebø-Rød.
– For mange menn med grått hår i voldgift
Nå har advokatfirmaene Wikborg Rein og BAHR gått sammen for å kartlegge mangfoldet i det nasjonale voldgiftsmiljøet.
Voldgiftsmiljøet, både internasjonalt og her hjemme, har vært for preget av en relativt ensartet gruppe, mener Wikborg Rein-partner og leder av firmaets tvisteavdeling, Ola Ø. Nisja: Menn med grått hår over en viss alder. Ofte også med lik faglig bakgrunn.
Ifølge han kan oppnevnelser fra det han kaller «pale, male and stale»-gruppen gjøre at man går glipp av talenter, i tillegg til at manglende mangfold kan svekke kvaliteten på beslutningene.
– Produktet voldgift blir ikke like bra som det kan være. Ikke fordi eldre menn ikke er skikket til å avgjøre saker. Men med større mangfold kan man få bedre avgjørelser, og en bedre og mer moderne prosess. Forankringen til, og respekten for instituttet og voldgift som tvisteløsning, avhenger av kontinuerlig modernisering, sier han.
Mangfoldsløftet
I voldgift kan partene selv velge dommere. Nisja tror manglende mangfold blant annet kan skyldes at disse oppnevnes på autopilot.
– Man spør etter de samme, og etter hvem som har sittet lengst. I miljøet nå rettes det i tiltagende grad oppmerksomhet mot andre kandidater enn bare de tradisjonelle, og som regel veldig gode, som alltid har sittet som voldgiftsdommere. Man bør ta en diskusjon med team, klient og gjerne også motparten ved felles oppnevning og spørre: Er det noen vi ikke har tenkt på? Rett og slett forsøke å tenke litt nytt. Dette er en øvelse flere burde gjøre, mener han.
Som følge av dårlig kjønnsbalanse i det internasjonale voldgiftsmiljøet, ble det i 2015 opprettet et såkalt arbitration pledge – et løfte hvor man forplikter seg til å arbeide for økt likestilling. Blant de over 4520 som har signert i skrivende stund, finner vi Oslo handelskammers voldgiftsinstitutt (OCC), Wikborg Rein og BAHR.
Bevisstgjøring og åpenhet er det enkle, men også vanskelige, svaret for å løse mangfoldsutfordringene, ifølge Nisja. Derfor har også Wikborg Rein gått sammen med advokatfirmaet BAHR for å kartlegge nettopp mangfold i voldgift.
– Når man begynner å tenke litt utenfor boksen, får man en større «pool» av dommere. Utvider man horisonten litt og gir flere erfaring, vil det bare være et gode for instituttet.
– Alle burde svare
I voldgiftsundersøkelsen samarbeider Nisja med sin kollega Ulrikke Størseth og BAHR-advokatene Atle J. Skaldebø-Rød og Bodil Kristine Høstmælingen.
Man trenger ikke å sette av mer enn noen få minutter for å svare på spørsmålene som har blitt sendt ut til aktørene i voldgiftsmiljøet. For ikke å gape for stort, har de fire valgt å konsentrere kartleggingen rundt kjønn- og aldersmangfold, særlig blant voldgiftdommere, til å starte med.
– Vår hypotese er at det er en klar overrepresentasjon av gamle, grå gubber, og at det ikke er så stort fokus på mangfold som man skulle ønske. Uten at det er til forkleinelse for de litt eldre, dyktige, herrene. Hypotesen er basert på det vi selv har sett og erfart, og selvsagt samtaler med kolleger i miljøet, sier Høstmælingen.
– Alle advokater med voldgiftserfaring burde svare på undersøkelsen. Over tid er det en stor fordel for både miljøet og sakene at man har en jevnere og bredere sammensetning av voldgiftsrettene, fortsetter Skaldebø-Rød.
Klientene krever mangfold
Det finsk-svenske advokatfirmaet Roschier slapp nylig en stor rapport om tvisteløsning i Norden. Her svarte 42 prosent av respondentene ja på at mangfold er viktig ved valg av advokatfirma. Samtidig svarte 19 prosent at det også er viktig ved valg av voldgiftsdommer.
– Klientsiden er tydelig på at man ønsker mer mangfold i vår industri. Denne undersøkelsen viser det særlig ved innkjøp av advokattjenester, men også når det gjelder oppnevnelse av dommere. Dette er noe klientene ønsker at vi skal være bevisste på, sier Nisja.
– Vi kjører gjerne flere undersøkelser etter hvert om mangfold i bredere forstand. Dette er en begynnelse, legger Skaldebø-Rød til.
– Jeg tror at tvisteløsning generelt har godt av et bredere spekter av profiler. Både for de som kommer nedenfra, men også av hensyn til dem som jobber i miljøet og sakene vi arbeider med. Har man femti like hoder fra så å si det samme miljøet, er sjansen også stor for at de tenker ganske likt, sier Høstmælingen.
– Økt mangfold blant dommere vil øke kvaliteten på prosessen og dermed gagne klienten. Det vi ønsker å rette oppmerksomhet mot, er en del av en trend som vi også har sett internasjonalt, sier Ulrikke Størseth, som har betydelig erfaring med institusjonell internasjonal voldgift.
