- Må ha evne til å løfte mangfoldige kandidater inn i partnerskapet

Ifølge Karnov-undersøkelsen «Fremtidens jurist» er kundens makt en viktig pådriver for mangfold. Rapporten er bygget på en undersøkelse gjennomført blant 3213 skandinaviske jurister i fjor, og over halvparten av respondentene mener press fra klientene vil tvinge justissektoren i en mer mangfoldig retning.

Både Hilde Alexandra Grønland Kuburic, senior legal counsel i Equinor, og Ingvild Dønnem Søyseth, Head of Business Banking Legal Norway i Nordea, er enig.

– Det er først og fremst advokatbransjen som har ansvaret, men man har definitivt et ansvar som innkjøper også. Det handler om hvilke verdier man vil assosieres med og det samfunnsansvaret man har, sier Søyseth.

– Vi ønsker den beste kompetansen og å få de beste rådene. Verden er kompleks, vi opererer på tvers av ulike jurisdiksjoner og vi har behov for team som forstår den kompleksiteten.

– Nettopp, fortsetter Kuburic.

– Og så handler det om å være fremtidsrettet og konkurransedyktig.

Mangfold i rammeavtaler

Det virker til at de fleste advokatfirmaer har vært gjennom en reise på dette, mener Equinor-advokaten, og viser til da både DNB og Equnior begynte å stille kjønnskrav til advokatfirmaene tilbake i 2019.

– Det at vi var tydelige på hva vi mente om dette, tror jeg hadde effekt og fikk dette for alvor inn som et reelt samtaleemne på partnernivå. Før var det nok mest gode intensjoner.

LES OGSÅ: 

Mangfold i advokatbransjen:
– Det kan ligge en utfordring i den tradisjonelle partnerstrukturen

Nå er mangfoldsfokuset bredere, forteller de to, og både mangfold og inkludering har blitt en fast del av prosessene knyttet til rammeavtaler, som vektes sammen med kompetanse og kommersielle forhold.

– Vi ønsker å få en forståelse av om firmaene mener alvor med sitt mangfoldsarbeid og hvilke resultater de har å vise til, eksempelvis hvilken evne de har til å løfte opp mangfoldige kandidater i partnerskapet, sier Kuburic.

Kultur og forventninger

Både Søyseth og Kuburic mener det hele koker ned til bevisstgjøring på alle nivåer.

– Vi har en tendens til å ringe de samme og velge veldig trygt i den fortløpende dialogen. Teamene vi har rammeavtaler med består av kompetente mennesker, og vi kan nok bli mer kreative i oppfølgingen av disse. Vi trenger ikke ringe typisk den samme mannlige partneren hele tiden. 

– En annen ting er dynamikken i møterommet; ser man på alle som er der? Hvem vil man høre meningene til, og hvem blir bedt om å ordne kaffe, eksemplifiserer Søyseth.

LES OGSÅ: 

Thommessen vil nå ut til unge med flerkulturell bakgrunn

Det handler også om kultur og forventninger.

– Legger man møter til klokken 17 er ikke det spesielt inkluderende. Sender man e-post fredag ettermiddag, bør man presisere at man ikke trenger svar før over helgen dersom det ikke haster. Vi kan bli flinkere på forventningsavklaring, særlig tidsmessig, for mange advokatfirmaer har jo som et suksesskriterium å levere raskest, sier Kuburic.

Etterspør fastpris

Kuburic mener det er nødvendig med debatt om forretningsmodell.

– Jeg er ikke sikker på at vi som klienter er tjent med at det utelukkende opereres med timepris. Særlig nå i lys av ny teknologi. Det er fornuftig å utforske fastpris i større grad, og her har vi mye å gå på selv også, sier hun.

Søyseth erfarer at mange advokatfirmaer er litt umodne i møte med fastpris.

– Det trenger ikke være enten eller, og både vi og advokatfirmaene kan nok bli mer kreative. Eksempelvis ved å dele opp et oppdrag, med fastpris på enkelte sekvenser og timepris på resten. Det kan gjøre arbeidet mer forutsigbart, i tillegg til at man ikke bare premierer dem som får inn flest timer.