Mangfold – bedre beslutninger, og mer fornøyde ansatte

Mannsdominert og blendahvit. Slik har advokatbransjen historisk sett ofte blitt beskrevet.

– Jeg tror fremdeles det foregår en gigantisk «kvotering» av hvite menn. Etternavn, kroppsfasong, klassebakgrunn eller medlemskap i roklubben har betydning. Advokatbransjen må erkjenne dette, sa UiO-professor Kristin Bergtora Sandvik til Advokatbladet senest sist sommer.

Nå får mangfold stadig større oppmerksomhet. Advokatforeningen har nylig omdøpt Kvinneutvalget til Mangfoldsutvalget, flere advokat-podkaster, som «Null Bull§hit» og «Inkludert», diskuterer mangfold som tema. Wikborg Rein har egen mentorordning for minoritetstalenter, og Wiersholm har vunnet pris for konkrete mangfoldsmål og -resultater – for å nevne noen eksempler.

– Mangfold i advokatbransjen er verdiskapende, og den trenger flere med minoritetsbakgrunn. Dette skaper de beste advokatteamene, skrev Wikborg Rein-advokatene Lena Sæter og Kjersti Borgen i Dagens Næringsliv for litt siden.

Styrker virksomheten

Forskning tyder også på at mangfold lønner seg. McKinsey-rapporten «Diversity matters» fra 2015 konkluderer med at bedrifter med kjønnsbalanse yter femten prosent bedre enn andre. Har de samme bedriftene godt etnisk og kulturelt mangfold, yter de ytterligere 35 prosent bedre. Tre år senere kom oppfølgingsrapporten som viste at virksomheter som scorer på mangfold i vid forstand, også høster finansielle frukter.

Ifølge McKinsey betyr mangfold mer innovasjon og bedre beslutningsgrunnlag, problemløsning, rekruttering, kommunikasjon med klienter og ikke minst – mer fornøyde ansatte.

Den anerkjente kanadiske tenke-tanken Center for International Governance Innovation fant i 2017 at firmaer som øker andelen medarbeidere med innvandrerbakgrunn med én prosent, i snitt øker inntektene med 2,4 prosent og produktiviteten med 0,5 prosent. Samtidig viser en dansk rapport utgitt av ISS Danmark fra 2019 at virksomheter med mangfold i ledelsen i snitt tjener 12,6 prosent mer enn virksomheter uten mangfold i ledelsen.

Men hva er egentlig status for mangfold i advokatbransjen? Utfordringen er at det finnes få tall som forteller noe om dette.

Mangfoldig mangfold

Ofte blir mangfold begrenset til kvinner og menn, eller kjønn og hudfarge, men det kan også gjenspeile seg i alder, etnisk bakgrunn, seksuell legning, kjønnsuttrykk- og identitet, erfaring og kompetanse, religion, livssyn, verdier og holdninger, funksjonsevne, utseende og personlighet.

Mangfoldsutvalget mener mangfold betyr at alle skal få rom til å være seg selv med hele seg. Like muligheter og vilkår uavhengig av ulikheter.

SLIK SKAL MANGFOLD I ADVOKATBRANSJEN KARTLEGGES:

Hvor mangfoldig er egentlig advokatbransjen? Det skal et nytt samarbeid gi svar på

Da jusstudenten Kimiya Sajjadi gjestet podkasten «Null Bull§hit» sa hun blant annet at advokatbransjen mangler mangfoldige forbilder, og at ledelsene trenger større mangfoldsforståelse.

Men hvor langt skal man gå for å tilfredsstille den enkelte i mangfoldets navn?

– Utgangspunktet må være at man driver en sunn og god virksomhet med fortjeneste, hvor man yter best mulig advokattjenester, men vi mener at man ikke gjør det hvis man ikke har mangfold. Spørsmålet er egentlig ikke relevant nå, fordi vi står helt i andre enden med fravær av mangfold. Mangfoldet må styrkes før dette eventuelt blir en aktuell problemstilling, mener Mangfoldsutvalgets leder, Tina Storsletten Nordstrøm.

Alkohol: Parentesadferd

Et tilbakevendende tema i mangfoldsdiskusjonen, er alkohol. Inkluderende for enkelte, ekskluderende for andre. Er firmafestkulturen et problem for mangfoldig rekruttering? Og hva skjer om vi fjerner alkoholen?

– I norsk drikkekultur bruker vi alkohol som et sosialt smøremiddel og som avreagering. Det får stive og ukomfortable nordmenn til å le mer, prate mer og ta mer kontakt. Derfor er vi også veldig opptatt av å drikke når vi først gjør det. Vår rusadferd er hva vi kaller «parentesadferd» hvor det vi sier og gjør ikke teller like mye som når vi er edru, sier professor Fanny Duckert, som er spesialist i klinisk psykologi og ekspert på alkohol.

– Alkoholen blir en viktig forløser. Samtidig som det nesten blir avvikende eller truende hvis man ikke drikker. Da deler man ikke de samme kodene, og man blir den som opprettholder sitt klare, kritiske blikk. Den norske kulturen krever da også at man må forklare seg.

Duckert har liten tro på at det er lurt å eliminere alkohol fra det norske arbeidslivet.

– Man så et eksempel på det da man forsøkte å stenge polet i koronatiden. Jeg tror ikke løsningen ligger i å fjerne det, men heller at man må gjøre noe med andre elementer. Moderasjon for eksempel, og større tilbud av alkoholfrie varianter slik at det blir like lett å drikke med og uten alkohol. Vi kan bli flinkere til å inkludere og legge terskelen lavere for alkoholfrie prosjekter, og sørge for at alkoholen ikke opphøyes til å bli en veldig dominerende del av samspillet.