– Mye dyrere å ta en sak til retten, enn å bruke oss

Det sier lederen i utvalget, Wiersholm-partner Hans Erik Johnsen og nestleder, dommer Helen Engebrigtsen i Oslo tingrett.

– Utvalget ble opprettet i 1970 av flere organisasjoner for å oppnå en rask, effektiv og rimelig tvisteløsningsordning mellom næringsdrivende for tvister etter markedsføringsloven. Det er sammensatt av jurister og av fagfolk som er eksperter på markedsføring. Dette har noen åpenbare fordeler, sier utvalgsleder Johnsen.

– I utvalget bringer man inn den fagkompetansen som ellers kanskje mangler i en domstol. Denne kompetansen reflekteres i avgjørelsene.

Næringslivets konkurranseutvalg (NKU) behandler alle tvister etter markedsføringsloven kapittel 6, men typisk er dette etterligninger, villedende markedsføring og atferd i strid med god forretningsskikk.

All saksbehandling er skriftlig, men utvalgsmedlemmene møtes fysisk for å avgjøre sakene. Dersom det er snakk om etterligninger, ønsker man at fysiske produkter sendes inn.

– Vi har for eksempel vurdert kniver, stiger, barkrakker og 17. mai-paraplyer. Å vurdere gjenstandene fysisk er veldig viktig, da får man gjerne et helt annet inntrykk enn om man bare ser produktene på bilder, sier Johnsen.

Ingen tvangskraft

NKUs uttalelser har ingen tvangskraft, men det er veldig sjeldent at de ikke følges, opplyser Engebrigtsen.

– Utvalget gir en faglig vurdering av skjønnsspørsmålet som du ellers ville ha måttet gå i retten for å få. Å teste saken i NKU før saken eventuelt bringes inn for domstolen, er både raskt, billig, trygt og effektivt.

At saker som har vært behandlet i NKU havner i retten, skjer likevel sjelden.

– Men det kan jo være en del av taktikken å få et stridsspørsmål vurdert av utvalget. Om man har en uttalelse fra NKU som sier at markedsføringsloven er krenket, vil domstolen i de fleste tilfeller tillegge uttalelsen vekt, sier Johnsen.

De fleste som bringer saker inn for NKU, innretter seg etter utvalgets resultat. Men ikke alle.

– Bank Norwegian er det mest kjente unntaket som bekrefter regelen. De ble i 2017 felt i NKU for å ha kjøpt firmanavnene til tre konkurrerende banker som søkeord på Google, men aksepterte ikke utvalgets uttalelse, og tok saken til domstolen. Høyesterett kom til at dette ikke var i strid med markedsføringsloven § 25.

– Høyesterett uttalte at domstolen ikke følte seg bundet av NKUs vurderinger, og det må vi bare tåle, sier Johnsen og Engebrigtsen.

Åtte til tolv saker årlig

De siste årene har utvalget behandlet et sted mellom åtte og tolv saker i året.

– Men i år er saksinngangen litt liten, det kan hende fordi folk har glemt oss, sier Ingebrigtsen.

Hittil i år har utvalget bare behandlet tre saker, men tre nye saker er nylig kommet inn.

De to tror ikke det lave antallet saker skyldes at det er færre tvister etter markedsføringsloven.

– I en tid der det er mye fokus på høye saksomkostninger i domstolen, så vil vi slå et slag for å bruke NKU. Det er vesentlig dyrere å ta en sak til retten enn å bruke oss.

For medlemsbedrifter i de fire eier-organisasjonene koster det 25.000 kroner å bringe en sak inn for NKU, for andre er prisen 30.000 kroner.

Utvalgets avgjørelser kan leses på deres egne nettsider, på Universitetsforlagets nettsider og på Lovdata.