Marthinussen ut mot eget universitet:
- Professorene kan dette best

Trond Mohn Stiftelse er landets sterkeste økonomiske forskningsstiftelse, med en egenkapital på om lag 2,9 milliarder kroner. Over de siste tjue årene har over 1,7 milliarder kroner av midlene blitt utdelt til bergensbasert forskning. I fjor fikk UiB utbetalt 72 millioner kroner fra stiftelsen.

Høsten 2022 tok Trond Mohn selv initiativ til en vedtektsendring som skulle åpne for at stiftelsen kunne støtte forskningsprosjekter også utenfor Bergen, blant annet ved Universitet i Tromsø.

Endringen vil kunne gi  svært ugunstige økonomiske utslag for UiB. Rektor Margareth Hagen, som søndag trakk seg ut av stiftelsesstyret, forsøkte derfor å avverge tap av betydelige forskningsmidler. 

- Hagen var usikker på de juridiske rammene

Selv opplevde hun vedtektsendringene som juridisk komplekse, og hun bestemte seg derfor, i samråd med UiB, for å hyre inn ekstern advokatbistand.

- Hagen var usikker på de juridiske rammene for forslaget til vedtektsendringene. Hun rådførte seg derfor med daværende universitetsdirektør Robert Rastad om hvilken juridisk bistand hun kunne få i rollen som styremedlem i stiftelsen, sier universitetsdirektør ved UiB, Tore Tungodden.

Rastads vurdering var, ifølge Tungodden, at Hagen som styremedlem ikke kunne søke juridiske råd internt ved UiB. Dette fordi Hagen, som rektor ved UiB, ville havne i en «habilitetskonflikt» som styremedlem, dersom hun søkte interne råd ved universitetet. 

- Tidligere universitetsdirektør fant derfor at Margareth Hagen kunne få dekket kostnader fra et uavhengig advokatfirma i forbindelse med den aktuelle saken, sier Tungodden.

I sum utgjør disse kostnadene for 373.000 kroner for 2022 og 2023.  Regningen fra Hagens advokat var det UiB som betalte. Advokat Per Chr. Eriksen i Simonsen Vogt Wiig står oppført som saksansvarlig på de to første fakturaene.

- Ikke rart at UiB ønsket en juridisk utredning

Professor ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen, Hans Fredrik Marthinussen, har forståelse for at vedtektsendringene ble ettergått juridisk.

- Det er ikke rart at UiB ønsket en juridisk utredning. Det er snakk om en vesentlig formålsendring i en stiftelse av svært stor betydning for UiB og forskningsaktiviteten her. I verste fall kan endringen bety store tap av forskningsmidler for UiBs vedkommende, sier han.

- I kjernekompetanseområdet til professorene

Det professoren ikke forstår seg på, er hvorfor UiB ikke har fått en intern professor ved juridisk fakultet til å utrede selve vedtektsendringen. 

- Det er veldig rart at et universitet som besitter den absolutte spisskompetansen, som advokatene betaler dyrt for når de selv er usikre, ikke bruker den, men advokater.

- Den type vurdering som UiB trengte her, er i kjernekompetanseområdet til vitenskapelig ansatte, for eksempel Johan Giertsen, på Det juridiske fakultet. Professorene kan dette best, og de er i utgangspunktet best egnet.

- For det andre, og mer underordnet, ville det nok også vært en del billigere, sier professoren. 

- Rører det til

Marhinussen mener at dersom UiB hadde bedt noen på juridisk fakultet om en vurdering, hadde de fått det.

- Vi har rutiner for slikt, og det hadde ikke skapt nevneverdige praktiske problemer. Det har for øvrig vært gjort før i lignende saker, sier han.

-Men universitetet viser til at Hagen som styremedlem ikke kunne søke juridiske råd internt ved UiB på grunn av «habilitetsgrunner»?

- Her rører de det til med å snakke om inhabilitet og at Hagen sitter i styret i forskningsstiftelsen som «privatperson».

- Man sitter alltid i styrer som privatperson. Styreverv innebærer så godt som alltid en personlig forpliktelse til å ivareta den enhetens interesse som man sitter i styret til, sier Marthinussen.

- Men Hagen er oppnevnt av UiB, på bakgrunn av at universitetet har sterke interesser i stiftelsen. Hagen måtte, som styremedlem, ivareta stiftelsens interesser. Men det er ikke et habilitetsproblem at hun får bistand av UiB for å vurdere om en vedtektsendring er lovlig eller ikke, fortsetter han. 

Marthinussen har støtte for sitt syn. Både professor emeritus ved UiB, Jan Fridtjof Bernt, og professor Eivind Smith ved UiO, har uttalt kritikk mot administrasjonen ved UiB for ikke å ha løst de juridiske spørsmålene internt. 

- Sånt som kan skje

Marthinussen påpeker samtidig at den oppståtte situasjonen hører inn under kategorien «sånt som kan skje».

- Jeg legger også til at det neppe er slik at en vurdering fra en professor ved UiB under alle omstendigheter kan erstatte absolutt all rådgivning fra advokat. Som sagt er dette er en kompleks sak med store økonomiske konsekvenser for UiB. Da vil det kunne være elementer som tilsier behov for alternativ juridisk rådgivning, sier han.

Påventer Kunnskapsdepartementets vurdering

Universitetsdirektør Tungodden ønsker ikke å kommentere Marthinussens uttalelser, utover henvisningen til tidligere universitetsdirektørs forståelse om at Hagen som styremedlem ikke kunne søke juridiske råd internt ved UiB.

Kunnskapsdepartementet har i kjølvannet av medieomtalen bedt UiB om en skriftlig forklaring på pengebruken. Tungodden meddeler at universitetet har sendt et svarbrev til departementet som redegjør for saken, og at UiB nå påventer videre behandling i departementet, før de uttaler seg ytterligere.