Mener mekling bør erstatte faktaundersøkelser i varslingssaker

Det sa advokat Rune Lium på Meklingskonferansen som ble arrangert i Oslo i mars. Han sitter i Advokatforeningens utvalg for sivilprosess og voldgift, og arbeider som advokat for LO i Trondheim.

Han har bred erfaring både som advokat i meklinger og som utenrettslig mekler.

– Jeg opplever at det er i mekling man finner de gode løsningene. Merverdien som skapes i mekling fascinerer meg. Da jeg startet som mekler var jeg opptatt av selv å lete etter muligheter. Men det er når partene selv foreslår løsningene at man har lykkes, sa Lium.

– Mekling forutsetter at alle som er involvert samtykker, og er ikke noe man kan tvinge ned over hodene på folk. Dersom aktørene samtykker, kan man komme raskt i gang, få en direkte dialog, og gi alle som er med mulighet til å ta kontrollen. I mekling er det lov å ha ulike sannheter. Målet er å gjøre alle klokere, og ved dialog forsøke å finne en løsning som ivaretar de involvertes behov, sa Lium.

Lammer arbeidsplasser

Ifølge Lium er det for tiden en kritisk utvikling i varslingssaker, der såkalte faktaundersøkelser, en granskningsmetode, er blitt vanlige (se faktaboks).

– I varslingssaker hentes det ofte inn en advokat eller psykolog for å foreta en såkalt fakta-undersøkelse, der målet er å finne et slags objektivt faktum. Ettersom slike undersøkelser kan ta mange måneder, kan det føre til at arbeidsplasser blir lammet, mente Lium.

I fasen en slik faktaundersøkelse pågår, rettes det ofte et for stort fokus på forholdet som skal undersøkes, og miljøet polariseres, fremholdt han.

– Faktaundersøkelsene er med på å skjerpe konfliktene og grupperingene, gjennom at ansatte blir pålagt å være med. Jeg har sett eksempler på arbeidstagere som i utgangspunktet hadde det fint på jobb, blitt tvunget til å forklare seg, for deretter å bli dratt inn i en konflikt de egentlig ikke var en del av, for så å måtte oppsøke psykologhjelp, sa Lium.

Mekling er en raskere og smidigere konfliktløsningsmetode, mener Lium, men erkjenner at ikke alle saker egner seg for mekling.

– Dette kan gjelde overgrepssaker som ikke er forenlig med at man fortsetter i jobben, eksempelvis. Men i dag er det nærmest slik at varsling innebærer at én må bort – enten varsleren, eller den det varsles på. Ved mekling kan man i stedet finne en løsning på konflikten, og raskt komme seg videre, sier Lium.

Noen utfordringer ser han også med mekling i arbeidsrett.

– Også mekling kan oppleves veldig krevende for de involverte. Selv om man ikke operer med én objektiv sannhet, må man gjerne forholde seg til andres sannhet som er i strid med sin egen. I oppsigelsessaker opplever jeg ofte at det blir unødvendig mye fokus på sluttpakker i meklingene. Og vi skulle gjerne sett mer utenrettslig mekling.

Vil ha retningslinjer

Ifølge advokat Birthe Eriksen haster det med å få utviklet gode retningslinjer for når ulike former for tvisteløsning skal benyttes.

Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) har gitt LO i oppdrag å foreta en studie av bruken av såkalte faktaundersøkelser. Forskningsrapporten skal foreligge i løpet av 2020.

– Uten at jeg vet hva som vil komme ut av rapporten, tror jeg den vil førte til en nødvendig diskusjon om både behovet for klarere faglige og metodiske krav til private granskninger, og om bruken av alternative tvisteløsningsmetoder som mekling, sier advokat Eriksen til Advokatbladet.

Hun er spesialist på varsling, førsteamanuensis II ved BI i Bergen hvor hun blant annet underviser i økonomisk kriminalitet og granskning. I tillegg har hun en doktorgrad om arbeidstakers rett til å varsle om kritikkverdige forhold.

Ifølge Eriksen er det slett ikke alltid det er rett å sette advokater til å granske forhold i arbeidslivet.

– Man setter ikke advokater til å granske en feilslått hjerteoperasjon eller et flyhavari alene. Trenden vi har sett de siste årene med bruk av såkalte «faktaundersøkelser» har vist seg å fort bli svart-hvite prosesser med hvor man enten blir «vinner» eller «taper»,, sier advokaten.

Nye dommer

De siste par årene har det vært flere kritiske medieoppslag om bruken av faktaundersøkelser i arbeidslivet. Advokat Eriksen har markert seg som en kritiker av disse undersøkelsene. Hun mener bruket av begrepet er misvisende.

– Begrepet faktaundersøkelse er bare er et annet navn for private granskninger som benyttes for å undersøke arbeidsmiljøforhold. Det vi ofte ser, er at de som benytter såkalte «faktaundersøkelser» definerer seg litt bort fra Advokatforeningens retningslinjer for private granskninger. Heldigvis er domstolene i ferd med å våkne nå. I den senere tid har det kommet flere rettsavgjørelser som har satt slike faktaundersøkelser til side, og som er tydelige på arbeidsgivere ikke ukritisk kan gjemme seg bak en slik undersøkelse. Arbeidsgiver må foreta selvstendige vurderinger av den rapporten de innhenter, slår Eriksen fast.

I fjor høst ble det arrangert et større seminar om granskninger i regi av Advokatforeningen. I etterkant av seminaret ble det nedsatt et arbeidsutvalg som skal vurdere om det er behov for å gjøre endringer i Advokatforeningens retningslinjer for private granskninger, som er retningslinjene som i dag benyttes i stor grad, også for faktaundersøkelser.

Trenger kompetanse

Eriksen mener det er viktig at Advokatforeningen venter med å presentere sine nye retningslinjer til AFI-rapporten er klar.

– I USA har de mer avanserte systemer for å vurdere hvilken tvisteløsning som egner seg for de ulike sakene. Der foretar de en faglig vurdering av hvilken type sak dette er, og hvilken type tvisteløsning som ansees mest hensiktsmessig. Advokater, revisorer og psykologer som skal granske saksforhold på dette området, må tilbys et normerende og standardisert utdanningsprogram slik at vi får utviklet tjenester på dette området som tilfredsstiller noen felles faglige og metodiske standarder,

Hun legger til at det ligger betydelige økonomiske interesser i det å tilby denne type tjenester.

– Sammen med de store konsekvensene fremveksten av dette markedet har for arbeidslivet, innebærer det et betydelig ansvar for Advokatforeningen til å ta denne utviklingen på største alvor, sier Eriksen.