Konfliktmekling: Den håpløse naboen

«Dette hadde jeg aldri trodd vi skulle få til», fortalte Lisa meg, i etterkant av et meklingsmøte som omhandlet en nabokonflikt. 8 år naboskap. 8 år med konflikter. Tvistepunktene var mange. Hekken. Muren. Trampolinen. Tilgang til garasjen. Og nå også barna, som etter hvert hadde blitt trukket inn i konflikten, og som hadde posisjonert seg sammen med sine foreldre.

Fra å være uenige om saklige problemstillinger, hadde familiene med årene lagt hverandre for hat.

Det fremstod for begge familiene som umulig å bli boende ved siden av hverandre, samtidig som ingen av dem egentlig ønsket å flytte. Barna hadde sine tilknytninger til skole og fritidsordninger, begge familiene hadde tilknytning til nabolaget for øvrig, og på grunn av gjeldende situasjon i boligmarkedet anslo begge familiene at de ville gå med tap dersom de så seg nødt til å flytte.

Når parter står midt i en betent konfliktsituasjon kan det vanskelig å se for seg at man skal komme gjennom på en god måte, at man skal kunne lande løsninger som kan ivareta komplekse hensyn, og som også kan gi gode løsninger for dem man står i konflikt med.

Uten profesjonell bistand kan det også i realiteten være svært vanskelig å få til. Mange kontakter advokater for å få avklart sin rettslige stilling, og veien kan som kjent være kort fra advokatkontoret til domstolen.

Tradisjonell håndtering av konflikter

Domstolsbehandling av konflikter kan noen ganger være både rettssikkerhetsmessig forsvarlig og nødvendig, men likevel ikke alltid tilstrekkelig for å kunne sikre reelle løsninger av de konflikter parter står overfor.

Noen ganger ser man at det å bringe inn en advokat i saker kan eskalere partenes konfliktnivå, og også være til hinder for videre konstruktiv dialog mellom partene.

Lover og regler kan dessuten ikke løse alle sider ved alle konflikter som oppstår, ei heller skreddersy løsninger til det beste for hver enkelt part. I domstolen utpekes det normalt sett en vinner og en taper av konflikten. Gjerne lang tid etter at konflikten oppstod, og med tilhørende høye advokatsalær. Domsresultater er ofte noe parter må akseptere å leve med. Uavklarte konfliktersituasjoner, relasjoner og ubesvarte spørsmål likeså.

LES MER OM MEKLING:

– Meklerne er der, men de får ikke oppdrag

Alternativet mekling

Finnes det alternativer til tradisjonell domstolsbehandling som bedre kan ivareta partenes totale interesser og behov? Utenrettslig mekling har de siste årene seilt opp som et stadig mer kjent og anerkjent alternativ til saksforløp i retten.

Suksesskriterier for at mekling har blitt så populært knytter seg blant annet til rask og konfidensiell saksbehandling, fullstendig kontroll over prosessen, fleksible muligheter for avtalens innhold, og bruk av en nøytral og upartisk tredjeperson som mekler til å veilede partene gjennom sin prosess, uten å opptre som en dommer i saken.

I Norge i dag finnes en rekke utenrettslige meklingstilbud, både i privat og offentlig regi. Advokatforeningen har i samarbeid med Juristenes Utdanningssenter (JUS) til nå utdannet 168 sertifiserte meklere, hvorav de fleste av dem også er advokater. Sertifiserte meklere kan tilby rask og effektiv utenrettslig mekling for private parter, både med og uten følge av egen advokat i meklingsprosessen.

Det finnes også flere offentlige tilbud om mekling, som for eksempel ved konfliktrådet som tilbyr gratis mekling til parter både i strafferettslige- og i sivilrettslige saker.

«En voksen mann som er lei seg for en hekk»

I NRK sin nye podkastserie «Utilgivelig» blir vi kjent med Espen, som i likhet med Lisa har stått i konflikt med sin nabo, og som har tatt kontakt med konfliktrådet for bistand. Espen forteller til konfliktrådsmekleren om hvordan han har blitt berørt av at naboen tok seg inn på eiendommen hans og fjernet hekken som fungerte som et skjold for innsyn mellom eiendommene. «En voksen mann som er lei seg for en hekk», reflekterer Espen. Det skulle man kanskje ikke tro.

Naboers uenigheter om hekker, trær og grenseforhold kan høres tilsynelatende enkle ut å håndtere, men Espen sin historie illustrerer hvordan også mindre konfliktforhold kan berøre hele familier, og kjennes belastende i årevis dersom konfliktene ikke håndteres. Espen sin situasjon er på ingen måte unik, men er et av mange eksempler på hvordan mindre uenigheter kan gjøre sitt brutale inntog i et ellers så fredelig hverdagsliv.

LES MER OM MEKLING:

Oppfordrer meklere til å vise seg frem

Fordeler med mekling

Alle konflikter har parter på hver side. Både partene selv, og partenes familier og omgangskrets berøres ved eksempelvis nedsatt livskvalitet, dårlige selvbilder, manglende følelser av selvstendighet og autonomi, langvarige sykefravær, økonomiske belastninger med videre.

Mekling av konflikter kan muliggjøre at de involverte partene får bearbeide slike forhold ved sin konflikt, at de får gjenopprette relasjoner, få svar på uløste spørsmål, skape forståelse for sitt syn på den aktuelle situasjonen, sikre fortrolighetshensyn, bespare eventuell videre negativ utvikling, og kanskje skape enighet om veien videre.

«Dette hadde jeg aldri trodd vi skulle få til», fortalte Lisa meg i etterkant av dette meklingsmøtet som omhandlet familiens konflikt med naboen. Tydelig lettet, kunne Lisa forlate meklingsrommet denne dagen med en signert avtale som sikret at hennes familie kunne bli boende i barndomshjemmet. Familien slapp å selge boligen med tap, og de hadde også fått snakket med naboen om hvordan de skulle forholde seg til hverandre fremover.

Hvorfor mekles ikke flere konflikter?

I fjor ble det meklet 6480 saker i konfliktrådet, hvorav 90% av meklingsmøtene endte med at partene inngikk en avtale. Andre leverandører av meklingstjenester, som for eksempel Mekle, rapporterer lignende resultater. Fra sakene som faktisk mekles kan vi ta med oss at mekling virker.

Hvorfor mekles ikke flere konflikter? Mekling ved både private og offentlige tilbud om utenrettslig mekling kan gi raske avklaringer for parter i konflikt. Rask konflikthåndtering kan sørge for at konflikter ikke rekker å utvikle seg på ufordelaktige måte. Man bør derfor tidlig vurdere meklingssporet dersom man er part i en konflikt, og man bør eventuelt også velge en advokat som selv ser fordelen ved mekling, og som kan identifisere hvilke muligheter som befinner seg på meklingsbordet.

Advokatenes lovfestede plikt

Både lovgiver, advokater, med flere har en jobb å gjøre for å tilrettelegge for at flere saker løses ved utenrettslig mekling.

Advokatene, de har faktisk en lovfestet plikt til å undersøke om parter kan komme til en felles enighet før sak for domstolen reises, og gjøre et forsøk på dette.

Også i kraft av advokaters etiske ansvar, er det ingen tvil om at advokater bør tilrettelegge for at konflikter kan løses utenfor domstolsapparatet. Advokaters vurdering av om en sak bør løses ved domstolen eller ved meklingsbordet skal skje uten hensyn til egen vinning.

Mulighetsrommet

LES MER OM MEKLING:

- En nøkkel til å få mer mekling er å velge sektorer hvor mekling kan ha stor verdi, og der partene er ressurssterke

Når konflikter får utvikle seg så lenge at de havner i domstolsapparatet, er sannsynligheten stor for at partene har posisjonert seg og at konfliktnivået har blitt for høyt til at partene vil evne å finne frem til felles løsninger. Ressurstapet og de menneskelige omkostningene har da allerede oppstått.

Meklingsalternativet må synliggjøres som den suksessfulle tvisteløsningsmodellen den er, slik at mekling intuitivt inngår i både parter og advokaters repertoar for å møte uenigheter og konflikter.

Hva om flere benyttet seg av mekling som konfliktløsningsmodell? Hvilke verdier ville samfunnet vært spart for? Hvilke menneskelige kostnader ville ha blitt redusert? Og hvilke verdier kunne både privatpersoner og bedrifter gjort tilgjengelige, i fraværet av langvarige konflikter, og fordyrende domstolsprosesser?